JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
PÅ BENSINSTASJONEN: Benny synes lønna er dårlig, men likevel å foretrekke framfor alternativet: Å gå arbeidsledig.

PÅ BENSINSTASJONEN: Benny synes lønna er dårlig, men likevel å foretrekke framfor alternativet: Å gå arbeidsledig.

Hans Henrik Fafner

Ulikhetene øker i Israel:

Det israelske likhetsamfunnet en saga blott

En gang hadde Israel den skandinaviske velferdsstaten som forbilde. I dag lever ett av tre barn under fattigdomsgrensen, og fordelingen i samfunnet blir stadig skjevere.


11.03.2016
13:59
21.08.2023 17:14

red.lo-aktuelt@lomedia.no

Benny sjekker pengesedlen grundig. Han forsikrer sig om at vannmerket og sikkerhetstråden er der, før han med et smil legger den i seddelbunken som han stikker i lommen.

Benny jobber på en bensinstasjon i en provinsby nord for den israelske storbyen Tel Aviv. Han har allerede en del ganger opplevd å ha mottatt falske penger – som regel uten at kunden selv har vært klar over det, understreker han – og tar han imot en slik seddel, blir beløpet trukket fra hans lønn.

– Jeg har ikke lyst til å arbeide gratis en hel dag, forklarer han, mens han betjener bensinpumpen.

• Følg oss på Facebook og Twitter

9 kroner mer enn minstelønn

Den omtalte seddelen er på 200 shekel, hvilket tilsvarer rundt 450 norske kroner. Benny forteller at åttetimersskiftet på stasjonen innbringer ham 220 shekel, så det er klart at han er forsiktig.

– Det er vilkårene, smiler han.

– Transport til og fra jobben betaler jeg selv, det er ikke tillegg for nattarbeid, og jeg vet aldri hvor mange vakter jeg får på en måned. Men hva er alternativet? Gå arbeidsledig?

Fattigdomsgrensen ligger på en månedlig inntekt på knappe 5.000 shekel, og det er ikke alltid Benny tjener så mye. Han gjør opmerksom på at hans timelønn ligger fire shekel (cirka 9 kroner) over minstelønnen.

– Av og til får jeg litt tips, men under alle omstendigheter ville det være fint å ha litt mer i min alder, sier han med et skjevt smil.

Shabana fra Palestina er ny Midtøsten-rådgiver i LO

Et land med store forskjeller

Tilbake i 1950- og 1960-årene ble Israel regnet for å være et utpreget likhetsssamfunn. Det var en fattig økonomi, men skiftende arbeiderpartiregjeringer fastholdt prinsippet om likelønn. De hadde den skandinaviske velferdsstaten som forbilde. Men det er det kun små rester av i dag. Den israelske økonomien er stabil og robust, men fordelingen av godene blir stadig skjevere. Ifølge OECD ligger den israelske forskjellen på rik og fattig på nivå med tilstanden i Tyrkia. 31 prosent av landets barn lever under fattigdomsgrensen.

Hvorfor har det blitt slik?

– For det første har den israelske likheten aldri riktig eksistert, innleder Ala Khatib, som er direktør for organisationen Worker’s Hotline.

SER ULIKHETENE: Ala Khatib leder organisasjonen Worker''s Hotline som hjelper lavtlønte.

SER ULIKHETENE: Ala Khatib leder organisasjonen Worker''s Hotline som hjelper lavtlønte.

Hans Henrik Fafner

– Likheten omfattet nemlig ikke alle. Landets arabiske mindretall var utenfor, og det samme gjaldt jøder som var innvandret fra Nordafrika og Midtøsten. Men når det er sagt, er det tydelig at ulikheten på visse områder har blitt markant større.

Worker’s Hotline yter assistanse til lavtlønte som er kommet i klemme. Den dagen vi besøkte hovedkontoret i det sørlige Tel Aviv, er resepsjonen full av filippinske kvinner, som vanligvis arbeider i eldreomsorgen. Av praktiske grunner har man fordelt ukens dager på forskjellige nasjonaliteter – dagen etter vil lokalet være fylt av thailandske jorbrukssarbeidere, akkurat som det er en dag for kinesiske bygningsarbeidere. Dette har gitt organisasjonen ry for å være senter for migrantarbeidere, hvilket dog ikke er sant.

– Minst halvparten av henvendelsene kommer fra israelere, det være seg jøder eller arabere, forklarer Ala Khatib.

– Det er ikke kun migrantarbeiderne som har problemer, men israelske arbeidere henvender seg som oftest telefonisk, eller de sender en email.

