Innlesere av lydbøker og blindeskrift tapte andre runde i retten
Fem innlesere tapte i lagmannsretten kampen om faste stillinger ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
TAP: Lagmansretten ga ikke innleserne Myra Portice (f.v.), Marit Christensen, Geir Morstad og Lindis Hallan ved Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek medhold.
Ole Palmstrøm
anne.siri.rena@lomedia.no
Innleserne fikk fullt medhold i tingretten om kravet om faste ansettelser ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotekt (NLB). Staten, ved Kulturdepartementet, anket saken videre til Borgarting lagmannsrett. Der ble det tap.
– Nå skal vi gå gjennom dommen og gjøre opp status. Så får vi se om det blir en videre anke, sier LO-advokat Katrine Rygh Monsen.
Advokat og klienter, medlemmer av Norsk Tjenestemannslag, holder et møte fredag ettermiddag.
Les også: Innleserne klare for ny runde i retten
Vektlegger seieren
Monsen er skuffet over at resultatet ble snudd fra full seier til fullt tap for de fem som først hadde fått tilkjent faste stillinger i ulike stilingsbrøker. Hun ønsker likevel å legge vekt på seieren i Oslo tingrett.
– I og med at sju innlesere fikk fast jobb i forrige runde, med tilbakevirkende kraft til 2005, har vi også vunnet. Vi skulle selvsagt hatt positivt resultat denne gangen også, men samtidig må vi stikke fingeren i jorda, sier Monsen.
Hun sier det alltid er en risiko for tap ved å gå til rettssak.
– Handler om prinsipper
Geir Morstad, en av innleserne, sier i en sms at han ikke mener så mye om en eventuell anke ennå. Marit Christensen uttaler til VG at hun ikke vil mene særlig mye om en anke, men presiserer at dette handler om prinsipper og ikke om «Moskva-Marit som er overkjørt av lagmannsretten».
Ankefristen er i oktober.
Dette er saken:
Innleserne ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har i lengre tid jobbet for å få ordnede arbeidsforhold.
De hadde i mange år jobba uten kontrakt, og dermed ingen rett til sykepenger, forsikring, stillingsvern og pensjon.
Arbeidsgiver og eieren, Kulturdepartementet, har stått fast på at de ikke er å anse som arbeidstagere, men oppdragstagere. Det gir ikke de samme rettighetene.
I 2013 gikk innleserne til boikott av NLB, med krav om opprydning i arbeidsforholda. Det endte med at det ble ansatt fast til sammen 4,8 årsverk.
12 av innleserne var fremdeles ikke fornøyd med kontraktsforholdene, og gikk til sak mot Kulturdepartementet. I juni vant de fram.
Staten anket dommen inn for lagmannsretten, og fikk fullt medhold.
En eventuell videre anke fra LO er ikke bestemt.
Flere saker
Dette er saken:
Innleserne ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har i lengre tid jobbet for å få ordnede arbeidsforhold.
De hadde i mange år jobba uten kontrakt, og dermed ingen rett til sykepenger, forsikring, stillingsvern og pensjon.
Arbeidsgiver og eieren, Kulturdepartementet, har stått fast på at de ikke er å anse som arbeidstagere, men oppdragstagere. Det gir ikke de samme rettighetene.
I 2013 gikk innleserne til boikott av NLB, med krav om opprydning i arbeidsforholda. Det endte med at det ble ansatt fast til sammen 4,8 årsverk.
12 av innleserne var fremdeles ikke fornøyd med kontraktsforholdene, og gikk til sak mot Kulturdepartementet. I juni vant de fram.
Staten anket dommen inn for lagmannsretten, og fikk fullt medhold.
En eventuell videre anke fra LO er ikke bestemt.
