NINA SANDÅS

nina@lomedia.no

Allerede før fremleggelsen av Fagmilitært råd (FMR) fra forsvarssjefen er overstått, har kampen om budsjettkronene startet. Det er på grunnlag av anbefalingene i FMR at regjeringen skal utforme sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Den fireårige planen skal vedtas i Stortinget neste sommer og gjelde i perioden 2017-2020.

Lekkasjer presentert av aldrimer.no, NRK og andre medier de siste ukene har vist at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt fagmilitære råd kommer til å be om ytterligere ni milliarder kroner hvert år i økte forsvarsbevilgninger. Dette kommer på toppen av dagens budsjett som ligger på rundt 43 milliarder kroner. Dersom gjeldende forsvarsstruktur skal videreføres de neste 20 årene, trenger Forsvaret altså 180 milliarder kroner utover dagens forsvarsbudsjett.

Et minimum

Utad kan dette se ut som en dramatisk økning. Innad i Forsvaret beskrives forsvarssjefens FMR som et forsiktig råd og et minimum av hva Forsvaret trenger for å være i stand til å kunne forsvare Norge i krise og krig, skriver aldrimer.no.

Forsvarssjefens tilråding er langt under NATO-vedtaket på toppmøtet i Wales i september i fjor. Norge og andre NATO-land forpliktet seg der til å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2025. Statsminister Erna Solberg har i et intervju med Forsvarets Forum sagt at hun mener vi skal se bort fra målsettingen om 2 prosent av BNP.

Halvert

Norge bruker i dag 1,43 prosent av BNP til forsvarsbevilgninger. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har beregnet at rammeskrivets økonomiske rammer svekker forsvarsbudsjettet ned til 1 prosent av BNP, halvparten av NATO-målsetningen på 2 prosent. En annen beregning fra FFI viser at andelen av statsbudsjettet som brukes til forsvar er halvert siden 1994.

Det er i rammeskrivet fra Forsvarsdepartementet, at oppdraget om å utarbeide et fagmilitært råd ble gitt 1. oktober i fjor. Her ble forsvarssjefen bedt om å legge til grunn to hovedalternativer: Et kompensert, videreført 2015-budsjett, og et økende budsjett som utgjør 0,5 % reell årlig vekst. Forsvarssjefen kunne også komme med en ønskeliste over forslag til hvilke tiltak som bør gjennomføres dersom Forsvaret tilføres ressurser utover 0,5 prosent per år.

– Tvinges til kutt

Selv om forsvarssjefen går utover de rammer han har fått fra forsvarsministeren i oppdraget med FMR, er ikke dette nok.

Forsvaret har vært underfinansiert i mange år. Det må hardere lut til, dersom Forsvaret skal kunne være i stand til å forsvare Norge mot et militært angrep, skriver forsvarssjefen og Forsvarsstaben i det siste utkastet av FMR som gikk til intern høring i Forsvaret i august, ifølge aldrimer.no.

– Forsvarssjefen tvinges til kutt han egentlig ikke ønsker. Det skjer av økonomiske grunner, og ikke nødvendigvis fordi han mener de er riktig sett fra et fagmilitært ståsted, framholder Thorbjørn Bongo, nestleder i Norges Offisersforbund (NOF).

Dersom Forsvaret de neste 20 årene får 180 milliarder kroner på toppen av nivået på dagens forsvarsbudsjett, skriver forsvarssjefen at vi får et "nøkternt nasjonalt forsvar som kan løse de viktigste og mest krevende oppdragene". Til tross for disse ekstra pengene vil Forsvaret, ifølge Bruun-Hanssen ha "ingen eller liten robusthet over tid, og vil være avhengig av forsterkninger etter relativt kort tid".

– Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen både i og utenfor Europa krever styrket forsvar, ikke kontinuerlig synkende budsjett. Vi trenger en regjering som tar NATO-målsetningen på alvor og starter styrkinga av forsvarsbudsjettet. Ellers blir vår evne til alliert forsterkning og mottak svekket, sier Thorbjørn Bongo i NOF.