BISTAND: Organisasjonen Worker's Hotline gir gratis juridisk rådgivning til både israelske og utenlandske arbeidere.

BISTAND: Organisasjonen Worker's Hotline gir gratis juridisk rådgivning til både israelske og utenlandske arbeidere.

Hans Henrik Fafner

Tunisierne venter på rettferdighet fire år etter revolusjonen

Billig arbeidskraft

Det er flere forklaringer på hvordan dette problemet er oppstått. Den klassiske er det såkalte jordskredsvalget i 1977, hvor Arbeiderpartiet for første gang mistet makten. Det høyreorienterte Likud kom til makten. Menachem Begin, som nå ble statsminister, var blant annet gått til valg på et løfte om å gi fattige israelere et sosialt løft, hvilket fikk særlig orientalske jøder til å stemme Likud i stort omfang.

– Men resultatet ble i virkeligheten det stikk motsatte, forklarer Efrat Neuman, som er økonomisk kommentator i avisen Haaretz.

– I stedet for arbeidsmarkedsreformer, begynte Likud-regjeringen å importere forbruksvarer. Alle skulle ha mulighet for å kjøpe en bil, lød det i oppskriften på større likhet.

Det gikk galt. Den løsslupne importpolitikken førte til hyperinflasjon, og den frie konkurransen førte til at noen raskt ble velhavende, mens store grupper sakket akterut økonomisk.

– Det israelske arbeidsmarkedet har også i årevis vært vant til at arbeidskraften er billig, tilføyer Ala Khatib.

– Etter 1967, da Israel okkuperte Vestbredden og Gazastripen, begynte man å importere billig arbeidskraft derfra. Og da denne trafikken stoppet med Al Aqsa-intifadaen i år 2000, begynte man å benytte seg av migrantarbeidere.

Les også: Nadia Shabana fra Palestina er ny Midtøsten-rådgiver i LO

Mange arbeidsulykker

«I morges falt en arbeider 20 meter fra et høyhus under bygging i Givat Olga. Redningsmannskap konstaterte at han døde på stedet», lyder det i radionyhetene. Ikke noe navn, ingen identitet – bare en arbeider.

Dødligheten i bygg- og anleggsbransjen er høy. Khatib understreker at kravet om billig arbeidskraft har ført til manglende respekt for arbeideres ve og vel.

– Israel har faktisk en meget god arbeidsmarkedslovgivning, og det finnes en lang rekke sikkerhetsbestemmelser, fortsetter han.

– Problemet er at de ikke blir overholdt, og det er alt for svak kontroll med de enkelte arbeidsplasser. Arbeidsgiverne kutter mange svinger for å holde prisen nede. Eller for å tjene mer selv.

Hele fenomenet har meget markant delt landets arbeidsmarked i to klasser. Israel er ledende innenfor høyteknologi, så her har vi en topp moderne sektor med særdeles vellønnete medarbeidere. Men hoveddelen av arbeidsmarkedet ligger i den motsatte enden. Store deler av industrien er gammeldags, fordi det ikke blir investert tilstrekkelig i moderne teknologi, og det gjelder ikke minst byggebransjen. Dette skaper farlige arbeidsplasser.

Bildet blir enda mer komplisert ved at eksempelvis store anleggsprosjekter ofte outsources. For et års tid siden fikk byen Haifa løst en del av sitt kroniske trafikkproblem ved å føre en tolv kilometer lang motorveitunnel tvers gjennom Karmelberget, og dermed inn under byen.

– Hele entreprisen gikk til et kinesisk firma, som kom reisende med arbeidere og maskiner. Alt. På den måten hadde de israelske myndigheder frasagt seg ansvaret, og vi har ikke noe klart overblikk over de menneskelige omkostninger i anleggsfasen. Den slags har vi flere eksempler på, sier Khatib.

KINA I ISRAEL: Det er vanlig at kinesiske firmaer tar israelske byggeprosjekter i totalentreprise. Her byggekraner i Tel Aviv.

KINA I ISRAEL: Det er vanlig at kinesiske firmaer tar israelske byggeprosjekter i totalentreprise. Her byggekraner i Tel Aviv.

Hans Henrik Fafner

Steinrike magnater

– Folk blir rike fordi andre blir fattigere, kommer det direkte fra sosiologen Shlomo Swirkski, som er direktør for Adva, Senteret for Likestilling og Sosial Rettferdighet.

