Liv Tørres, leder av Norsk Folkehjelp, er sterkt kritisk til at regjeringen vil ta penger fra bistandbudsjettet til å håndtere den økende strømmen av asylsøkere som kommer til Norge.
Ole Palmstrøm
Mindre demokrati med bistandskutt
Regjeringens forslag om å bruke bistandsbudsjettet på flyktningene i Norge, vil på sikt forverre situasjonen, mener Norsk Folkehjelp. Kuttene rammer blant annet støtten til demokratibygging i land som trenger det mest.
morten.hansen@lomedia.no
– Det er uforståelig at de som faktisk kan bidra til at folks frustrasjon og sinne blir kanalisert ut i demokratiske prosesser – de organisasjonene som overvåker elitens misbruk av makt og penger – er de som blir hardest rammet. På sikt vil disse kuttene kunne føre til flere store konflikter, sier en hoderystende Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Regjeringen vil bruke deler av bistandsbudsjettet til å finansiere utgiftene som det økte antallet flyktninger til Norge fører med seg. Kuttene innebærer blant annet en kraftig reduksjon av støtte til menneskerettighets- og demokratiforkjempere internasjonalt, samt fred og forsoningsarbeid.
– De raserer støtten til sivilsamfunnet i land hvor det er fare for store konflikter. Dette går ut over fagbevegelse, urfolksorganisasjoner og andre demokratiske organisasjoner. De organisasjonene som er den reelle bufferen til nye kriser, påpeker Tørres.
Best og billigst resultat
Blir forslagene til kutt vedtatt av Stortinget, vil to tredjedeler av støtten som Norsk Folkehjelp får gjennom Norad kuttes. Det vil føre til at Folkehjelpa kan komme til å måtte redusere utviklingsstøtte fra 19 til bare noen få land.
Generalsekretæren påpeker at kuttene i så fall vil skje i prosjekter og kanal for støtte som, ifølge Norad, har veldig gode resultater.
– Det er et paradoks at en regjering som er så opptatt av resultat og effektivitet, kutter i den delen av bistandsbudsjettet som gir mest og best resultater. De kutter i den delen av bistanden som er billig og effektiv. Det er ingen faglige grunner til å kutte nettopp i dette, sier Tørres.
Feil prioritering
Hun mener flyktningestrømmen til Norge viser at det er nå, mer enn noen gang, er viktig å opprettholde arbeidet med demokratiutvikling.
– Jeg har forståelse for at det kuttes i bistandsbudsjettet – i likhet med alle andre budsjetter. Det jeg ikke har forståelse for, er hvor store kuttene er og hvor kuttene kommer. Vi skal også ha med oss at de på denne måten gjør Norge til viktigste bistandsland og at vi nå skal sprøyte bistandsmidler inn i norsk økonomi, det vil si i jobbskaping og handel her hjemme. Det er jo faktisk det vi snakker om, sier Tørres.
Tøff vinter
Mange flyktninger for eksempel fra Syria som nå oppholder seg i nabolandene sliter med å få registrert seg på grunn av det stadig økende antallet som ankommer.
– De må klare seg med stadig mindre mat, og vet at snart kommer en kald og tøff vinter. Da er situasjonen så uutholdelig at å flykte oppleves som det eneste alternativet. Det er feil å sette opp denne gruppen opp mot de som arbeider for mer demokrati og mindre konflikter og humanitære katastrofer, sier Tørres.
Bistandskutt i Folkehjelpa
Gjennom tidligere kutt og omdisponeringer i 2015, og de nye forslagene, foreslår regjeringen å redusere støtten til sivilsamfunnet internasjonalt med to tredjedeler.
Norsk Folkehjelp anslår at de må redusere innsatsen fra 19 til 3-4 land – om lag 130 sivilsamfunnsorganisasjoner i Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika vil miste støtten.
Blant annet vil det kunne ramme:
– ungdomsorganisasjoner i Palestina som jobber med utvikling av lokalsamfunn.
– kvinneorganisasjoner i Sør Sudan som arbeider mot vold og for kvinners deltakelse.
– en bondeorganisasjon som organiserer 100 000 småbønder i Mosambik, som er en viktig politisk aktør for å sørge for bedre matsikkerhet.
Krever 3 milliarder mer til Midtøsten
De fem store norske humanitære organisasjonene er glade for at regjeringen holder fast på at 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) går til bistand, men de mener prioriteringene er feil.
nina.hanssen@lomedia.no
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Nørstelien Helland mener regjeringens kutt i langsiktig bistand er et alvorlig feilgrep.
– Vi har stor forståelse for at man nå øker den humanitære bistanden med den flyktningsituasjonen som er nå. Men man skyter seg selv i foten hvis man skal ta disse pengene fra langsiktig bistand i fattige land. Da forskyver vi bare problemer, sier Helland.
Finansminister Siv Jensen foreslo i regjeringens tillegg til statsbudsjettet å bruke 4,8 milliarder kroner til humanitær bistand. Det blir nå en politisk kamp på Stortinget om bruk av milliarder fra bistandsbudsjettet til å ta vare på flyktninger i Norge. Bistandsbudsjettet er på rekordhøye 33,6 milliarder kroner.
En prosent av BNP
Helland legger til at hun er fornøyd med at regjeringen har låst seg på at 1 prosent av BNP går til bistand.
– Det er bra at de holder fast på den prosentandelen. Men slik flyktningkrisa er akkurat nå i Midtøsten er det behov for ekstraordinære midler utover denne prosenten. Vi er meget misfornøyd med at regjeringen kutter i den langsiktige bistanden. Da blir det de aller fattigste som skal betale for omleggingen av bistandsbudsjettet. Det er ikke bra, sier hun.
Hun håper nå at stortingsflertallet graver opp ytterligere tre milliarder til Midtøsten for å dekke den akutte katastrofen der.
Hun er også bekymret for at organisasjoner i sør nå kan rammes.
– Det er viktig at organisasjoner i land som akkurat har kommet ut av krig og konflikt får bygd et folkelig engasjement med de som eier landet sitt. Det at det nå kuttes i støtten til sivilsamfunn er bekymringsfullt, sier hun.
Bistandskutt i Folkehjelpa
Gjennom tidligere kutt og omdisponeringer i 2015, og de nye forslagene, foreslår regjeringen å redusere støtten til sivilsamfunnet internasjonalt med to tredjedeler.
Norsk Folkehjelp anslår at de må redusere innsatsen fra 19 til 3-4 land – om lag 130 sivilsamfunnsorganisasjoner i Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika vil miste støtten.
Blant annet vil det kunne ramme:
– ungdomsorganisasjoner i Palestina som jobber med utvikling av lokalsamfunn.
– kvinneorganisasjoner i Sør Sudan som arbeider mot vold og for kvinners deltakelse.
– en bondeorganisasjon som organiserer 100 000 småbønder i Mosambik, som er en viktig politisk aktør for å sørge for bedre matsikkerhet.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin