Han møter oss med et lunt smil og et varmt håndtrykk, men med et fast blikk. "Gracias", sier han, og vi kan se at mannen i den hvite ikke veldig "prestelike" t-skjorta virkelig mener det. Men han er virkelig prest, i tillegg til å være skribent og menneskerettighetsforkjemper.

Det er februar 2014, vi er i Copán i Honduras, på grensen til Guatemala. Et idyllisk feriested i fjellene i et verdensarvområde fjernt fra volden, drapene og undertrykkelsen vi har hørt så mye om gjennom et fem dagers opphold i det mellomamerikanske landet. Her forsøker Norsk Folkehjelp å støtte flere folkelige bevegelser som kjemper mot et regime som har gjort vanlige folks hverdag svært vanskelig.

Padre Melo, eller Ismael Moreno som er hans borgerlige navn, er en liten mann av vekst, men forteller med stor tyngde og overbevisning om kampen han og hans medarbeidere fører for demokratisering og rettferdig fordeling i ett land der rettferdighet nærmest er et fremmedord. Han gjør ikke noe forsøk på å dekke over virkeligheten. Det er en kamp som ikke foregår uten trusler om vold og i verste fall død. Honduras er et av verdens mest voldelige land. Narkotikakarteller, bander og væpnede grupper utgjør en dødelig trussel for millioner av mennesker.

Tildelingen av Raftoprisen for 2015 er en anerkjennelse av en kamp vi ikke hører mye om i media. Mellom-Amerika er de siste årene blitt et stadig farligere sted for innbyggerne. Narkotikakrigen i Mexico er internasjonalt kjent, men sett i forhold til folketallet er drapsratene høyere i de mindre landene lenger sør. Også i Honduras er narkotikakartellene svært aktive. I tillegg er Honduras en korrupt militærstat. I 2009 ble de demokratisk valgte myndighetene styrtet i et militærkupp. Etter det har situasjonen i landet utviklet seg til en humanitær krise. Drapsraten er nå høyest i verden blant land som ikke er i krig, med hele 82 drap per 100.000 innbygger, ifølge de nyeste FN-tallene. Til sammenligning er den høyeste drapsraten i Europa i Russland, med 11 drepte per 100.000. I Norge er den 0,6.

Den farlige kombinasjonen av narkotika, gjenger, våpen og straffefrihet har ført til ekstrem vold.

Menneskerettighetsforkjempere i Honduras betaler en blodig pris i kampen for demokrati og rettferdighet. Og nettopp her er det at en fredelig jesuittprest har tatt opp kampen for rettferdighet og demokrati - mot overmakten.

Den føres blant annet gjennom radiostasjonen Radio Progreso. 11. april i fjor ble Carlos Mejia, ansatt i radiostasjonen, myrdet i sitt hjem i byen Progreso nord i Honduras etter å ha mottatt en rekke alvorlige trusler. Han ble et nytt offer i en lang rekke med journalister, advokater og aktivister som har måttet bøte med livet siden kuppet i 2009.

EL & IT Forbundet støtter Norsk Folkehjelps arbeid i Honduras, som blant annet innebærer økonomisk støtte til ERIC og Radio Progreso. Vanlig bistand kan ofte virke anonymt og upersonlig. En pengesum uten noe mer. Det at Norsk Folkehjelp jobber direkte med organisasjonene og lar først og fremst dem definere behovene er noe ganske annet.

Besøket fra det kalde fredelige landet i nord beveger Padre Melo og mange som er stede denne vakre februardagen. Gjestene fra nord tas i mot med åpne armer overalt. Det at de representerer norsk fagbevegelse er særlig velkomment.

"Dere må hilse tilbake til Norge og si at det at denne støtten kommer fra vanlige arbeidere er spesielt viktig for oss", sier Padre Melo til slutt.

En støtte fra folk til folk, ikke fra en upersonlig myndighet til en annen.

Når Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner etterhvert skal evaluere sine prosjekter, bør Padre Melos ord lyttes til.