TERJE I. OLSSON

tio@osloberlin.no

BERLIN: Jörg Hofmann overtok på kongressen til IG Metall i forrige uke som ny leder av det tyske storforbundet med 2,3 millioner medlemmer. I en tale på kongressen slo han fast at Volkswagen er et kroneksempel på hvordan kortsiktig profitt-tenkning fører til bedrageri mot kunder og mot storsamfunnet.

Han viste til at ledelsen i IG Metall sammen med de konserntillitsvalgte i Volkswagen har avgitt en felles erklæring, der de fastslår at det er konsernledelsens feil som har ført til krisen med utslippsmanipulasjon med dieselbiler.

Ikke i noen annen bedrift har IG Metall en så sterk stilling. Over 90 prosent av VW-ansatte i Tyskland er organisert i IG Metall.

Hofmann går nå inn som ny nestleder i Volkswagens representantskap etter den tidligere, mangeårige IG Metall-lederen Berthold Huber.

Les også: Lederskifte i tysk IG Metall

– Kunne ikke vite

Også konserntillitsvalgt hos Volkswagen, Bernd Osterloh, som leder Bedriftsrådet, tar klart avstand fra påstander om at ansatte og tillitsvalgte har visst om utslippssvindelen med dieselbiler.

– Vi kunne ikke vite dette. Jeg er ikke software-ekspert, og vi har da sannelig ikke noen form for medbestemmelse når det gjelder utvikling av nye motorer. Hvordan skulle vi kunne vite om dette? spør Osterloh i et intervju med det tyske pressebyrået «dpa» som er gjengitt i en rekke aviser.

Likevel framholder både aviskommentatorer, bedriftsledere og andre at de ansatte så til de grader er involvert på alle plan i VW-konsernet at det er sannsynlig at de må ha visst om svindelen uten å slå alarm. Det gjør ikke inntrykk på IG Metalls toppledere. De er nå i første rekke opptatt av at diesel-krisen ikke får negative konsekvenser for de ansatte.

Les også: Pegida utfordrer tysk fagbevegelse

Krever etterforskning

IG Metall krever etterforskning og gransking av topplederne i Volkswagen-konsernet. De krever at det ikke er selskapet som sådan skal ettergås i sømmene, men personer i ledelsen.

– Det dreier seg om mennesker som har påført selskapet og de ansatte uendelig stor skade. Disse må trekkes personlig til ansvar, sier den nylig avgåtte IG Metall-lederen Detlef Wentzel ifølge Stuttgarter Nachrichten.

Man regner med at dieselsvindelen kan koster VW-konsernet over 30 milliarder Euro eller godt og vel 270 milliarder kroner. Hittil har administrerende direktør Martin Winterkorn og en teknisk direktør blitt tvunget til å ta hatten og forsvinne. Men VW-ledelsen må trolig gjennomføre omfattende spareprogrammer for å dekke tapene.

For IG Metall blir det avgjørende å hindre at det til syvende og sist blir de ansatte som må bære hovedbyrden for å dekke miseren. Volkswagen-avtalen innebærer blant annet en jobbgaranti for de fast ansatte som er enestående i tysk arbeidsliv, og denne slår de nå selvsagt ring rundt. Noen signaler fra ledelsen har man allerede fått. Ved fabrikkene i Salzgitter, Puebla (Mexico) og Polkowice (Polen) har man avviklet et skift, og nå vurderer man kritisk de fete julegratialene hos Volkswagen.

Les også: Tysk fagforeningstopp får over 8 millioner i honorarer

Et spesielt konsern

Volkswagen er et meget spesielt konsern med en ganske spesiell, og ofte kritisert, bedriftskultur. Det er et privat aksjeselskap, men med spesielle begrensninger. Det innebærer at ingen aksjonær kan ha mer enn 20 prosent av stemmene på generalforsamlingen uansett hvor mange aksjer man har. Men vedtektene sikrer i tillegg at delstaten Niedersachsen og fagbevegelsen til sammen har 60 prosent flertall i generalforsamlingen og således bestemmer sammensetning av styre og toppledelse.

