LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

— Innlandet er som en potensiell hestehov. Vi klarer ikke helt å bryte igjennom oljeasfalten, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Han finner på en ny metafor, for vi er vel lei av alt snakket om at Innlandet er «i skyggen av oljen»? Men, det er akkurat slik Svingen og Oppland og Hedmark opplever det. Nå setter Svingen sin lit til at Innlandsutvalgets rapport vil få ministeren til å skjønne hvor i landet det må satses på ny teknologi og grønn omstilling. På vesle Raufoss i Oppland har de bevist at den vareproduserende industrien kan lykkes, mener Svingen. Han kan ikke forstå at regjering etter regjering, men også folk i eget forbund, Fellesforbundet, og i LO synes å glemme at det allerede er en hel industri klar for å ta over etter det oljeavhengige og kriserammede Sør- og Vestlandet.

Les også: Innlandet vil bidra til nasjonal vekst

Industrimekaniker

Svingen vokste opp i industribygda Raufoss og har aldri bodd mer enn 10 minutter unna med bil. I dag bor han i Breiskallen i Gjøvik kommune og er ansatt som industrimekaniker ved gassbeholderprodusenten Hexagon Ragasco i Raufoss Industripark.

Men han er mest tillitsvalgt; klubbleder på jobben, leder i Fellesforbundets avd. 023, Raufoss Jern & Metall, styremedlem i LO-avdelingen, og på Fellesforbundet landsmøte nylig fikk han fornyet tillit som medlem i forbundsstyret. Han har også vært leder i Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg.

AKTIV TILLITSVALGT: Bjørn Sigurd Svingen har og har hatt mange verv i Fellesforbundet, men takket nei da han ble spurt om å stille til valg til forbundsledelsen.

Tri Nguyen Dinh

FAGarbeider

Tidligere i år kunne han fornøyd konstatere at bedriften han jobber i ble kåret til Norges smarteste industribedrift. Svingen mener de kan smykke seg med den tittelen av flere grunner, blant annet høy automasjonsgrad, men ikke minst fordi det er et godt forhold mellom ledelsen og ansatte, og at ledelsen ser betydningen av å ha dyktige fagarbeidere og satser på etter- og videreutdanning.

— Fortsatt er statusen til fagarbeideren for lav. For å framprovosere en god diskusjon om det så bruker jeg å foreslå at vi skal legge ned studiespesialisering på videregående skole.

Svingen var selv TAF-elev, modellen som gir elever på videregående mulighet til å kombinere studiekompetanse og yrkesfag allerede fra første skoleår.

Han er lei alt snakket om kunnskapsnasjonen Norge. Han er også lei dem som fortsatt tror at industri handler om møkkete, mørke verkstedhaller der ansatte snart ikke har jobb fordi ingen vil kjøpe produktene.

— I urbane strøk tror de at industriproduksjon fortsatt foregår på jordgulv, men hos oss er gulvet så rent at du kan servere mat på det.

Les også: 33 forslag for yrkesfag

4. klassing og EU-motstander

Han snakker den karakteristiske dialekten som de gjør på Innlandet, for de av leserne som kjenner til Vazelina Bilopphøggers, så er det ikke ulikt slik Svingen snakker. Noen mener Svingen var mer radikal, rød og rocka når han var yngre. Apropos ungt engasjement: Allerede som 4. klassing visste Svingen hva han mente om norsk medlemskap i EU. Året var 1994, og Svingen lagde buttons i tre der det sto: Nei til EU.

— Hjemme var vi av den oppfatning at hvis Norge ble med i EU, så røyk jobben til fatter’n, forteller Svingen.

Moren var hjelpepleier og faren skiftarbeider i næringsmiddelindustrien. Begge var medlemmer i hvert sitt forbund. For Svingen var det naturlig å bli medlem fra første dag han sto på fabrikkgulvet, selv om han fortsatt bare var skoleelev.

Svingen har nok et mer bevisst forhold til EU og EØS i dag, selv om standpunktet er det samme. Landsmøtet i Fellesforbundet sa ja til at Norges forhold til EU skal reguleres gjennom EØS, men Svingen opplever at kritikere som han ble hørt.

— Vedtaket fra landsmøtet er greit, og mye mer nyansert enn tidligere. Debatten speiler at forbundet var omtrent delt på midten, og det er et signal i seg selv, sier Svingen.

