Line Scheistrøen

SSB-rapporten ”Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold” har sett på sammenhengen mellom mobilitet til og fra lavinntektsgruppen og hva som skal til for å komme seg inn og ut av denne gruppen. I rapporten sammenlignes tall i treårsperiodene 1997-99 og 2000-02.

Få fattige

Det slås fast at mange har vært blakke, men få kan karakteriseres som fattige i Norge.

- Ut fra EU sin lavinntektsgrense var om lag 11 prosent av befolkningen i lavinntektsgruppen i 2002. Dette tallet har endret seg lite de siste årene. Det er imidlertid langt flere som ”minst en gang” har hatt en inntekt under lavinntektsgrensen, skriver Jon Epland ved SSB i rapporten.

Kortvarig fattigdom

Tallene viser at for hele seksårsperioden 1997-2002 gjelder dette for så mange som 22 prosent av befolkningen. For de fleste ble imidlertid oppholdet i denne gruppen kortvarig. I samme seksårsperiode var det mindre enn 4 prosent som var under den årlige lavinntektsgrensen ”hele tiden”.

Enslige eldre

Blant dem som har problemer med raskt å klatre ut av lavinntektsgruppen, er det en overvekt av enslige med og uten barn. Enslige eldre utgjør en klart større andel av de som har kronisk lave inntekter, enn de med kortvarig lavinntekt.

Av de klareste ”veiene til fattigdom” er voksne barn som flytter hjemmefra for å bo alene, mens "veien ut av fattigdom" går hovedsakelig gjennom økt tilknytning til arbeidsmarkedet.

Familiestruktur

Rapporten forteller at det kan se ut som om endringer i familiestruktur og tallet på yrkestilknyttede i husholdningen har størst betydning, større enn f.eks eventuelle lønnsøkinger i perioden eller om noen blir arbeidsledig eller får jobb.