Han påpeker at en stor del av den israelske økonomien kontrolleres av et lite antall magnater, og det ser han en historisk forklaring på. Den orientalske innvandringen i begynnelsen av 1950-årene var høyst uorganisert. I løpet av tre år ble landets folketall mer enn fordoblet, og det var en tung innvandrergruppe. Rike jøder fra Nord-Afrika reiste som regel til Frankrike, hvor de etablerte seg godt, mens de fattige og ubemidlede kom til Israel. Det var ikke mennesker som hadde noe «industrielt nettverk», som dr. Swirski formulerer det, og de israelske myndigheter plasserte dem som regel i såkalte utviklingsbyer i periferien, hvor det var knapt med arbeidsplasser.

– Det var mennesker som var lette å utnytte, og det ble de, sier han.

◘ Les også: – Det kan være problematisk å være jøde i Norge

Fra hytteost til naturgass

Men det er gror også i det israelske samfunnet. Flere og flere borgere får øynene opp for at tingene er skjevt fordelt, og de er begynt å protestere.

– Vi så et meget markant holdningsskifte med de sosiale protestene sommeren 2011, forklarer Yossi Grossman, som beskriver seg selv som sosial aktivist.

Det startet med en Facebook-gruppe, hvor særlig unge barnefamilier klaget over de høye levekostnadene og de lave lønningene. Egentlig begynte det hele med en undring over at cottage cheese – israelernes foretrukne frokost – skulle koste det dobbelte av hva man gir for den i Europa, og det førte raskt til opprettelsen av en hel by av protesttelt på Rothschild Boulevarden i Tel Aviv, som på mange måter er landets finanssentrum.

Cottage cheese-revolusjonen, som den ble kalt, ble en suksess. Prisene falt, og siden har protestene bredt seg til mange felter.

– Vi våknet opp, sier Yossi Grossman, som var med dengang og i dag er aktiv i kampen mot den såkalte naturgassavtalen.

For noen år siden ble det funnet relativt store naturgassfelter utenfor den israelske middelhavskysten. Det er nok til å gjøre Israel selvforsynt med energi i 70 år, og det er snakk om å eksportere gass til Tyrkia. Men umiddelbart ser det ikke ut til at den alminnelige israeler vil komme til å merke mye til gassrikdommene, for regjeringen har inngått avtale med en av magnatene, som har fått utvinningsretten og samtidig kan putte en stor del av profitten i egen lomme.

Magnaten er for øvrig et usedvanlig eksempel. Yitzhak Tshuva er sønn av fattige innvandrere, som kom fra Libya i begynnelsen av 1950-årene, og har tross sin bakgrunn klart seg overmåte godt. Hans personlige formue er på 4,3 milliarder dollar, som han har tjent på eiendomsinvesteringer og energi.

Protesterer mot makteliten

Alt dette er bakgrunnen for at vi møter Yossi Grossman ved en demonstrasjon foran statsminister Benjamin Netanyahus privatbolig i byen Caesarea nord for Tel Aviv.

– Magnatene har blitt rike ved å kjøre et tett parløp med regjeringen og med storbankenes rundhåndete støtte, sier han.

– Netanyahu er i ledelsen for er en snever maktelite, som hjelper hverandre.

Bak oss lyder det taktfaste rop i den seine kvelden. Hovedpersonen er tydeligvis ikke hjemme. Men det gjør ikke noe, for tv-teamene og journalistene er der. Saken er helt klart interessant for offentligheten, og det gir Grossman en følelse av positiv medvind.

– Naturgassen tilhører hverken regjeringen eller Tshuva. Den tilhører oss alle sammen, og inntektene skal komme oss alle til gode, sier en kvinne ved navn Shira.

PROTEST: Demonstranter protesterer mot at milliardæren Yitzhak Tshuva skal profittere stort på et naturgassfunn som de mener bør komme folket til gode.

PROTEST: Demonstranter protesterer mot at milliardæren Yitzhak Tshuva skal profittere stort på et naturgassfunn som de mener bør komme folket til gode.

Hans Henrik Fafner

Det begynner å regne, men det ødelegger ikke stemningen. Faklene brenner videre. De mange, utkommanderte politifolkene søker ly i bilene med blålys. De smiler og kan godt se at det ikke brygger opp til bråk. Man kan høre en av dem bemerke henkastet til sin kollega, at det her jo er mennesker som ønsker et mer rettferdig samfunn, og det vil i siste omgang også gi betjentene mer i lønningsposen.

Oversatt fra dansk av Jo Hestnes

11.03.2016
13:59
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker