ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Den 1. november 2013 startet Transportarbeiderforbundet (NTF) en boikott av Risavika Terminal AS utenfor Stavanger. Bakgrunnen var terminalens avvisning av å skrive tariffavtale med NTF. En drøy måned senere ble havnene i Mosjøen og Tromsø tatt ut i sympatistreiker. I Drammen har også Holship nektet å undertegne tariffavtale, mens havnearbeiderne i Oslo står nesten uten arbeid etter at Yilport overtok containerdriften og flere av de andre havneoperatørene ikke lenger vil bruke de registrerte havnearbeiderne til lossing og lasting.

Som om ikke det er nok, har støttespillerne til havnearbeiderne blitt arrestert etter blokade i Tromsø, og to arbeidsrettssaker har gitt arbeidsgiverne langt større handlingsrom til å benytte egne ansatte framfor de registrerte havnearbeiderne.

På forbundsstyremøtet i slutten av august la forbundsleder Roger Hansen fram en plan der han ba om tilslutning til at man skulle sette nye tiltak og aksjoner på vent til en ny handlingsplan var vedtatt. I og med at det var planlagt nye møter med motparten, mente 1. nestleder Lars Morten Johnsen og et flertall i forbundsstyret at det ville bli som å forhandle med armene bundet på ryggen. De ville i stedet gi ledelsen i forbundet mandat til å ta ut nye grupper i sympatistreik om man fant det formålstjenlig. Det flertallsvedtaket anket Roger Hansen inn for representantskapet slik vedtektene åpner for. Samme kveld gikk Hansen ut på forbundets nettsider og fortalte om anken. Dermed var den interne uenigheten plutselig blitt offentlig.

Resultatet lot ikke vente på seg. Leserinnleggene haglet på FriFagbevegelse. Forbundslederen ble beskyldt for å dolke havnearbeiderne i ryggen, mens Hansens støttespillere hevdet at en kamp som har kostet forbundet så mye, trengte en grundigere behandling.

Leserinnlegg:

Havnekonflikten og spliden i Transportarbeiderforbundet

Sammen er vi sterke

Ynkelig, patetisk, osv...

Ikke frata oss muligheten til å vise aktiv støtte

Flertallet viste ansvar

Ynkelig av forbundslederen

Svik eller ansvar?

I slutten av september møttes forbundsstyret på ny. Der ble det lagt fram ikke én, men to handlingsplaner. En fra Roger Hansen og en fra de to nestlederne Lars Morten Johnsen og Terje Fenn-Samuelsen. Flertallet samlet seg igjen mot Hansens forslag. Den avgjørende kampen om den videre strategien ville dermed bli avgjort i representantskapet.

På forhånd gikk det sterke rykter om at en avgjørelse enten i den ene eller andre retningen ville få enten Roger Hansen eller Lars Morten Johnsen til å kaste kortene og trekke seg fra ledervervene sine. Begge de to har stor støtte i ulike deler av forbundet, og mange fryktet at et strategivedtak med et stort mindretall kunne rive forbundet i filler.

Det skjedde heldigvis ikke. Bakgrunnen for det var todelt. For det første kom Roger Hansen med et tilleggsforslag på ti punkter som enten var identiske med strategiplanen til Johnsen og Fenn-Samuelsen, eller lå tett opptil deres forslag. Det så selvsagt representantskapet, og arbeidsutvalget ble oppfordret til å sette seg sammen for å se om de fire i ledelsen med Hansen, Johnsen, Fenn-Samuelsen og førstesekretær Dag-Einar Sivertsen kunne finne fram til enighet også på de siste punktene.

I nesten en time satt de fire bak lukkede dører og diskuterte. Tilbake kunne de legge fram en felles strategiplan som både gir mandat til å ta ut flere i sympatistreik om man ser at forhandlingene ikke gir resultater innen rimelig tid.

Den diskusjonen burde selvsagt de fire tatt allerede i august før forbundsstyremøtet der flertallsvedtaket ble anket. På den annen side har den videre strategien i kampen om havnene nå et samlet og kampvillig forbund i ryggen.

Det er godt nytt for havnearbeiderne.

Det er godt nytt for Transportarbeiderforbundet.

Og det det begraver samtidig et eventuelt håp NHO og arbeidsgiverne på havnene kan ha hatt om en svekket og delt motpart i havnekonfliktene.

For nå er strategien lagt.

NTF er klare for en kamp.

Sammen.