ALF INGE MOLDE

Med en årlig vekst på 2,5 prosent i den globale produksjonen av varer og tjenester, vil vi se en åttedobling sammenlignet med dagens produksjonsnivå innen utgangen av dette århundret. Målt mot 1950-nivå utgjør veksten hundregangeren i løpet av 150 år. Samtidig stiger verdens befolkning kraftig. I år 2100 er vi trolig 40 prosent flere enn vi er i dag.

Men skal vi nå togradersmålet, må vi redusere utslippene våre dramatisk. Og det holder ikke bare å ta seg kraftig sammen fram mot 2020 eller 2030. Utslippene må stadig presses nedover, og helt ned i null når århundret er omme.

Nøkkelen til å lykkes i denne omstillingen, er målrettet innovasjon, mener sjeføkonom Jan Bråten i Statnett – som har skrevet rapporten «En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk». Tirsdag talte han under LO Ingeniørs første konferanse, som ble arrangert i Oslo. Temaet var ingeniørenes rolle i fremtidens Norge.

– For å nå målene må vi lære oss å gjøre ting på andre måter. Vi kan ikke ha løsninger som kutter litt i utslippene. Vi må ha helt nye måter å gjøre ting på, sier han.

Industrialisering kutter kostnadene

Bråten etterlyser en ambisiøs satsning på nye teknologiske løsninger, men også på samfunnsmessig innovasjon, hvordan vi organiserer byene våre, skattesystemet, støttesystemer, institusjoner som legger til rette for god utvikling.

På flere områder er vi allerede godt på vei, takket være målrettet innsats i mange år, påpeker han.

I løpet av 35 år har for eksempel prisen på solpaneler sunket med 99 prosent. Vindkraft på land har blitt 90 prosent billigere på 32 år. Fra 2008 til 2012 sank prisen på led-lys med 85 prosent, og i samme periode ble elbilbatterier 50 prosent rimeligere. Om ti år vil elbilene være både bedre, billigere og lettere enn fossilalternativene, spår han. Hydrogenbrenselsceller har også blitt 95 prosent billigere på sju år.

Koster å være pioner

Men utviklingen kommer ikke av seg selv. Noen har gått i front og tatt ekstraregningen det er å være pioner. Danmark bestemte seg for å satse på vindkraft tidlig. Det fikk de mye kjeft for, særlig av økonomene. Det kostet mye og ga lite, sa de.

– I dag er vindkraft den billigste teknologien for å produsere energi i mange markeder. Kostnadene har gått kraftig ned, sier Bråten.

På samme måte har Tyskland vært et foregangsland for solenergi. Også de ble kritisert for subsidieordningene, og mange mente at de burde overlatt det hele til markedskreftene. Men det hadde aldri ført fram. I begynnelsen var det altfor dyrt.

Men gjennom å industrialisere teknologiene og prosessene har man lykkes i å redusere kostnadene dramatisk. Samtidig har man greid å bygge en ny og bærekraftig leverandørindustri knyttet til de nye energiformene. Og resten av verden følger etter. Nå gjøres tre firedeler av investeringene innen fornybar energi i land utenfor Europa, med stormakter som Kina og India i førersetet.

Dette viser at grep gjort i små land som Danmark, og Norge, kan få store ringvirkninger internasjonalt.

Utslippsfri transport og industri

Ifølge Bråten er to kriterier viktige når Norge skal velge sine satsningsområder. For det første må man utnytte nasjonale ressurser og kompetanse, samtidig som man dekker et nasjonalt behov. For det andre må det bidra til globale utslippsreduksjoner.

Bråten peker derfor på utslippsfri transport og å utvikle utslippsfrie og energieffektive løsninger for industrien som mulige kandidater. Et mål kan for eksempel være å redusere utslipp i transport på land med 90 prosent innen 2030. Begge satsningsområdene vil føre til samfunnsmessig og teknologisk læring, som har global verdi.

– Hører vi for mye på samfunnsøkonomene? spurte daglig leder i tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen.

– Ja, vi har hørt for mye på samfunnsøkonomene. Feilen med analysene deres er at de har sett på det i for kort tid og innenfor et for begrenset geografisk område. Satt på spissen har de nesten glemt innovasjonen. De tror innovasjon er noe som skjer når en mann med bustet hår får en god idé. Men innovasjon skjer over lang tid. Nesten alt i en iPhone er for eksempel utviklet gjennom langsiktig offentlig finansiert forskning.

Næringslivet for kortsiktig

– Næringslivet er for kortsiktig. De vil ha sikker og rask avkastning på kapitalen sin. De har ikke det som trengs. Man må skape trygghet og langsiktighet. For få år siden ble Danmarks satsning på vind sett på som noe tull. Nå ser vi at de har gitt et viktig bidrag i å redde verden, sier Bråten.

På talerstolen under konferansen var også LO-nestleder Tor-Arne Solbakken, næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Else-May Botten, direktør i Oreec Jan Carsten Gjerløv, professor Frank Aarebrot, Gry Nordhus fra Siemens, professor Petter Næss fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, prosjektleder i kommunal- og moderniseringsdepartementet Øyvind Aarvig, sjefingeniør Bent Christian Braskerud i Oslo VAV, Oddvar Tornes fra IVAR og strategidirektør i Ruter, Frode Hvattum. 60 personer deltok på konferansen.