TERJE I. OLSSON

njf-magasinet.no

– Jeg har ingen tro på statsminister Alexander Tsipras og Syriza-partiet lengre. Nå er det bare fagforeningene man kan håpe på, sier Kostas Genidounias som leder det greske Lokomotivmannsforbundet, POS.

De er tilsluttet landets jernbaneforbund.

Hastverk

Salget, eller privatiseringen av jernbanen, skal skje helst i løpet av inneværende år og senest innen februar 2016.

For to år siden prøvde man å få solgte TrainOSE etter press fra Brussel, men det ble stanset. Da hadde man sagt opp over 3 000 jernbaneansatte og overført dem til jobber på statlige museer, sykehus og andre yrker som ikke har noe med jernbane å gjøre.

Også 120 av de eldste og mest erfarne lokomotivførerne mistet jobben.

– For mange var dette dramatisk. Vi har lokførere som over natten gikk ned i lønn fra rundt 30 000 kroner i måneden til under det halve, men man tok ingen hensyn. Det gjaldt å gjøre jernbanen så tiltrekkende som mulig for potensielle investorer, sier Kostas Genidounias.

Selger arvesølvet

Vi treffer ham i Berlin. Sammen med tillitsvalgte fra det greske Elektrikerforbundet og Havnearbeiderforbundet informerer han tyske politikere og fagforeningskolleger om planene om å selge statlige infrastrukturbedrifter som jernbanen, havner, flyplasser, motorveier, strøm- og vannforsyningen samt en rekke statlige eiendommer. Mange sier at det er det greske «arvesølvet» som skal selges.

I alt mener långiverne, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), at de skal få inn 50 milliarder euro (ca. 475 mrd. kroner) ved salg av statlige bedrifter og eiendommer.

Salgene har EU/IMF satt som betingelse for å utbetale den såkalte 3. hjelpepakke på 86 milliarder euro (ca. 820 mrd. norske kroner). Mange tviler på at salgene vil innbringe så mye penger.

Mye uklart

– Det er mange usikre punkter og mye uklart for eksempel når det gjelder jernbanen, sier Kostas Genidounias.

Han forteller TrainOSE er «verdsatt» til 30 millioner euro (ca. 285 millioner kroner) og at det er tre interessenter, nemlig det russiske jernbaneselskapet RZD, franske SNCF og det rumenske GFR.

Også det østerrikske jernbaneselskapet ÖBB har signalisert interesse, men ÖBB-direktøren har uttalt at de ikke er villig til å betale noe fordi jernbanen i Hellas er totalt nedkjørt. I stedet ser han for seg en kompensasjon for å overta det.

– EU ønsker ikke at russerne skal overta, siden spesielt godstransport fra greske storhavner som Pireus og Tessaloniki gjennom Makedonia til EU-området er geostrategisk følsomt. Da blir det ikke mange mulige kjøpere igjen, sier POS-lederen.

Jernbanen spiller en beskjeden rolle i det greske transportsystemet og finnes bare på det greske fastlandet. Jernbanenettet utgjør ikke mer enn 2 500 km, hvorav en stor del er med enkeltspor. En del av nettet er også bygd som smalspor helt ned i 600 mm. Systemet gjelder som nedslitt, ineffektivt og upålitelig. Den greske stat har i mange år subsidiert trafikken, og jernbaneselskapet TransOSE sliter med en gjeldspost på over 700 millioner euro til den greske stat.

– For det første er det veldig uklart hvordan denne gjeldsposten er beregnet. Dernest er det jo spesielt at EU/IMF sier at denne gjeldsposten skal slettes dersom TransOSE blir privatisert, mens den blir stående hvis jernbanen fortsatt skal være på greske hender, sukker Genidounias.

Statlig kolonialisme

Han legger til at hele den såkalte «privatiseringen» er ganske underlig. For jernbanens del dreier det seg om å selge et statlig gresk selskap til et annet statlig selskap, enten russisk, fransk eller noe annet.

Ved forhandlingene om salg av de greske flyplasser har det tyske Fraport fått tilslaget. Det er et statsselskap med delstaten Hessen og byen Frankfurt som majoritetseiere.

Kostas Genidounias mener dette minner lite om «privatisering», men heller en form for statlig kolonialisme.

Greske medier meldte i slutten av november at det statlige privatiseringsfondet Taiped skal slås sammen med det greske finansstabiliseringsfondet HFSF.

Dette nye fondet skal nå lede salg og privatisering av jernbanen og andre infrastrukturbedrifter.

Det er allerede varslet flere streiker utover vinteren i protest mot EUs og regjeringens politikk. Men fagbevegelsen er betydelig svekket etter flere år med økonomisk krise.

Genidounias forteller at fagbevegelsen er så godt som utradert i privat sektor, og at den i mange deler av offentlig sektor er halvert i oppslutning.

Lokomotivmannsforbundet er for eksempel redusert fra 560 medlemmer i 2010 til bare 280. Tilsvarende gjelder for Jernbaneforbundet som lokomotivførerne er tilsluttet. De er redusert fra 7 000 medlemmer i 2010 til rundt 2 400.