Bakgrunnen for disse ordningene, som er omstridt i tysk næringsliv, og som EU-kommisjonen gjennom to rettssaker for den Europeiske domstol i Luxembourg har forsøkt å få avskaffet, er historisk. Volkswagen ble grunnlagt og startet i 1937 med penger som nazistene fikk inn ved ved salg av eiendommer og eiendeler beslaglagt fra tysk fagbevegelse i 1933.

Les også: Mer brunkull og fracking

Særstilling

Etter krigen bestemte den britiske militærregjeringen at Volkswagen skulle forvaltes av delstaten Niedersachsen, men på betingelse av at dette skulle skje i nært samvirke med den tyske stat og fagbevegelsen.

Da Volkswagen ble privatisert i 1960 vedtok den tyske Forbundsdagen en egen VW-lov, som sikret statens og fagbevegelsens interesser. Det ble blant annet innført krav om 4/5-flertall slik at delstaten Niedersachsen med 20,2 prosent av aksjene i realiteten har vetorett i alle viktige spørsmål.

Les også: Tyske fagforbund støtter Hellas

Samspill politikk - fagbevegelse

Med over 10.000 solgte biler i året, en omsetning på over 200 milliarder Euro (ca 1.850 milliarder kroner - ett tusen åttehundre og femti milliarder) og 593.000 ansatte, derav nesten halvparten i Tyskland, er Volkswagen en gigant i tysk og internasjonalt næringsliv. Det er et meget tett og nært forhold mellom VW-ledelsen, de tillitsvalgte og den politiske ledelse i delstaten Niedersachsen, uansett partifarge.

Så ulike politikere som tidligere forbundskansler Gerhard Schröder (SPD), tidligere forbundspresident Christian Wulff (CDU) og nåværende visekansler og SPD-sjef Sigmar Gabriel har alle sin fortid i det som litt foraktelig kalles «sumpen» i Hannover. Alle tre har vært statsministre i delstaten Niedersachsen.

Les også: Merkel-rådgiver vil senke minstelønna for å sysselsette flyktninger

Skandaler i kø

Volkswagen har hatt sine skandaler, og en kommentator i nyhetsmagasinet Der Spiegel mener å kunne påvise at VW hjemsøkes av kriser sånn cirka hvert tiende år:

* I 1993 hadde man den såkalte Lopez-krisen. Volkswagen hadde kjøpt opp en av toppsjefene i amerikanske General Motors, José Ignacio Lopez, som like gjerne rappet med seg en rekke hemmelige planer og dokumenter fra sin tidligere arbeidsgiver.

* I 2005 hadde man den såkalte «Rotlichtskandalen», der Volkswagen betalte tillitsvalgte en tur til Lisboa med besøk på luksusbordellen «White Elephant» (fritt etter mottoet «det døm har, det har døm jo i Lissabon»).

* Og så er det dieselskandalen i 2015. Krisen treffer Volkswagen midt i en tid som er vanskelig nok. Hele bransjen er i omstilling fra tradisjonelle bensin- og dieselkjøretøyer til digitalisering og elektrodrift.

Bøter og fengsel

Lopez-saken kostet den gang over 100 millioner dollar i bøter, erstatninger og advokatkostnader. Bordellbesøkene bragte en av de tillitsvalgte i fengsel, men ble primært et image-tap, mens dagens dieselkrise kan kommer opp i flere titalls milliarder Euro.

I tillegg kom den såkalte korrupsjonsskandalen i 2006, der personaldirektør Peter Hartz (mannen bak omleggingen og innstrammingen av arbeidsmarkedspolitikken i Tyskland på begynnelsen av 2000-tallet, den såkalte Hartz IV-politikken) ble dømt for å ha betalt lederen av Bedriftsrådet og hans brasilianske elskerinne mellom to og tre millioner Euro i bestikkelser over en tiårsperiode.

Det endte med at Peter Hartz måtte levere tilbake sitt Bundesverdienstkreuz, noe liknende Kongen fortjenestemedalje.