— Begynner å bli kjølig, sier naboen. Puddelen Pelle klynker svakt, noe som antagelig betyr at han er helt enig. Bikkja pleier å være det. Et annet alternativ kan være en forkjølelse som Pelle har vært plaget av og som har medført at han har okkupert elgskinnet foran naboens peis de siste dagene.

— Ja, sier jeg, jeg leste i Nationen …

— Leser du Nationen?

— Ja, hver dag, flere ganger om dagen, sier jeg.

— … at vedfyringen er i fritt fall her til lands, fortsetter jeg.

Og jeg forteller naboen og Puddelen Pelle, som begge er om lag like frøsne av seg, at ifølge mine grønne kilder — altså Nationen — har vedfyringen falt med 33 prosent på fem år. Ja, så ille har det blitt at organisasjonen Norsk Ved frykter at dersom det blir sprengkulde til vinteren — og det skulle ikke forundre meg — så vil små og mellomstore lagre fort gå tomme. Jeg er derfor takknemlig for at min personlige vedleverandør gjennom flere sesonger med jevne mellomrom sender meg hyggelige eposter som denne: «Hei, gode vedkunde! Nå er høsten virkelig kommet — Sveinung i Oslo Vedsentral her. Sesongen er i full gang, og vi leverer hundrevis av sekker med norsk bjørkeved daglig. Skal du ha noen sekker med tørr og fin ved? Vi kommer når det passer for deg.»

— Utrolig hyggelig, veldig praktisk. Rett hjem på verandaen med veden, og en ubeskjeden faktura i den grønne postkassa. Snakk om å være hel ved, sier jeg.

— Voff, sier den pelskledde, såpass uhøflig at det nesten er på tide å ta affære.

Men istedenfor å gå løs på mine nærmeste utenfor familien, sper jeg på med litt harde fakta og nevner at det i fjor — altså i 2014 — ble brent 1,1 millioner tonn ved i Norge — og at det faktisk var en reduksjon på 14 prosent fra året før, tro det eller ei. Konklusjonen kan skremme den aller mest ihuga elektriker da fasiten forteller at hver nordmann i fjor brukte 11 60-liters sekker med ved. Også dette står i Nationen som jo sjølsagt ikke kan vite hva hver nordmann gjør med eller uten ved — det er det nemlig Statistisk sentralbyrå som veit, de veit alt hver eneste nordmann foretar seg. Året rundt. Og til enhver tid.

— Hva skal vi med PST når vi har Statistisk sentralbyrå, sier jeg. Verken naboen eller Puddelen Pelle ler, så jeg skynder meg å si at rundt 50 prosent av veden som brukes er salgsved. Og tenker idet jeg sier det: Hva faen skulle den ellers være?

Det var helt andre tider i 2010, for bare fem år siden. Da fyrte norske menn og kvinner — antagelig flest menn — opp 1 741 000 tonn ved.

— Og hva tror dere det innebærer? spør jeg og får fortsatt ikke svar og må svare sjøl:

— Jo, det tilsvarer en energimengde på 8,13 millioner TWh, eller milliarder kWh. Og enten dere tror det eller ei, så mener Statistisk sentralbyrå at dette vedforbruket i 2010 er det høyeste som er registrert siden de startet med sine målinger av vedforbruk i 1995. Men så var også vinteren 2010 jævlig kald. I hvert fall i Lørenskog. Det fins sikkert statistikk for dette også, men den vil jeg helst ikke lese om — verken i Nationen eller andre steder.

Janke