ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Arbeidsledigheten i Hellas er på 25 prosent, den høyeste i EU. Ungdomsledigheten er på bortimot 52 prosent.

Nå må flest mulig ut i jobb, for å få landet på økonomisk fote igjen. Og ikke minst må høyt utdannede grekere – de som representerer den såkalte hjerneflukten – komme tilbake for å bidra, mener Aliki Mouriki ved Nasjonalt senter for samfunnsforskning i Athen.

Hele folket i arbeid

– Hellas har et stort potensial. Landet har naturressurser og turisme. Og ikke minst har vi en sterk kapital i form av menneskelige ressurser og kunnskap, sier sosiologen.

Mer enn 200 000 grekere har forlatt Hellas for å søke jobb ute, og disse er nå fordelt på 50 ulike land.

– Utfordringen blir å få dem tilbake. De kan tilføre nytenkning som den greske økonomien behøver sårt, især privat sektor. Hvis dette er mulig, kan landets ansikt virkelig endres, mener Mouriki.

Gresk økonomi har krympet med 27 prosent siden 2008.

Knalltøff vei videre

En drøy uke har gått siden flertallet av grekerne igjen valgte venstrepartiet Syriza. Nå danner Syriza regjering med det konservative populistpartiet Uavhengige grekere.

Aliki Mouriki omtaler den nye koalisjonen som "sjokkerende", men at ingenting egentlig overrasker mer. Hun mener tiden framover uansett vil bli tøff.

Grekerne sa i en folkeavstemning i sommer nei til nye innstramminger fra långiverne i den såkalte troikaen, EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), men har likevel måttet godta mange av kravene for å få nye lån.

Reformene som den treårige avtalen krever, betyr blant annet store velferds-, lønns- og pensjonskutt for vanlige folk.

Svak helsetilstand

Helse- og utdanningssektoren lider særlig under den pågående krisen. Tuberkulose har økt i omfang, folk er mer deprimerte og selvmordsraten har gått opp, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Etter ett år som arbeidsledig, frafaller retten til offentlig helseforsikring, noe som nå omfatter vel 18 prosent av befolkningen. Myndighetene deler ut "helse-kuponger" til vanskeligstilte grupper, men dette er ikke nok for å dekke alles behov.

Med krisen har likevel noe nytt blomstret i Hellas – nemlig frivillighetsarbeidet.

Takket være frivilligheten

Gratis helseklinikker, fri rettshjelp, folkekjøkken, innsamling og utdeling av mat og klær, direkte handel uten fordyrende mellomledd. Dette er bare noen av tiltakene som organiseres på grasrotplan. Flere mener dette er starten på noe nytt, der folk virkelig tar ansvar for sin egen og hverandres situasjon.

– Frivillig sektor gir uerstattelige bidrag, og viser også hvor svak velferdsstaten har blitt, kommenterer sosiolog Mouriki.

Hun sier velferdsstaten heller ikke var bærekraftig før krisen, men urettferdig og ineffektiv, og lurer selv på om den vil overleve nå.

– I flere tiår fikk noen grupper i samfunnet tildelt store privilegier, for eksempel lav pensjonsalder og altfor høye pensjoner. Dette har rammet de sårbare gruppene, som fortsatt ikke er garantert verken minstelønn eller et sosialt sikkerhetsnett, fortsetter Mouriki.

Har det bedre i EU

– Hvordan er Hellas om ti år?

– Det er vanskelig å se for seg landet om ti dager, og du spør om ti år? Aliki Mouriki ler over telefonen fra Athen.

Hun mener både en del av lånekravene fra "troikaen" er for strenge, og at tiden for å innfri kravene er for kort. Å forlate EU ville likevel vært en katastrofe, mener hun. Nå setter hun sin lit til økt sysselsetting, retur av kloke hoder, økning i utenlands investering i landet og økning i eksport – sistnevnte var også lav før krisen inntraff, sier Mouriki.

Redaksjonen har vært i Hellas. Les en større reportasje fra Athen i oktobernummeret av LO Stat-bladene.