LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Dette er en fortelling om hvordan virkeligheten av og til gir deg et realt ballespark. Jeg var akkurat i ferd med å skrive om teknologiens spennende fremtid, en fremtid jeg så for meg var like om hjørnet.

Jeg skulle skrive at de personlige robotene er på vei, akkurat som i filmen «I, robot» fra 2004, bare at de vil være på plass i god tid før år 2035, som er da filmen finner sted.

Jeg skulle argumentere med at jeg nylig har fått meg robotstøvsuger, slik mange andre allerede har fått seg. At robotgressklippere også er utbredt i Distrikts-Norge, der plenen er stor. Kanskje nevne at forhenværende fornyingsminister Rigmor Aasrud har en gressklipperrobot naboene kaller Magda. Hinte om at iPhones funksjon Siri også på sett og vis er en robot, den funksjonen som kan fortelle deg hvordan været er når du spør og som kan legge inn avtaler på dine vegne bare du ber henne om det.

Og så skulle jeg påstå at det å kombinere robot-hushjelp med robot-livscoach i en og samme maskin, og så lansere dette på markedet, ikke akkurat hadde vært å anse som Science Fiction-innovasjon. Akkurat som kopimaskinen på kontoret også kan scanne, sende epost og skrive ut ting. Akkurat som en sveitsisk lommekniv med neglefil, skrujern, tannpirker og kniv. Klart flere funksjoner smelter sammen i én og samme pakke. Du spiser jo ikke taco-skjellet for seg selv, og så kjøttdeigen for seg selv, liksom.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Hvorfor kjører mennesker egentlig bil?

Jeg skulle nevne at jeg var på NHOs årskonferanse, en konferanse i majoriteten preget av dresskledde høyre-velgere. At den røde tråden var det som har blitt omtalt som «Omstilling». Skulle skrive noen ord om det som ble sagt der.

Om Andre McAfee, professor ved forretningsdelen av MIT (Massachussets Institute of Technology - verdens mest prestisjetunge universitet), som har vært på kjøretur i Googles selvkjørende bil. Om hvordan han oppfattet det. At han først ble livredd, så fascinert og så begynte å kjede seg fordi en robotbil er en regelrytter som ikke tar sjanser i trafikken og heller ikke viser fingeren og hytter med neven.

HAR TESTET SELVKJØRENDE BIL: Andrew McAfee fra MIT skjønner ikke hvorfor mennesker fortsatt sitter bak rattet og styrer.

Leif Martin Kirknes

Om hvordan McAfee, fravær av finger til tross, ikke forstår hvorfor mennesker kjører bil, ettersom Googles selvkjørende bil har til gode å havne i en selvforskyldt kollisjon – av de elleve kollisjonene bilen har vært i er åtte av dem menneskeskapte påkjørsler bakfra og tre av dem ditto påkjørsler fra siden.

Og at Tesla etter siste programvareoppdatering allerede er på plass med autopilot, også kjent som selvkjørende robot.

• Få nyhetsbrevet vårt her:

Yrker trues

Jeg skrev om gode, gamle Watson, et kunstig intelligens-system IBM står bak, som for rundt fire år siden klarte å finte ut to tidligere mestere i Jeopardy i nettopp Jeopardy.

Jeg nevnte for oppklaringens skyld at kunstig intelligens også handler om teknologi som evner å lære av sine egne erfaringer.

McAfee snakket om en robot som kunne spille et spill. Kanskje banalt, skrev jeg, men påpekte at poenget til McAfee var at roboten overhodet ikke hadde fått noen instruksjoner om hvordan den skulle spille eller hva som var en god strategi i spillet – det måtte systemet finne ut av selv. Hvilket det etter å ha skjønt tegninga gjorde med stor suksess.

Så skulle jeg poengtere at, jo, her er det yrker som trues. Mange. Så langt er rengjøringsfolk og sjåfører konkret insinuert, men med kunstig intelligens er også en hel rekke andre ting i faresonen. De siste dagene har man kunnet lese om mediehus som vil ha robotjournalistikk. Det er ikke noe hokuspokus det heller, det vil kunne programmeres omtrent slik:

Hvis antall mål for RBK er større enn antall mål for Vålerenga, skriv RBK vant.

Hvis antall mål for RBK er mindre enn antall mål for Vålerenga, skriv Vålerenga vant.

Hvis ikke noe av dette er riktig, skriv at det ble uavgjort mellom RBK og Vålerenga.

