LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

I går ble kompetansebarometeret til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) lagt frem. Nok en gang tronet håndverk generelt og byggfag spesielt høyt på lista over kompetanse NHO-bedriftene er utsulta på.

Ni av ti bedrifter hos Byggenæringens Landsforening (BNL) sier de trenger flere byggfagsutdannede de neste fem år. Blant alle NHO-bedriftene er prosentandelen 38.

Les også: NHO-bedriftene skriker etter håndverkere

Men hvorfor skulle ungdommen ønske seg til byggfag når forholdene i byggenæringen beskrives med ord som «mafiaaktig», «useriøs» og «sosial dumping»? Ikke en optimal reklameplakat for byggfaglinja, kan man vel enes om.

Vi stilte noen nøkkelpersoner til veggs om dette paradokset.

Pekefinger mot fagbevegelsen

NHO-leder Kristin Skogen Lund mener vi har et felles ansvar for å framsnakke næringen i stedet for konsekvent å komme med kritikk.

– Det handler mye om hva man kommuniserer ut. Byggenæringen er en av Norges største, og derfor også ganske sammensatt. Vi må bli flinkere på å kommunisere at det er masse flotte, seriøse bedrifter som tar lære- og opplæringsansvaret på aller største alvor, sier hun.

Hun retter en særlig pekefinger mot fagbevegelsen for å fare med negative holdninger. Hun peker på en reklamefilm Veidekke har laget for å fremme yrkesfag, som har blitt møtt med edder og galle fra blant annet enkelte i fagbevegelsen. Hun trekker fram kommentarer som «hva er troverdigheten i å fremme yrkesfag med Veidekke når bransjen bare hyrer inn useriøs arbeidskraft» som eksempel.

– Da er man med på å stemple det som noe negativt hele tiden. Når en bedrift som Veidekke investerer i og kjører en positiv kampanje, og så kommer fagbevegelsen og disser det, nei det synes jeg ikke noe om. Fagbevegelsen får fader meg være med på å framsnakke næringen. Der har vi et felles ansvar, sier Lund.

NHO-topp Kristin Skogen Lund, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og BNL-direktør Jørgen Leegaard har det til felles at de alle nevner den nye lærlingklausulen som et nyttig tiltak for å rydde opp i byggbransjen og dermed heve bransjens rykte. Her er Lund fotografert etter fremleggelsen av kompetansebarometeret.

Leif Martin Kirknes

Må lønne seg å være bedrift med lærlinger

Hun mener vi må snakke høyt og i positive ordlag om hvor interessante yrkesfagene er, hvor mange muligheter de byr på, og hvor stor etterspørsel det er etter fagarbeidere. I tillegg mener Lund vi må sikre at kvaliteten i yrkesutdanningen er på topp med tanke på alt fra utstyr til lærerkapasitet.

De som velger yrkesfag må komme ut i relevant lære så fort som mulig og det må finnes en plattform for dem som ønsker å gå videre med fagskole og bachelor. Lund erkjenner at det med lærlingplass er en nøtt å knekke, selv om det begynner å hjelpe på.

– Det er viktig at vi har fått gjennomslag for lærlingklausul i offentlige anbud. Det må lønne seg å være lærebedrift. Hvis alle anbud bare skal gå ut fra pris vil det ikke lønne seg å ta opplæringsansvar på kort sikt, og da er vi ute og kjøre, sier Lund.

– Men bør ikke bedriftene egentlig ta samfunnsansvar av seg selv for å investere i sin egen fremtid?

– Bedrifter må kunne konkurrere, og da kan det ikke være sånn at bedrifter som tar samfunnsansvar blir utkonkurrert. For det hjelper jo ingen. Det hjelper ikke å være samfunnsansvarlig om du er konkurs.

Rekrutteringen har tatt seg opp

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i at det er en dårlig reklameplakat for å få ungdommen til å velge det yrket om det stadig kommer nyheter fra en bransje om useriøse aktører og mafiatilstander.

– Det er noe bransjen burde tenke på, om det skapes et inntrykk av at den bare baserer seg på kortsiktig innleie, at det er vanskelig å få fast ansettelse og at bransjen har utrygge arbeidsplasser. Så har det vist seg at vi ikke har noe problem med å rekruttere fra utlandet, men hvordan du skal få norske ungdommer til å velge slike yrkesfag er vanskeligere.

– Men det er ønskelig at ungdom søker seg til byggfag?

– Ja. Og for å sortere ut en del av de mest useriøse bedriftene innfører vi tiltak slik som handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet og skjerping av lærlingklausulen i offentlige anbud.

HAR TATT SEG OPP: Torbjørn Røe Isaksen fremhever at det har skjedd mye bra innenfor yrkesfag de siste årene, som har ført til at rekrutteringen har økt.

Leif Martin Kirknes

– Det mangler lærlingplasser?

– Vi gjør mye av det arbeidslivet og partene har etterspurt. Vi har økt lærlingtilskuddet fire ganger under denne regjeringen. Og skjerpet lærlingklausulen. Det har kommet krav om at vi skal ta inn lærlinger i alle statlige virksomheter, slik at staten heller ikke skal være en sinke, sier kunnskapsministeren.

