Colourbox
Nye regler om vaktplaner og turnuser utfordrer lokale tillitsvalgte
KRONIKK: Med den nye arbeidsmiljøloven er deler av fagforeningsmakten flyttet til den lokale tillitsvalgte. Dermed må du selv håndtere alle sider ved oppsett og utarbeidelse av vaktplaner knyttet til skift og turnusarbeid.
Skift og turnus er et vanskelig område å sette seg inn i for dem som ikke har erfaring: Lover, avtaler, særavtaler og helserisiko skal forenes i en skift- eller turnusplan. Det er spesielt viktig at hensynet til helse, miljø, sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige sider ved vaktplanen blir ivaretatt. Det krever bedre skolering av så vel ledere som tillitsvalgte i virksomhetene.
Vaktplaner er blitt et lokalt anliggende
Den nye arbeidsmiljøloven skaper forvirring fordi loven flytter grensene for hvor avgjørelser kan tas. I virksomheter hvor det er opprettet tariffavtale/særavtaler for arbeidstid, vil normalt denne gjelde, og bestemmelsene i disse avtalene går normalt foran bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er ofte slik at tariffavtalen begunstiger arbeidstakeren i større grad enn loven.
Den største arbeidstidsendringen i den nye arbeidsmiljøloven er at vaktplaner som krever gjennomsnittsberegning, er blitt et lokalt anliggende. Lokale tillitsvalgte kan derfor ikke lenger tviste uenigheter til sentralt fagforeningsnivå på samme måte som tidligere. Denne endringen kan også begrense lokale tillitsvalgtes mulighet til raskt å innhente kompetanse fra sentrale tillitsvalgte i de tilfeller hvor det er tvil om innhold og lovlighet i nye vaktplaner. Ved uenighet lokalt kan deler av avgjørelsesmyndigheten etter den nye loven utøves av Arbeidstilsynet, såfremt tariffavtalen ikke sier noe annet.
Behov for mer skolering
Én ting er at denne omleggingen er et alvorlig angrep fra Frp/Høyre-regjeringen på fagforeningenes sentrale drøfte- og avtalerett. En annen ting er at dette krever god kunnskap og innsikt i lov- og avtaleverket hos tillitsvalgte både sentralt og lokalt. Det betyr at mange lokale tillitsvalgte bør skolere seg mer. Min erfaring er at det forekommer tilfeller der det lokalt underskrives vaktplanavtaler som er dårligere enn hva tariffen/loven sier.
Begrensninger i styringsretten
Arbeidstakernes medbestemmelsesrett er grunnlovsfestet. Hovedavtalene i arbeidslivet forutsetter at arbeidsgiver og arbeidstaker skal møte som likeverdige parter ved drøftinger og forhandlinger. Ved drøftinger gjelder likevel arbeidsgivers siste tilbud (ifølge styringsretten), forutsatt at innholdet i lov- og avtaleverket er fulgt.
Mange steder bærer drøftinger av arbeidsplaner preg av at det er økonomien som styrer og at arbeidsgiver forsøker å overføre mer og mer av ansvaret for HMS på den enkelte arbeidstaker. I denne sammenheng er det grunn til å påpeke at arbeidsgiveransvaret er ufravikelig.
Arbeidsgiver har et ensidig overordnet ansvar knyttet til at helse, miljø og sikkerhet (HMS), samt sosiale og velferdsmessige sider ved arbeidsplanen, blir ivaretatt. Ny arbeidsmiljølov endrer ikke på disse bestemmelsene. «Arbeidstaker skal ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger ved utøvelse av arbeidet», heter det i loven, og arbeidsplassen skal være «helsefremmende».
Verneombudenes rolle
Inntoget av innleide vikarer fra vikarbyråer, deltidsstillinger (ofte ufrivillige) og ringevikarer gjør at mange arbeidstakere opplever å miste sin medbestemmelsesrett. Innleide vikarer, ringevikarer og deltidsansatte er i praksis blitt tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året – om de vil ha ei lønn å leve av.
Men vikarer, midlertidige ansatte og deltidsansatte har rettigheter og plikter etter det samme lov- og avtaleverket som de med 100 prosent stillinger. Her har verneombudene en rolle, ikke minst fordi det er enkelte arbeidstakere som i jakten på inntekter faktisk trenger å bli beskyttet mot seg selv hva angår arbeidstid og behov for hvile. Arbeidstakeren har bare én helse, og den skal vare livet ut.
Verneombudet innehar kompetanse på HMS og sosiale og velferdsmessige forhold i virksomheten, og skal påse at disse bestemmelsene etterleves i henhold til arbeidsmiljølovens paragraf 6-2 (4). Arbeidsmiljøutvalgene skal påse at sosiale og velferdsmessige forhold og arbeidsplaner blir tatt hensyn til, etter arbeidsmiljølovens paragraf 7-2 (2), bokstav f. Opplæring i skift- og turnusarbeid gjelder med andre ord så vel verneombud som medlemmer av arbeidsmiljøutvalgene.
Skriftlig avtale og drøfting
I lov- og avtaleverket fremgår det at ved spørsmål om gjennomsnittsberegning og avvik utover standardbestemmelsene, kreves det en skriftlig avtale for at vaktplanene skal være gyldige og lovlige. I mange virksomheter er situasjonen den at vaktplaner ikke underskrives slik de skal i henhold til lov- og avtaleverket.
Mange lever nok i den villfarelse at arbeidsgivers siste tilbud gjelder uansett – siden vaktplaner fordrer drøftingsplikt etter lov- og avtaleverket. Det er feil. Kreves det en skriftlig avtale, så fordrer det at partene er enige om innholdet. Skriftlig avtale har langt på vei samme status som forhandlinger. Det er først og fremst hensynet til arbeidsgivers ufravikelighet knyttet til arbeidsgiveransvaret for helse, miljø, sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige sider ved arbeidsplanen, som gjør at arbeidstaker ikke har forhandlingsrett i forbindelse med vaktplaner.
Før du signerer, forstå reglene
Før tillitsvalgte skriver under på vaktplaner, påligger det dem et stort ansvar for at lov- og avtaleverket blir fulgt, inkludert forståelsen og betydningen av helse, miljø og sikkerhet, samt sosiale og velferdsmessige forhold knyttet til arbeidsplanen.
I vårt «billigste-anbud-demokrati» ser vi tilfeller der tillitsvalgte settes helt på sidelinjen hva angår vaktplaner. Eksempelvis leverer enkelte selskaper i bussnæringen inn anbud hvor ferdige vaktplaner for arbeidstakerne ligger som en del av anbudet. Nylig ble jeg gjort oppmerksom på at av 90 bussjåfører i et selskap, ville hele 43 av dem etter nytt anbud få tilbud om deltidsstilling i en vaktplan som ikke var drøftet etter drøftingsplikten.
Opplæring er lovpålagt
I arbeidsmiljølovens paragraf 4-2 (1), fremgår det at «arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem».
Opplæring skal gjelde alle arbeidstakere, og ikke bare tillitsvalgte slik praksisen ofte er. Uavhengig av om man er vikar, innleid eller fast ansatt, har man krav på opplæring.
Et godt arbeidsmiljø fordrer kunnskap, felles forståelse av lov- og avtaleverket på begge sider av bordet og et godt samarbeid. Så min oppfordring er: Ta opplæring. Det gjelder på alle nivåer i virksomheten.
En lengre versjon av kronikken er publisert på Radikal Portal.
Jørund Hassel,
tidligere distriktssekretær i LO Stat
Mange lever nok i den villfarelse at arbeidsgivers siste tilbud gjelder uansett.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen