EINAR FJELLVIK

einar.fjellvik@lomedia.no

16. oktober 2013 kom verdalingen Robert Eriksson ut på slottsplassen som nyslått arbeids- og sosialminister i Erna Solberg nye regjering, uten at det sendte store sjokkbølger gjennom Folkets Hus. Rett nok betydde det at en Frp-statsråd nå fikk det politiske ansvaret for arbeidslivspolitikken og Nav, men han var ikke regnet blant de mest ytterliggående, og etter åtte år som medlem i stortingets arbeids- og sosialkomite kjente han arbeidslivsfeltet godt.

Når han nå flytter ut av statsrådskontoret kan han se tilbake på en karriere der han greide å utløse de heftigste protestaksjonene fra fagbevegelsen på mange tiår. Her er noen av opp- og nedturene i eks-statsrådens forhold til fagbevegelsen:

4. mars 2014: Ny IA-avtale

Uten særlig ståhei blir den ferske arbeidsministeren enig med partene i arbeidslivet om å bli fram til utgangen av 2018. Da den nye avtalen ble undertegnet mente Robert Eriksson at han hadde fått ryddet opp i et «byråkrati av en annen verden» i den nye avtalen. Men han måtte gi opp å få normerte sykemeldinger inn i avtalen, slik H/Frp-regjeringen hadde gått inn for i regjeringsplattformen de la fram høsten før. Eriksson forklarte den midlertidige retretten med at det trengtes mer tid til å diskutere saken med partene.

11. juni 2014: Arbeidsmiljøloven

Robert Eriksson presenterer et høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven i regjeringens Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Det utløste umiddelbart rabalder.

– Dette var mye verre enn jeg hadde kunnet se for meg, var LO-leder Gerd Kristiansens første kommentar.

– Et bakholdsangrep, raste Unio-leder Anders Folkestad.

Det var særlig forslaget om å myke opp adgangen til å bruke midlertidig ansatte som hisset opp fagforeningstoppene. I tillegg reagerte de kraftig på at forslagene ble lansert på et tidspunkt som gjorde at det meste av høringsperioden falt sammen med sommerferien.

Også nedover i rekkene i fagbevegelsen skapte regjeringens forslag kraftige motreaksjoner. Regjeringen ble beskyldt for stake ut kursen mot «løsarbeidersamfunnet».

23. september 2014 ble den første runder med politisk proteststreik gjennomført, men det var først 28. januar 2015 protestene kulminerte. Da oppfordret både LO, Unio og YS til politisk streik og protestaksjoner.

Noe liknende hadde ikke skjedd siden en samlet fagbevegelse i 1998 gjennomførte en politisk proteststreik mot Bondevik-regjeringens forslag om å fjerne 2. pinsedag som helligdag – og dermed fridag. Men i januar 2015 var det ikke bare fra Youngstorget til Løvebakken det ble gått i demonstrasjonstog. På bortimot 200 stedet landet rundt ble det gjennomført politiske streiker og protestaksjoner av ulike slag.

Regjeringen greide likevel å få loset det aller meste av endringsforslagene sine gjennom stortingsbehandlingen. I ettertid har likevel et halvt hundre kommuner vedtatt at de fortsatt vil praktisere de gamle reglene om midlertidige ansettelser.

8. oktober 2014: Feriepenger

Regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Der foreslår arbeidsministeren at ferietillegget i dagpengeordningen skal fjernes. Det vil spare staten for en milliard kroner i utgifter og frata arbeidsløse muligheten til å dra på ferie.

Fagbevegelsen protesterte, men forslaget ble vedtatt.

Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter

20. oktober 2014: Sykelønn

Arbeidsministeren informerer partene i arbeidslivet om at regjeringen trekker forslaget om å heve «gulvet» i sykepengeordningen fra 44.000 til 88.000 kroner. Forslaget ble lagt fram som en del av regjeringens budsjettforslag bare noen uker tidligere, men møtte sterke reaksjoner. Blant annet viste partene i arbeidslivet til IA-avtalen, som freder sykelønnsordningen ut 2018.

Etter først å ha forsøkt å forklare det hele som en mindre teknisk justering, bøyde ministeren seg for det massive presset fra organisasjonene i arbeidslivet og trakk forslaget.

13. januar 2015: Arbeidslivskriminalitet

På en pressekonferanse sammen med statsministeren, LO-lederen og NHO-lederen, legger Robert Eriksson fram en plan med 22 tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Planen var resultatet av et initiativ LO tok i april året før, og LO-leder Gerd Kristiansen sa seg fornøyd med regjeringens oppfølging.

10. april 2015: Nav-sjefen må gå

Eriksson gir Joakim Lystad beskjed om å fratre som direktør for Nav. En datasprekk 1,5 milliarder og en evalueringsrapport som slaktet Navs evne til å få folk ut i arbeid, utgjorde begrunnelsen. Som ny Nav-direktør ble Sigrun Vågeng utpekt. Hun hadde ledet utvalget som evaluerte etaten.

– Jeg ønsker at Nav skal bli bedre for mennesker som står i en sårbar, maktesløs situasjon. (...) Skal vi lykkes med Navs hovedoppgave, å få flere som står utenfor inn i arbeidslivet, trengs ny kraft, erklærte arbeids- og sosialministeren.

7. oktober 2015: Dagpenger

Arbeidsdepartementet går i sitt budsjettforslag for 2016 inn for at arbeidsløse som ikke vil flytte for å få seg ny jobb kan fratas dagpengene i 12 uker, mot åtte uker i dag.

2

4. november 2015: Pensjon

Robert Eriksson varsler at en rapport om ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor ikke blir klar før i løpet av desember. Hensikten med utredningen har vært å se hvordan pensjonsordningene i det offentlige kan gjøres mer like ordningene i privat sektor for å gjøre det lettere å skifte mellom jobb i offentlig og privat sektor.

Foreløpig har fagbevegelsen forholdt seg avventende til utredningsarbeidet. Det er ventet at det vil danne grunnlaget for en ny forhandlingsrunde om de offentlige pensjonsordningene, kanskje allerede i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2016. Det kan fort utvikle seg til å bli den store ildprøven for Erikssons etterfølger. Sist man forsøkte å harmonisere pensjonsordningene i privat og offentlig sektor, i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2009, børt det hele sammen etter at man hadde forhandlet i mer enn ei uke på overtid.

Få vårt nyhetsbrev