ALF INGE MOLDE

– Det er kun et par plasser det er fare for skader på bilen, men veien er ubehagelig å kjøre på. Veien lever under bilen, og det føles tidvis som å kjøre over en lang rekke fartshumper, sier prosjektleder Kaare Ramberg i Statens vegvesen.

Fylkesvei 885 til Pasvik i Sør-Varanger i Finnmark har hatt behov for store utbedringer i mange år. Nå er arbeidet endelig i gang. I fjor ble tre kilometer renovert, og i august gikk startskuddet for ytterligere seks kilometer. Prislappen lyder på 22 millioner kroner.

Å oppgradere hele det 40 kilometer lange strekket fra Kirkenes til Svanvik vil koste betraktelig mer, men det er en start. Entreprenør Mesta har fått beskjed om å gå grundig til verks og skifte ut masse slik at veien får en enhetlig bæreevne. Det skal også rettes ut svinger slik at veien får en god linje, forteller Ramberg.

Grundig til verks

– Vi har laget et godt opplegg der vi legger på ny kjernefylling med stein i de dårligste områdene, og legger nytt forsterkningslag, asfalt og drenering over hele strekket. Vi retter også ut kurver slik at de blir tilpasset en hastighet på 80 kilometer i timen. Spesielt på to plasser blir det omfattende utbedringer. Men da får vi en vei som skal vare i 25 år, sier Ramberg.

Samtidig pågår det et arbeid med å tolke data samlet inn gjennom road scanning på strekningen. Disse dataene vil fortelle Vegvesenet med en rimelig sikkerhet hva som venter i underlaget. Og der skjuler det seg mye rart. Fylkesveien er bygget på en gammel kjerrevei hvor det er tippet på forskjellige massetyper for å gi en bredere vei.

– Analysene skal være ferdige før jul, slik at vi kan ligge i forkant med planleggingen og få ut et anbud tidlig når vi blir kjent med vedtaket i fylkeskommunen om neste års tilskudd, sier Ramberg.

Stort Veietterslep

 Ifølge beregningsmodellen MOTIV, som brukes for å finne ut hva rammetilskuddet til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i det enkelte fylke bør være, må Finnmark fylkeskommune bruke minst 258,5 millioner kroner for at dagens vedlikeholdsetterslep ikke skal økes.

Fylkeskommunen satte derfor av 263 millioner kroner til vedlikehold i 2015. En mild vinter og mindre utgifter til brøyting på slutten av 2014 frigjorde imidlertid 20 millioner kroner ekstra som nå kan brukes på vedlikehold. Summen er dermed oppe i 283 millioner kroner for 2015.

Rådgiver med ansvar for fylkesveiene i Finnmark fylkeskommune, Gunnstein Flø Rasmussen, sier at dette er et godt nivå. Samtidig erkjenner han at det er et stort etterslep i fylket.

– I følge siste rapport er vedlikeholdsetterslepet vårt på rundt to milliarder kroner. Av dette utgjør etterslepet på det 1500 kilometer lange veinettet 1,1 milliard kroner. I tillegg kommer tunneler, broer, ferjekaier, drens- og avløpssystem og veiutstyr, sier han.

– Er det mulig å komme ajour?

– Alt er mulig, men det er vanskelig. Overgangen fra å ikke få større etterslep til å faktisk ta ned etterslepet vi har i dag, er stor, sier han.

Svimlende tall

Gode fylkesveier kan koste inntil 600 milliarder kroner. Finnmark fylkeskommune er på ingen måte unike. I vår la Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fram den omfattende rapporten State of the nation. Her vurderes tilstanden på fylkesveinettet som dårlig, og tendensen er negativ.

– Selv om det brukes mer penger på fylkesveinettet enn tidligere, er det ikke nok til å forhindre ytterligere forfall. Det er behov for å øke rammetilskuddet slik at fylkeskommunene er i stand til å forvalte og utvikle veinettet, skrives det i rapporten.

RIF anslår verdien på fylkesveinettet til 700 milliarder kroner. Å renovere det til normalt god standard, en firer på deres skala som går fra én til fem, vil koste et sted mellom 500 og 600 milliarder kroner. Dagens fylkesveinett får ikke mer enn en svak to-er.

Etterslepet øker

 Også det 43.000 kilometer lange kommunale veinettet sliter med stort vedlikeholdsetterslep. RIF estimerer kostnaden ved å oppgradere dette veinettet til normalt god standard til mellom 250 og 300 milliarder kroner. Det har vært en positiv utvikling de siste fire årene når det gjelder midler til drift og vedlikehold, men tilstanden vurderes likevel som dårlig og tendensen er negativ, skrives det.

Dette bekreftes i en rapport Multiconsult la fram i sommer, på oppdrag fra KS. Der konkluderes det med at det er dyrt ikke å vedlikeholde egne veier.

Å ta igjen det kommunale vedlikeholdsetterslepet vil koste et sted mellom 28 og 38 milliarder kroner. Hele 46 prosent av veinettet trenger oppgradering. Det er tre prosent mer enn ved forrige gjennomgang i 2009 – tilsvarende en veistrekning på 1.300 kilometer.

For å opprettholde dagens standard, må det brukes 500 millioner kroner mer i året. For å oppnå det som kalles «et lavt ambisjonsnivå», må man bruke to milliarder kroner til - i tillegg til de 500 millioner kronene - hvert år i ti år.

Å nå et «akseptabelt nivå» koster tre milliarder kroner i året i ti til 15 år – i tillegg til de første 500 millioner kronene.

Pengene finnes ikke

Slike summer finnes det ikke i dagens budsjetter, heller ikke hvis kommunene omprioriterer. Direktør for samferdsel, plan og miljø i KS, Lasse Jalling, ser ingen andre løsninger enn friske midler fra regjeringen.

– Særlig ikke med tanke på svikten i skatteinntekter kommunene nå opplever, sier han.

Det betyr at man dessverre kan forvente en ytterligere forverring ved neste måling.

Han peker på to viktige konklusjoner i rapporten: Selv i kommuner med anstrengt økonomi har et systematisk arbeid med planlegging ført til økt politisk oppmerksomhet og mer ressurser til vedlikehold.

Dessuten sparer man på å gjøre utbedringer så tidlig som mulig. Alt blir dyrere når det utsettes.

Det finnes lyspunkter

Da fylkeskommunene overtok mye statlig vei med dårlig standard førte det til at regjeringen i de siste to statsbudsjettene har økt bevilgningene utover det som ligger i Nasjonal transportplan. Det er positivt.

Man kunne håpt at dette temaet blir løftet opp i den pågående valgkampen, men det ser ut til at harde ting som veier og asfalt taper for mykere områder som hender på sykehjem og skoler. Det selger dessverre ikke like godt, sier Jalling.

Har fått det til før. Rådgiver Gunnstein Flø Rasmussen kan ikke forskuttere hvor stort vedlikeholdsbudsjettet i Finnmark fylkeskommune blir for 2016. Likevel er det mulig å gjøre løft.

– I 2010 vedtok fylkestinget full utbedring av veistrekningen over Ifjordfjellet, som tidligere var vinterstengt. Nå kan man kjøre trygt og sikkert hele året, sier han.

Prislappen var på nærmere 500 millioner kroner.