RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Høy arbeidsledighet, en svak økonomi, økende ulikheter og et stort antall flyktninger som banker på Europas dører. Det er bakteppet når europeisk fagbevegelse samles til kongress denne uka. Selv om antallet ledige er på vei ned, er det fortsatt 23 millioner europeere som i dag står uten jobb, og mange av jobbene som skapes er midlertidige eller deltidsstillinger, og ofte dårlig betalt.

– Årets kongress skal være med på å vedta politikk som skal føre Europa ut av grøften den havnet i under finanskrisen, sier LO-leder Gerd Kristiansen til LO-Aktuelt.

I dag reiser hun og seks andre delegater for å representere LO og LO-forbund på kongressen.

Ny økonomisk politikk

Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) holder kongress hvert fjerde år, og det er ventet at årets kongress vil være preget både av den økonomiske situasjonen i Europa, flyktningkrisen og klimatoppmøtet som skal avholdes i begynnelsen av desember – også det i Paris.

På kongressen skal det vedtas et nytt manifest – en politisk erklæring som har fått tittelen «Kvalitetsjobber, arbeidstakerrettigheter og rettferdig fordeling». Arbeidsledigheten er fortsatt høy i mange europeiske land, og i utkastet til det politiske manifestet ligger et krav om at innstrammingspolitikken som har vært ført i EU de senere årene, må opphøre og erstattes av nye investeringer og økte lønninger. EFS foreslår blant annet å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet til investeringer. Videre stiller organisasjonen krav om at reallønna må økes for å få fart på forbruket.

– Kongressen er en viktig arena for å spikre veien videre i et Europa som trenger en sterkere sosial dimensjon. Europeisk fagbevegelse er den sterkeste og tydeligste stemmen for et mer sosialt Europa, sier Kristiansen og minner om at fremgang og vekst i Europa er viktig også for norske virksomheter.

– Det er Europa vi handler mest med, påpeker hun.

Strid om minstelønn

Et av stridstemaene som er ventet å dukke opp på kongressen, er spørsmålet om en europeisk minstelønnsordning. I dag er det bare seks av EUs medlemsland som ikke har noen nasjonal minstelønn, og den italienske landsorganisasjonen CGIL er blant dem som har tatt til orde for en europeisk minstelønnsordning basert på felles standarder. De nordiske landene har imidlertid vært tydelige motstandere av nasjonale minstelønnssatser. De frykter en lovbestemt minstelønn vil presse lønningene nedover, ikke bidra til å trekke dem oppover.

– En lovfestet minstelønn i Europa ville brutt med lønnsdannelsen i den nordiske modellen, forklarer LO-lederen.

I utkastet til handlingsprogram er det tatt hensyn til de nordiske landenes synspunkter. Der lovfestet minstelønn er nevnt, legges det til: «der fagbevegelsen ønsker det». Spørsmålet skal imidlertid opp til votering.

Vil du vite hva som skjedde på kongressen for fire år siden? Les her.

En felles stemme

Den europeiske faglige samorganisasjonen ble opprettet i 1973, med norsk LO som en av initiativtakerne. Bakgrunnen var et tettere europeisk samarbeid som hadde stadig større påvirkning på europeiske arbeidstakere. EFS ble dannet for å gi europeiske arbeidstakere en felles stemme og sterkere innflytelse på beslutningstakerne i EU.

– Behovet for en fagorganisasjon i Europa som kan være med på å forme utviklingen, er enda mer tydelig i dag med et EU som består av 28 medlemsland og norsk medlemskap i det indre marked gjennom EØS-avtalen. Europeisk fagbevegelse er vår fremste inngangsport til påvirkning i EU, sier Gerd Kristiansen.

Ny ledelse

På kongressen skal det også velges ny generalsekretær. Alt tyder på at det blir italienske Luca Visentini som overtar etter franske Bernadette Ségol. Visentini er 46 år gammel og har bakgrunn fra den italienske landsorganisasjonen UIL. Han er i dag en av de fire konføderale sekretærene, som sammen med generalsekretæren og to visegeneralsekretærer utgjør ledelsen i EFS.

Les også: Ny topp i europeisk fagbevegelse