Han er opptatt av at det skal være rom for diskusjon og uenighet internt i forbundet og i LO. «Knebling» av tillitsvalgte er styggedom, mener han.

— Takhøyden for uenighet i Fellesforbundet har blitt stadig bedre, sier Svingen.

Les også: Fellesforbundet sier ja til EØS

Ung voksen

Svingen går gjerne i demonstrasjonstog hvis saken krever det, og i vinter da fagbevegelsen protesterte mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, lagde han sågar en egen protestvise. Men Svingen er oftere i rom der forhandlinger skjer mellom partene i arbeidslivet, han er på talerstoler i store og små møtesaler, og han uttaler seg i mediene.

— Jeg har vel blitt vaksin, sier Svingen lunt. På det hårløse hodet, der det i yngre år var en hanekam, er det nå nær sagt alltid en sixpence. Men Svingen kommer ikke med lua i hånda. Han ses også særdeles sjeldent i det han karakteriserer som «fagforeningsbunaden» — dressjakke. Svingen har en forkjærlighet for sorte klær.

Her bestiller du nyhetsbrevet vårt:

Først og fremst tillitsvalgt

Når han bruker dressjakken, er den pyntet med pins. Det er ikke tilfeldig i hvilken rekkefølge pinsene er plassert, fra øverst til nederst: LO, Fellesforbundet og tidvis en Rødt-pin. Svingen er medlem i Rødt, men han karakteriserer seg mest som listefyll, utad. Han er riktignok aktiv i partiet innad, men han mener det passer dårlig å være offentlig politiker samtidig som han er tillitsvalgt.

— Jeg er valgt av medlemmene. 2 600 totalt. De fleste av dem er ikke medlem i noe parti. Som tillitsvalgt skal jeg representere hver og en av dem, uavhengig av hvor de står politisk, sier Svingen.

Han liker ikke at LO-ledelsen, slik han ser det, styrker bindingene til Arbeiderpartiet.

— Marsjordren på forrige LO-kongress var å øke vårt fagligpolitiske arbeid, ikke slavisk å underordne oss Ap. Vi er en fri og uavhengig fagbevegelse, som jobber for å fremme våre medlemmers interesser. Jeg er for det formaliserte fagligpolitiske samarbeidet, men på fagbevegelsens premisser.

Følg oss på Facebook og Twitter

Lokalt engasjement

I forkant av Fellesforbundets landsmøte ble han spurt om å stille til valg til forbundsledelsen, men takket nei.

— Det var en tung beslutning, men jeg føler at jeg bare så vidt har begynt på jobben lokalt. Jeg er langt fra ferdig. Kanskje jeg får muligheten til å bidra i forbundets ledelse senere.

Klok av erfaring tok Svingen det litt med ro, om enn ikke helt fri, etter intensive dager på Fellesforbundets landsmøte. Svingen har hatt et krevende år, som tillitsvalgt, men også privat. Et samlivsbrudd kombinert med tillitsvalgtarbeid som ikke kunne settes på vent, har tatt på.

— Jeg har vel til tider vært uten evne til egentlig å ta vare på meg selv. Det er flaks at det har gått såpass bra, men det er ikke minst takket være en forståelsesfull arbeidsgiver, tillitsvalgtkollegium og ny kjæreste.

Håndverk

Svingen er opptatt av at tillitsvalgte ikke skal måtte jobbe til de stuper.

— Mange tillitsvalgte presser seg til det ytterste fordi de vet de er valgt av medlemmene og må ta vare på dem. Men hvem tar vare på oss tillitsvalgte? Kanskje vi burde hatt et slags verneombud eller en psykologtjeneste for tillitsvalgte? Vi må bygge en bevegelse som evner å ta vare på de tillitsvalgte, fordele byrdene, sier Svingen.

Men så må også tillitsvalgte selv lære seg å si stopp. Svingen har for eksempel fått seg to mobiltelefoner. Han slår av jobbtelefonen av og til, og er ikke lenger tilgjengelig hele døgnet for alle og enhver. Noen telefoner kan faktisk vente til neste morgen eller til over helga.

— Min virkelighetsflukt? Jeg brygger øl. Alt er jo blitt så industrielt, ferdiglaget, og vi gjør så lite med hendene. Det er det som er så bra med hobbyer som ølbrygging, strikking og matlaging — vi bruker hendene.

Svingen brygger altså øl og ifølge han selv: Godt øl.

Les også: Tillitsvalgt – til du stuper?

Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år