YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse skrev tidligere denne uka om det nye byrådet i Tromsø som har en klar profil mot kommersiell velferd finansiert av kommunen. Det samme gjelder Trondheim. Også i Oslo og Bergen kommer det endringer.

Det ferske byrådet gjennomgår nå kontraktene som Høyre-byrådet inngikk med private mens de styrte Oslo.

Mulig re-kommunalisering av barnehager

Nesten 250 av Oslos barnehager drives av kommersielle selskaper, ifølge Stortingets utredningsseksjon.

I fjor satte Høyre-byrådet flere kommunale barnehager ut på anbud. Det blir det nå slutt på.

– Dette byrådet kommer ikke til å selge eller konkurranseutsette flere barnehager. Kontraktene som ble inngått i 2014, varer i seks år. Vi ønsker at driften tas tilbake til kommunen når det lar seg gjøre, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap).

– Vårt mål er full barnehagedekning i Oslo. Det betyr at vi som kommune må bygge mange nye barnehager. Det er full enighet i bystyret om at vi også skal ha med private aktører på laget. Men vi kommer til å komme med en avgrensning, der de nye, ideelle barnehagene vil kunne få et tilskudd, mens de nye, kommersielle barnehagene ikke vil få det, sier hun.

Vil styrke det offentlige tilbudet

Privatisering av eldreomsorgen har kommet lengst i Oslo av alle landets byer. 18 av 51 sykehjem er eid av velferdskonsern eller aksjeselskaper med mål om å tjene penger på driften. 20 sykehjem er i kommunal drift, og 13 drives av ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon Oslo, som ikke tar ut profitt.

– Byregjeringen vil ikke legge sykehjem ut på anbud for kommersielle aktører når eksisterende kontrakter utløper, men vil byregjeringen fortsatt at kommersielle velferdskonsern skal drive hjemmetjenester i Oslo?

– Disse sakene må håndteres ulikt, mener Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre,- helse,- og sosiale tjenester.

– Mens sykehjemmene er institusjoner som kan drives helhetlig gjennom Sykehjemsetaten, er hjemmetjenestene basert på individuelle vedtak i bydelene. Når det gjelder hjemmetjenestene, ønsker vi i første omgang å styrke det offentlige tilbudet og arbeide for at folk får større innflytelse over hva slags hjelp de får og hvordan den blir gitt. Dette er en viktig del av den tillitsreformen vi vil gjennomføre, og samtidig vil vi jobbe for å etablere en heltidskultur, sier Thorkildsen.

Kommersielle velferdskonsern har en andel på rundt 16 prosent av hjemmetjenestene i Oslo. Leder for byregjeringen, Raymond Johansen, sa under valgkampen at andelen skal forbli på det nivået når det nye byrådet styrker hjemmetjenesten med 500 nye årsverk. Det betyr ytterligere rundt 80 årsverk i de kommersielle, og over 400 i kommunen.

– Flere av de samme selskapene som driver sykehjem driver også hjemmetjenester i Oslo. Hvorfor skiller byregjeringen mellom hjemmetjenester og sykehjem?

– Svaret på dette ligger i svaret på det første spørsmålet. Samtidig er det viktig for oss at folk ikke skal bli utrygge på om de kan fortsette å få de tjenestene de er vant til. Når vi skal gjennomføre endringer i måten kommunen driver tjenester på, er det viktig for oss å ha folk i byen med på laget.

De private under lupen

– I samarbeidsavtalen mellom byrådspartiene og Rødt står det at partiene skal arbeide for at innbyggere og folkevalgte får samme innsyn i velferdstjenestene hos kommersielle aktører som hos kommunen. Hva er hindringene for at vi skal få samme innsyn?

– Dette vet vi ennå ikke nok om. Vi holder på å gjennomgå hvilke kontrakter høyresida har inngått mens de har styrt Oslo for å komme til bunns i dette.