KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Det er en myte at det ikke er interesse for klima i fagbevegelsen, det er et stort engasjement for å bidra og være med, også lokalt, sier Kristian Tangen, distriktssekretær i LO i Sør-Trøndelag.

Sist uke samlet LO et imponerende antall lokalt tillitsvalgte til frokostmøte i Trondheim der nettopp klima var tema. Regnskogfondet, ved daglig leder Lars Løvold, gjestet også møtet.

Vi må trolig vente noen tid før lokale klimatiltak og det grønne skiftet vi er i gang med her hjemme gir mange flere nye arbeidsplasser, men på kort sikt kan du allerede om få dager være med på å påvirke jordens klima.

TV-aksjonen

18. oktober går nemlig årets TV-aksjon av stabelen. Etter 15 år med søknader er det i år Regnskogfondets tur til å nyte godt av den. Pengene som kommer inn fra denne innsamlingen vil kunne ha en direkte innflytelse på klimaet også her hjemme..

Frokostmøtet ble arrangert samme dag som stormen "Roar" herjet i Nord-Trøndelag og på Helgelandskysten, en påminnelse om at også vi her oppe i lille Norge får vår del av jordens klimaendringer. Hvor mye dette av dette som er menneskeskapt vil nok noen kunne ha meninger om. Når det gjelder verdens regnskoger og klimavirkningene som følge av avskoging er faktaene imidlertid klare.

Store klimagassutslipp

De siste 50 årene har det vært en vanvittig rasering av verdens regnskoger. Utslippene av klimagasser i forbindelse med ødeleggelse av regnskog tilsvarer utslippene fra alle verdens biler, eller i tall et sted mellom 10 og 15 prosent.

– Men denne effekten er ikke den viktigste, forteller Lars Løvold. Enda viktigere er det at det grønne magebeltet rundt Ekvator lagrer luft og pumper den fuktige luften nordover.

Tørt i sør, vått i nord

– Regnskogen utgjør bare seks prosent av jordas overflate, men spiller en avgjørende rolle for klodens klima, sier Løvold. Når regnskogen avskoges blir det tørke i sør, slik vi har sett de siste månedene blant annet i California. I nord blir det imidlertid mer nedbør.

– Det rammer en del områder der det tidligere har vært forutsigbare nedbørsmengder, tilsvarende får Skandinavia og Russland mer nedbør. Dette får en direkte og skummel effekt på verdens matvareproduksjon, sier Løvold, som er utdannet sosialantropolog og har bodd hos en lokal stamme i regnskogen i Brasil i to år. I 2013 besøkte forøvrig kong Harald regnskogen i Brasil og tilbrakte flere dager der som gjest hos en av stammene.

– Det som skjer med regnskogen lar seg nesten ikke reparere og er en miljøkatastrofe, sier Lars Løvold.

Beskytte noen områder

Løvold er klar over at en norsk pengeinnsamling ikke kan redde all regnskog.

– Det vi forsøker å gjøre med pengene fra TV-aksjonen er å ta vare på noen områder i Brasil, Kongo og Ny-Guinea. Et område på størrelse med Norge og Danmark til sammen. Vi ønsker å beskytte de sårbare i regnskogen som vil leve i fred, sier Løvold.

18. oktober håper han at det norske folk vil gi så det monner. En 200-kroneseddel er nok til å redde ett menneske i regnskogen, og får TV-aksjonen inn 200 millioner kroner vil det kunne redde iallefall én million av de ialt 260 millioner menneskene som lever i verdens regnskoger.

Løvold forteller at det også i regnskoglandene er en økende lokal bevissthet rundt klimaendringer, særlig er Brasil på glid. Der er ødeleggelsene redusert, men fortsatt avskoges store områder.

LO bidrar

LO-sekretariatet har bevilget 400.000 kroner til årets TV-aksjon. I tillegg håper Regnskogfondet på bidrag fra mange LO-forbund, distrikter og klubber rundt om i landet og at LO-medlemmene stiller opp, både med lommebok og som bøssebærere.

Anne-Beth Skrede, LOs klima- og miljørådgiver, sier fagbevegelsen og LO tar kampen mot klimaendringene på stort alvor.

– Norges utslipp er på litt over 0,1 prosent av verdens CO2-utslipp, men per person bidrar vi med rundt 12 tonn per person. Det er mye. Vi må ned til to tonn per person for å bli klimanøytrale, sier Anne-Beth.

Felles innspill

I mars leverte LO og NHO et felles innspill til regjeringen, der det blant annet heter at utslippskvotene må ha effekt globalt.

– Nasjonal klimapolitikk skal bidra til verdiskapning og arbeidsplasser. Det er store muligheter for norsk næringsliv i omlegging til lavutslippssamfunnet. 21. september la vi fram en oppfølging til dette innspillet som vi overleverte statsministeren og klimaministeren, forteller Anne-Beth Skrede.

Ny samfunnsordning?

Klimadebatten i Trondheim er i gang. Svein Åge Samuelsen, nestleder i LO i Trondheim mener en slik debatt også må inkludere det å se nærmere på dagens samfunn og hvordan dette er organisert.

– Trenger vi ikke i grunnen en annen samfunnsordning og har LO startet debatten om det? Spør Svein Åge.

– Ja, det har vi. Å si at vi ikke skal ha økt kjøpekraft sitter likevel langt inne, mener Anne-Beth Skrede.

Bedre organisering

Hun nevner likevel områder der tillitsvalgte og verneombud kan bidra med en gang:

– Bedre organisering av arbeidet, klimavennlige arbeidsreiser, ENØK-tiltak, intensiver for å sykle og gå til jobben, innkjøp av varer, arrangementer og kurs, miljøsertifiseringer og miljøledelse. Alt dette er ting som vi kan være med å påvirke, sier Anne-Beth Skrede

Kristian Tangen er klar på at LO også lokalt kan gjøre noe.

– Det går an å få til tiltak i Trøndelag også. Vi har klima- og miljøplaner i fylket oppe til revidering og her går det an å melde seg på. I tillegg må vi engasjere oss i utviklingen av bedre kollektivtilbud.