JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bygger ny terminal på Flesland:

Hevder utenlandske arbeidere tjener 75 kroner mindre i timen enn de norske

– Dette er sosial dumping.
Jorge Dahl i Fellesforbundet og LOs koordinator ved T3 på Flesland, Jens Eriksen, reagerer på at det er mange leiearbeidere som tjener langt under norske arbeidstakere.

Jorge Dahl i Fellesforbundet og LOs koordinator ved T3 på Flesland, Jens Eriksen, reagerer på at det er mange leiearbeidere som tjener langt under norske arbeidstakere.

Dag Bjørndal, Vest24.no/ANB

Avinor hevder at de vil «bidra til regional vekst og utvikling i vestlandsregionen».

– Dette gjelder tydeligvis ikke selve utbyggingen på Flesland, sier Jorge Dahl, leder i Rørleggersvennenes Forening.

Har avdekket mistenkeligheter på Flesland-prosjekt

Sosial dumping

T3, som den nye terminalen på Flesland i Bergen kalles, er et av de største og mest avanserte byggene som er reist på Vestlandet. Prislappen er på hele 4,7 milliarder kroner.

Dahl reagerer på at ikke det statseide selskapet Avinor bruker pengene på å utvikle næringslivet i Bergen.

– Her kunne man utviklet fagmiljøer og bidratt til utdanning av fagarbeidere. I stedet er det en utstrakt bruk av bemanningsbyråer som underbetaler sine innleide arbeidere. Når mange av disse tjener langt under det norske arbeidere får, ja, så kaller vi det for sosial dumping. Om det ikke er ulovlig, så er det i alle fall dypt umoralsk, sier Dahl.

SV vil ha nasjonal «Telemarksmodell» mot sosial dumping

Ulovlige kontrakter

Han mener det store flertallet av de innleide ikke har lovlige kontrakter, slik arbeidsmiljøloven definerer det.

– Vi oppdager det ikke, fordi de ikke organiserer seg. For gjør de det, får de ikke nye kontrakter, sier han.

Han viser til rørleggerbransjen, der hele entrepriser settes bort til underleverandører.

– Det nye varme- og kjøleanlegget er det mest avanserte som er bygget i Bergen. AF Energi og Miljøteknikk fikk jobben, men har fått det litauiske selskapet Enso til å gjøre den, sier Dahl.

Få nyhetsbrevet vårt

Han sier at dersom rørleggerne hadde blitt innleid til et rørleggerfirmaene i Bergen, ville de hatt krav på samme lønn som de andre i firmaet de er innleid til. Så lenge de er underentreprenører får de bare minstelønnen i overenskomsten.

– Den ligger 75 kroner lavere per time enn det norske arbeidere får, sier Dahl.

Han reagerer også på at byggingen av de forskjellige modulene til anlegget blir utført i Litauen, for så å bli fraktet hit og montert.

– Dette arbeidet blir gjort i Litauen, til litauiske lønninger.

BA ble sendt fra en senior prosjektleder, til en prosjektdirektør og videre til en kommunikasjonsdirektør i AF Energi og Miljøteknikk i går ettermiddag.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Svar på e-post

Etter tre og en halv time kom dette svaret på e-post fra kommunikasjonsdirektøren, som ber oss sitere prosjektdirektøren, Bjørn Stokkevåg:

«AF Gruppen utfører sin produksjon i hovedsak gjennom en kombinasjon av egne ansatte og av underentreprenører. På Flesland benytter AF et litauisk firma, Enso, som underentreprenør på prefabrikering og montasje av varme- og kjøleanlegget.

Energisentralen tegnes i 3D og prosjekteres med millimeterpresisjon og bygges ferdig i moduler på fabrikk, før de fraktes til Flesland for montering. Rørleggerne gjør ferdig deler av sitt arbeid mens byggesettene produseres på fabrikken.

Rørleggerne på byggeplassen trenger kun å koble delene sammen. Oljebransjen har drevet med tilsvarende metoder i mange år, men i vår bransje er dette nytt. Denne måten å produsere modulene på gir et bedre og mer tilrettelagt arbeidsmiljø enn å bygge på stedet. I tillegg til bedre kvalitet og mer effektiv produksjonstid.

Vi stiller tydelige krav til Enso og til våre underleverandører og kontraktene med dem inneholder bestemmelser om bl.a. lønn og arbeidsforhold, sikkerhet, samt innsynsmulighet for AF.

Disse 11 kravene skal sikre seriøs byggebransje

En del av kontraktsforpliktelsene er at de lønner sine ansatte i henhold til gjeldende lovverk. AF foretar jevnlige kontroller av sine under- leverandører på våre prosjekter og følger opp eventuelle av- vik».

Regelverk

– Alle må følge regelverket. Vi krever at alle som er engasjert her kjenner og følger lover og  regler.

Det sier Avinors prosjektdirektør, Alf Sognefest. Han understreker at Avinor må følge lovpålagte og faste ansaffelsesprosedyrer når de utlyser anbud.

– De beste vinner. Kriteriene er blant annet kvalitet, levering, pris og miljø, sier han.

Han mener de samme reglene gjør at man ikke kan gi en lokal yrkesgruppe, som rørleggerne, fortrinn. Da hadde vi brutt reglene og pådratt oss klager, noe vi ikke har hatt i slike saker, sier han.

Må ta inn lærlinger på offentlige oppdrag

– Dessuten er det slik at mange lokale leverandører faktisk var best i anbudskonkurransene. Derfor har vi heldigvis mange lokale leverandører.

Sognefets sier selskapet som har fått kontrakten, selv må finne ut hvordan de skal oppfylle den.

– Vår jobb er å påse at de gjør dette rett i forhold til regelverket om blant annet lønns- og arbeidsforhold slik at det blir like konkurranseforhold for alle leverandører, sier han.

Sosial dumping

Uttrykket er særlig brukt i forbindelse med at billig arbeidskraft fra de nye EU-landene i Øst-Eruopa hentes til Norge for å arbeide på lønns- og arbeidsvilkår som ligger til dels langt under norsk standard.

Både regjeringen og fagbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å begrense mulighetene for sosial dumping. I noen bransjer (f.eks. verftene, byggebransjen og landbruket) har fagbevegelsen fått gjennomslag for å allmenngjøre tariffavtalenes lønnsbestemmelser, slik at disse blir loveregler som gjelder for alle, også uorganiserte.

Mer om sosial dumping på Arbeidsdepartemenetets temaside og på Arbeidslivet.no.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Sosial dumping

Uttrykket er særlig brukt i forbindelse med at billig arbeidskraft fra de nye EU-landene i Øst-Eruopa hentes til Norge for å arbeide på lønns- og arbeidsvilkår som ligger til dels langt under norsk standard.

Både regjeringen og fagbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å begrense mulighetene for sosial dumping. I noen bransjer (f.eks. verftene, byggebransjen og landbruket) har fagbevegelsen fått gjennomslag for å allmenngjøre tariffavtalenes lønnsbestemmelser, slik at disse blir loveregler som gjelder for alle, også uorganiserte.

Mer om sosial dumping på Arbeidsdepartemenetets temaside og på Arbeidslivet.no.