– Vi må fortsatt gjennomgå studieprogrammene for å se om de er tilpasset det arbeidslivet etterspør. Om det så fortsatt er slik at tusenvis av ungdom ikke får lærlingplass, må vi se på selve ordningen. Vi må se om næringslivet mener vi har behov for lærlinger, om det er andre ting som er hindre for at de skal ta inn lærlinger eller om elevene velger seg til feil type utdanninger

Han legger til at det innen yrkesfag har skjedd mye bra de siste årene. Rekrutteringen har tatt seg opp.

– Vi har sluttet å snakke om byggfag bare i forbindelse med frafall og gått til å snakke om verdien av yrkesfagutdannelse og det å ta seg et fagbrev. Vi har fått ganske tydelig frem at arbeidslivet både i privat og offentlig sektor etterspør fagbrev.

Ikke et byggproblem, et samfunnsproblem

Direktør for kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i BNL, Jørgen Leegaard, mener at problemstillingene kriminalitet versus bransjens behov for fagarbeidere må sees separat.

– Informasjonsmessig og rekrutteringsmessig er det absolutt en utfordring at det er såpass mange oppslag om utfordringer i næringen. Samtidig er ikke byggenæringens utfordringer kun for denne næringen, det er samfunnets utfordringer, sier han.

Med det mener han at kriminaliteten ikke bare rammer byggenæringen, men også andre næringer.

– Vi må ha minst to tanker i hodet samtidig. At det er kriminalitet i byggenæringen er vi ikke glade for, men det er jo også kriminalitet andre steder. Det er et ansvar for politi og påtalemyndighetene. Vi peker på kriminaliteten og ber myndighetene ta det alvorlig og gjøre noe med den, sier Leegaard.

– Det andre er at det skal bygges og vedlikeholdes i Norge nært sagt i evig tid. I det bildet er vi en næring i evighetsperspektiv, og trenger også flinke folk i et evighetsperspektiv. Så vi har behov for mennesker.

Sjeldent spørsmål på messer

Leegaard understreker at de absolutt fleste som jobber i byggenæringen er flinke folk som går på arbeid, gjør det de skal og leverer flotte resultater. Det er ikke slik at du kommer til en kriminell organisasjon om du kommer til byggenæringen, fremhever han.

– Men hvordan skal dere klare å kommunisere dette til ungdommen?

– Det er selvsagt en utfordring. Men når jeg snakker med ungdommer og foreldre på utdanningsmesser får jeg faktisk ikke så mange spørsmål om dette. Det er mer spørsmål om hvordan arbeidsmarkedet ser ut, om det er interessante jobber i bransjen og hvilke muligheter det er for videreutvikling med utdanning senere, sier Leegaard.

– Synes du mafiastempelet er urettferdig?

– Det er ikke slik at byggebransjen er en mafiabransje, men vi har fått inn organisert kriminalitet i bransjen. Det har vært mafia i narkotikahandel lenge, men de putter pengene andre steder også. Grunnen til at mafia-begrepet brukes er også for å vekke politikere og myndigheter så de tar tak i det nå, før det er for sent. Oppmerksomheten vi har fått vil hjelpe til med å slå dette tilbake.

Les også: Nelfo og EL & IT går sammen om seriøsitetskrav

Nekter å gi opp

Leegaard er opptatt av å fokusere på at byggfag er en hel horde av mulige karrierevalg, der både ingeniører og arbeidere er etterspurt.

– Det en rekke utfordringer, også med bedrifter som sier de må nedbemanne, og slike svingninger vil det alltid være. Men vi løfter blikket og mener det er belegg for positive fremtidsutsikter med tanke på investering i bolig og infrastruktur, men også med tanke på at det har kommet en lærlingklausul som sier at det må være lærlinger på det enkelte prosjekt, sier Leegaard.

– Det er en rekke humper og hull i veien vi må fylle igjen, men vi kan ikke gi opp.

Han mener vi må bygge landet på kvalifikasjoner, uansett om du er tømrer, murer eller doktor.

– Du ville ikke gått til en lege som ikke er lege, og du burde heller ikke gå til en annen håndverker enn en som er utdannet i sitt fag. Så finnes det gode murere og dårlige murere, akkurat som det finnes gode leger og dårlige leger.

Må spe på med utenlandsk arbeidskraft

– Etterspørselen etter byggfagarbeidere i Norge er jo kolossal om man skal tolke kompetansebarometeret. Er det ikke bare å hente inn all denne byggkompetansen fra andre land?

– Det kan man si om alt. Alt som kan gjøres i Norge kan egentlig outsources til Kina. Men vi er tross alt en nasjon, og skal drive med nasjonsbygging der vi for tiden ruster oss for en fremtid med mindre olje og mer av andre næringer. Skal vi bygge en nasjon, må den bygges med kompetansekvalifikasjoner. I det bildet er vi optimistiske med tanke på byggebransjen.

Samtidig erkjenner han at med den etterspørselen som finnes i markedet, er de nødt til å også å spe på med arbeidskraft fra utlandet.

– Det sies jo at hvis bygg og anlegg samt helse hadde fått all arbeidskraften de trengte, hadde det ikke vært folk igjen til andre bransjer. Vi trenger mange flere her til lands, men også våre venner fra andre land i Europa er ønsket, for det er ikke mulig å ha den aktiviteten vi har nå med bare norsk arbeidskraft.

(PS. For ordens skyld: Fellesforbundet har fra sentralt hold via en Twitter-melding skrytt av Veidekke-videoen som ble nevnt av Kristin Skogen Lund. De sleivete tilbakemeldingene på nevnte video ser ut til å stamme fra privatpersoner.)