ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole mener regjeringa med sine forslag er i gang med å innføre hovedtrekkene i forslaget fra Scheel-utvalget, som utredet framtidas skattesystem i Norge. Schjelderup satt selv i utvalget, og han har merket seg noen punkter der regjeringa ikke følger opp utvalgets anbefalinger.

Les også: – Dårlig utgangspunkt for bred skattereform

Eiendom

Scheel-utvalget ville beskatte all eiendom hardere, ikke bare sekundærboliger og næringsbygg slik regjeringen legger opp til. Både fritidsboliger og primærboliger er skjermet av regjeringen.

– Skattefordelene retta inn mot eiendom opprettholdes for en stor del. Det er stikk i strid med en fagøkonomisk anbefaling om en mer riktig og rettferdig verdifastsettelse av ulike aktiva. Det gjør jo at de kaster mer bensin på bålet for de som er bekymra for finansiell stabilitet og boligpriser. Festen fortsetter i større grad enn om de hadde implementert Scheel-utvalgets forslag fullt ut, sier Schjelderup.

Her er alle statsbudsjett-sakene våre

Han sier også at regjeringa ikke er like harde i klypa i arbeidet med å hindre skatteflukt fra Norge.

Utvalget foreslo også å fjerne en rekke fradrag, inkludert fagforeningsfradraget, men regjeringa kommer ikke med noe forslag på dette.

– Det ser ut som de ikke har ønsket å ta i forslaga til fradragskutt. De er nok for politisk kontroversielle, med sterke interessegrupper og er vanskelige å få konsensus om, sier han.

Formueskatt

Scheel-utvalget ville ikke gjøre endringer i formueskatten. I budsjettet for 2016 foerslår regjeringa enda et solid kutt, og i forslaget til reform skriver de at de vil nøye utrede hvordan et fritak for arbeidende kapital kan utformes.

– Fagøkonomer med skatt som spesialfelt vil si at dette er et veldig uheldig forslag. Dels fordi det gir fordeler til de med ressurser til å drive skatteplanlegging, nemlig de rikeste. Dessuten er det vanskelig å håndheve og er urettferdig, sier Schjelderup.

Han poengterer at sparepenger vi setter i banken blir arbeidende kapital når de lånes ut igjen, men vil trolig fortsatt bli gjenstand for formueskatt.

Schjelderup merker seg også at regjeringa ikke følger utvalgets forslag som gjør skattlegginga av personer og personlige aksjonærer lik.

– De legger seg på en betydelig lavere skattesats på utbytte fra selskaper, noe som i større grad åpner for inntektsskifting, altså å konvertere lønnsinntekt til kapitalinntekt, som igjen er mer lempelig skattlagt. Dermed gir regjeringen større lettelser til kapitaleierne samla sett enn det Scheel-utvalget gjorde, sier han.

Oljesmurt

Professoren konstaterer at oljepengebruken øker videre.

– Regjeringa implementerer deler av utvalgets forslag, men det er mye de er uenige i. Og som andre regjeringer har de store problemer med å redusere utgiftssida, slik at de er avhengige av å bruke mer oljepenger. Sånn sett gir oljepengene oss en mindre tett kobling mellom tæring og næring enn vi kunne håpe på, oppsummerer han.