Ane Børrud, Arbeidsmanden

På en pressekonferanse i Kirkenes i dag, på skipsverftet Kimek, presenterte Hanssen regjeringens nye stortingsmelding om arbeidsinnvandring.

– Polen vil trolig ha en nedgang i befolkningen på 12 prosent i 2050. Det er ikke en selvfølge at polakkene vil komme til Norge for å jobbe i årene framover. Det vil bli en kamp om arbeidskraften i Europa.

Fritt arbeidsmarked i EU fra 2009

Neste måned vil ministeren legge fram en proposisjon til Stortinget om å innarbeide direktiv 2004/38/EF i norsk lov. Det dreier seg om EU-borgere og deres familie-medlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område. Det vil si at alt som heter arbeidstillatelse i EU allerede skal forsvinne fra 1. januar 2009.

– Dette har allerede skjedd i EU, påpeker Hanssen.

– Og skal du komme deg ut av det, må du melde deg ut av EØS. Det er ikke noe jeg anbefaler.

Vil snakke med partene

Regjeringen vil også drøfte med partene i arbeidslivet om overgangsordningene for de 10 nye medlemslandene i EU kan avvikles fra 1. januar 2009 i stedet for 1. mai 2009.

– Dette er ikke avgjørende for meg, men det er mer praktisk å gjøre endringene fra nyttår enn midt i året, mente statsråden..

Ansettelse på dagen

Når det gjelder tredjelandsborgere, det vil si alle som bor i land utenfor EU, foreslår regjeringen å dele arbeidstakergruppene inn i fem kategorier. I flere av disse gruppene kan en arbeidsgiver ansette folk på dagen.

Høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell: Disse defineres som personer som får tilbud om lønn over et visst nivå. Hanssen vil ikke si noe konkret om dette nivået, men antyder rundt 500-600.000 kroner. Denne gruppen kan begynne å jobbe med en gang. Søknad om arbeidstillatelse sendes i etterkant og vil bli godkjent.

Faglærte: Definisjonen av faglært er at vedkommende har utdanning eller kompetanse på videregående nivå, mener arbeids- og inkluderingsministeren. Han understreker at det ikke er mulig å sammenligne utdanningssystemene landene i mellom, men at en arbeidstaker må kunne dokumentere utdanning eller kompetanse utover grunnskolen.

– Vi må kontrollere at de som får jobb fra denne kategorien har fagkompetanse, sier Hanssen – i alle fall via stikkprøver.

Godkjenningsordning

Her legger regjeringen opp til en to-spors-modell, ut i fra en godkjenningsordning av bedrifter. Hvilke kriterier som skal legges til grunn for å godkjenne en bedrift, vil ministeren diskutere med partene i arbeidslivet.

Han viser til noen punkter som kan legges til grunn. For eksempel at bedriften er bundet av en landsomfattende tariffavtale, at den har en viss størrelse, er tilsluttet en arbeidsgiverforening som har attestert at bedriften har kollektive og individuelle avtaler i samsvar med norsk lov, eller at bedriften fyller vilkårene etter lov om offentlige anskaffelser.

Kortere behandlingstid

En godkjent bedrift vil kunne ansette arbeidstakere fra tredjeland på dagen, og får de samme vilkårene som i den første gruppen. En bedrift som ikke blir godkjent, må søke om arbeidstillatelse på vanlig måte, og regjeringen lover at behandlingstiden vil være maksimum fire uker.

Nyutdannede utlendinger: De som har tatt avsluttende utdanning i Norge vil få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge i seks måneder mens de søker på jobber relatert til utdannelsen.

Sesongarbeidere: de må fortsatt ha arbeidstillatelse før de begynner å jobbe i Norge.

Ufaglærte: Det stilles ikke krav om kompetanse. Disse kan gis midlertidig tillatelse etter at departementet har gitt retningslinjer for hvilke geografiske områder eller næringsområder dette skal gjelde.

Knallhardt mot sosial dumping

– Vi må ikke være naive i forhold til utfordringer i norsk næringsliv, formanet arbeids- og inkluderingsministeren.

– Vi skal gjennomføre og videreutvikle regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Vi skal ruste opp arbeidstilsynet. Vi skal slå knallhardt ned på sosial dumping. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde. Hele arbeidet vi nå gjør, er bygget på fundamentet å forebygge sosial dumping, legger han til og bemerker at det er svært dårlig rekrutteringspolitikk for bedriftene å håndtere utenlandsk arbeidskraft dårlig.

Utvidet adgang for russere

Det var ikke uten grunn at arbeids- og inkluderingsministeren hadde lagt pressekonferansen til Kirkenes. I stortingsmeldingen er det lagt stor vekt på satsing i nord-områdene.

Det er forslag om å utvide adgang for russere til å arbeide i Barents-regionen. I dag gjelder dette for fiskeindustrien, og regjeringen foreslår nå at dette skal gjelde alle bransjer i nord-områdene.

Servicekontor for utlendinger

Det skal opprettes et felles servicekontor i Kirkenes, etter modell av Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere på Tøyen i Oslo. Det skal innføres endringer i visumpraksis og innreisekontroll ved grensepassering. Hanssen skal gå i forhandlinger med sine russiske kollegaer for å få til fri passering ved grensen mellom Norge og Russland uten visum for dem som bor i nordområdene.

Det blir ikke fri innvandring fra tredjeland. Det er praktiseringen av reglene som skal forenkles.

Positive russere

– Vi er veldig positive til dette, sier lederen av LO i Murmansk, Yury Savakov (FNPR - føderasjon av uavhengige fagforeninger i Russland). Han legger vekt på at dette kan gi spennende muligheter for russiske arbeidere til å bo hjemme og pendle til for eksempel Kirkenes. Det er 13 mil mellom Murmansk og Kirkenes. I dag er grensepassering en tidkrevende prosess.

– Det er ingen hemmelighet at de russiske arbeidsbetingelsene ikke er de beste, sier Savakov.

Norsk lønn

– Ved å arbeide i Norge kan russiske arbeidere få erfaringer fra arbeidslivet i Norge. Dette kan igjen få positive konsekvenser i Russland. En gjennomsnittslønn i Murmansk er i dag på rundt 20.000 rubler i måneden, om lag 4.500 kroner.

– Det er selvfølgelig en forutsetning at russiske arbeidere får de samme lønns- og arbeidsvilkår som sine norske kollegaer, fortsetter han. Og han regner med hjelp av norsk fagbevegelse dersom det viser seg at det blir tegn på sosial dumping.

Fornøyde arbeidsgivere

– Dette er utrolig bra, og vil lette hverdagen for oss, sier prosjektleder engineering ved skipsverftet Kimek, Trond Haukanes.

– Vi får mulighet til å hente fagfolk som vi har behov for, og skulle det oppstå problemer kan vi henvende oss til servicekontoret som skal opprettes her i byen.

Jobben må tas på gulvet, uansett

– Vi får ta dette som det kommer, sier Fellesforbundets klubbleder ved Kimek, Rainer Ingebrigtsen.

– Jobben mot sosial dumping må tas på gulvet uansett. Lønnsdumping skjer ved bruk av innleiefirma, og vi tillitsvalgte i bedrift og fagforening må sørge for at det ikke skjer.