Ikke akkurat rakettforskning.

Datamaskiner er logiske. Enkelte ting i verden er logiske. Sammen er de dynamitt.

Leif Martin Kirknes

Sorry Dave, I’m afraid I can’t do that

Og med selvlærende maskiner skulle jeg nevne at det, hvis man følger de samme baner, også kunne være snakk om et tidsspørsmål før til og med lederstillinger ryker og datamaskinen inntok rollen som styreleder og administrerende direktør.

Så skulle jeg litt fleipete skrive at datamaskinene i så fall antakelig ville konkludert med at de tok mer fornuftige og rasjonelle beslutninger enn mennesker, og derfor tok totalkontroll over selskapene.

Og at disse sjefsrobotene i sin strikte logiske sans konkluderte med at maskiner er mer produktive enn mennesker, og derfor utradere alle jobber mennesker gjør.

Så skulle jeg spøkefullt dra paralleller til filmer som «Terminator Salvation» og «The Matrix», der maskinene tar over verden og begynner å se på mennesker som henholdsvis fiender og batterier. Datamaskinen trenger verden for å overleve, mens mennesket nærmest har kjørt verden ned i grøfta med tanke på klima. Hva tror du maskinene synes om det? Husk å tenke logisk!

• Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Virkeligheten er ikke nødvendigvis film

Men så skulle jeg legge til at denne robotfremtiden i optimismens tegn i realiteten nok heller etter hvert vil føre til nye jobber for oss mennesker, bare at vi ikke vet hva disse jobbene er akkurat nå, ettersom de ikke er «funnet opp» ennå, hvor enn fryktinngytende det er å leve i en slik uvisshet.

Der hadde jeg fått støtte av Alexandra Bech Gjørv fra Sintef, som under NHO-konferansen erkjente at mange norske arbeidsplasser vil endres, og at en del vil forsvinne. Men at det er gode muligheter for å lykkes i Norge, og at offensiv bruk av teknologi kan bidra til sysselsetting. Utvikling av sensorer ble nevnt. Big Data, altså analyse av store mengder data. 3D-printing. Nanoteknologi. Tingenes internett.

Det foregår en reindustrialisering i den vestlige verden, sa Gjørv. Og der må Norge være i tet, mente hun. «Det er bare å spytte i henda og komme i gang».

• Les også: Når blir det skatt på kjøregodtgjørelse

Robot, den nye oljen?

Til slutt skulle jeg sitere ILO-topp Guy Ryder, som på NHO-konferansen poengterte at fremtiden ikke nødvendigvis blir slik den blir spådd, fordi den blir hva vi gjør den til. Han nevnte at det var 200 millioner arbeidsledige i verden, og at 650 millioner jobber til må skapes neste 15 år for å rette opp i dette. At det som ofte omtales som den fjerde industrielle revolusjon ikke nødvendigvis vil bli så humpete som de tre første var i årene etter.

MENER VI MÅ KJØRE DEBATT: Guy Ryder fra ILO.

Leif Martin Kirknes

Jeg skulle skrive at han mener vi er nødt til å ta en diskusjon om det som pågår, og bli enige om noen føringslinjer, «policy» som han kalte det. Der må inkludering være sentralt, for ulikhet anses som et handicap, mente Ryder, før han roste Gerd og Kristins bærekraftalternativ og avsluttet med å sitere Shakespeare: «It is not in the stars to hold our destiny but in ourselves.»

Så skulle jeg avslutte med å nevne at det nok er smart for kidsa å rette sin karriere mot robot-industrien, at roboter nok kan bli den nye oljen.

• Les også: Siv med skattesjokk for arbeidsledige eldre

Rex suger. Hurra for Rex!

Det var i alle fall planen.

Men så gikk jeg i et møte, og da jeg kom tilbake hadde datamaskinen helt uprovosert restartet av seg selv, uten å lagre Word-dokumentet.

Som et slag under beltestedet.

Datamaskinen hadde ikke sett for seg at dette var et dokument jeg skrev på fordi jeg trengte å bruke det til noe.

Et par ukvemsord ramlet ut. Med ett ble jeg kalt tilbake til virkeligheten. Ombestemte meg.

Datasystemer har jaggu fortsatt en lang vei å gå før de oppnår verdensherredømme.

Men robotstøvsugeren har jeg så langt blitt god kompis med, selv om han ikke akkurat er noe IQ-troll han heller. Jeg kaller ham Rex.

Ctrl + S