JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
MENN TJENER MEST: En del av lønnsgapet mellom menn og kvinner klarer ikke forskerne å forklare.

MENN TJENER MEST: En del av lønnsgapet mellom menn og kvinner klarer ikke forskerne å forklare.

Colourbox

Forsker om lønnsforskjellene:

– Over halvparten av lønnsgapet mellom menn og kvinner kan vi ikke forklare

Utdanning og arbeidserfaring kan ikke lenger forklare lønnsforskjellene mellom kjønnene. Likevel er gapet mellom menn og kvinners lønn nesten like stort som for 20 år siden.


25.02.2016
09:08
21.08.2023 17:14

simen.grimsrud@fagbladet.no

– Utdanningsnivå, erfaring og hvorvidt man jobber deltid eller heltid, er normalt ansett som legitime forklaringer på lønnsforskjeller. De siste årene har imidlertid kvinner gått forbi menn i utdanningslengde, og blitt likere menn på arbeidserfaring, så disse faktorene forklarer ikke lenger lønnsforskjellene vi ser, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Pressefoto

– Sju prosentpoeng av lønnsforskjellen klarer vi ikke å måle

I dag tjener kvinner 88 prosent av menns timelønn. Dermed er inntektsgapet tettet med to prosentpoeng siden 2002 og tre prosentpoeng siden 1997.

Slik kan kvinnelønna økes

Misje Østbakken og kollegene har sammenlignet timelønna til kvinner og menn med lik utdanning og arbeidserfaring, og kom i 2012 fram til at fem prosentpoeng av lønnsgapet på 12 prosent kan forklares av at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet.

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig forklaring på de forskjellene vi observerer, sier Misje Østbakken.

Kvinner og menn velger ulike sektorer, bransjer og yrker. Det betyr at arbeidsmarkedet blir kjønnsdelt. For eksempel er rundt 80 prosent av de ansatte i oljebransjen menn, mens ni av ti helsefagarbeidere i kommunal sektor er kvinner.

Dette er kvinneprofilen på LOs krav

– Uforklarlig

– Når vi tar bort såkalte legitime faktorer, står vi fortsatt igjen med et lønnsgap på sju prosentpoeng vi ikke kan forklare.

Det betyr at godt over halvparten av lønnsgapet på 12 prosent, ikke kan forklares.

– Dette er ting som er vanskelig å få begrep om og måle. Noen hevder at kvinner i større grad skyr konkurranse enn menn. Hvis det stemmer, vil effekten av det ligge i den resterende delen vi ikke klarer å måle. Og hvis det skjer både direkte og indirekte diskriminering av kvinner i større grad enn av menn, vil det også ligge her, sier forskeren.

Funnene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn som jobber i samme yrke, i samme bransje, i samme sektor, og som har like lang utdanning og arbeidserfaring og lik tilknytning til arbeidslivet, er sju prosent.

Fellesforbundet fikk gjennomgå

Lite har skjedd på 20 år

Før i tiden var forskjellen på lønn mellom kjønnene i aller høyeste grad forklarlig. Fram til 1961 hadde kvinner egne tariffavtaler, som gjorde dem dårligere betalt enn sine mannlige kolleger. I 1959 var lønnsforskjellen 66 prosent mellom kvinner og menns månedslønn.

De neste 20 årene ble gapet mellom kvinners og menns lønn redusert kraftig. I 1990 var lønnsforskjellen på 21 prosent.

På 2000-tallet har det gått framover i sneglefart. Siden SSBs lønnsstatistikk ble tilgjengelig i 1997, og det ble mulig å beregne en timelønn og se på forskjellene, har forskjellene i timelønn ligget på rundt 15 prosent. I 2012 var tallet 12 prosent.

Tradisjonelle kjønnsroller henger igjen

– Hvorfor er det så vanskelig å tette det siste gapet?

– Det er grunn til å tro at man fikk bukt med mye av den direkte ulikebehandlingen av kvinner og menn i arbeidsmarkedet gjennom avskaffelsen av kvinnetariffer i 1961 og vedtaket av likestillingsloven i 1978. Det resterende gapet ser ut til å være en mer seiglivet prosess å tette. Det handler om hvilke valg og muligheter kvinner og menn har, og hvordan de organiserer sitt privatliv og arbeidsliv. Mange kvinner har fortsatt hovedansvaret på hjemmebane, og høyt utdannede kvinner sluses inn i offentlig sektor fordi det er ansett som en mer familievennlig sektor. Selv om vi har kommet langt i Norge, henger de tradisjonelle kjønnsrollene litt igjen, sier Misje Østbakken.

– Samtidig handler det om hvordan vi belønner oppgaver i samfunnet som er ivaretatt av kvinner og menn, ulikt, fortsetter hun.

– Må flere tiltak til for å komme i mål

– Hvilke grep kan tas for å utjevne forskjellene?

– Å løfte kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, vil kunne ha en effekt på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på kort sikt. Men lønnsforskjellene er størst i de områdene av arbeidsmarkedet der de kollektive avtalene ikke står så sterkt, der individuelle forhandleringer er mer vanlig og lønnsnivået ofte er mye høyere enn gjennomsnittet, blant annet i finansbransjen og oljenæringen. Så lenge det er menn som har de virkelig høye lønningene, vil det å heve de lavtlønte mest sannsynlig ikke ha den helt store og revolusjonerende effekten på likelønnsutviklingen. Det betyr ikke at jeg mener at vi ikke skal heve lavtlønns- og kvinneyrkene, men man må rett og slett jobbe på flere fronter for å komme i mål, mener Misje Østbakken.

– Et langsiktig tiltak er å sørge for at kvinner og menn kan jobbe i alle deler av arbeidsmarkedet. Men vil man ha flere menn inn i pleie- og omsorg, vil man mest sannsynlig måtte heve lønna, tror forskeren.

– Også kvinnene har et ansvar

Misje Østbakken sier at partene i arbeidslivet har et overordnet ansvar for å jobbe for likelønn, men mener også kvinnene må ta litt av ansvaret selv.

– Den enkelte har litt ansvar for hvilken utdanning man tar, hvilket yrke man velger og hvilke investeringer man gjør i arbeidsmarkedet. Lønna speiler gjerne hvor i arbeidsmarkedet det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier Misje Østbakken.

– I pleie- og omsorgssektoren er det ventet stor etterspørsel etter arbeidskraft i tiden som kommer, men lønna er likevel ikke høy?

– Nei, de som jobber i offentlig tjenesteproduksjon har ikke et alternativt arbeidsmarked som etterspør arbeidskraften deres. Konkurranse om arbeidskraft driver lønningene opp i deler av privat sektor. Fraværet av konkurranse er med på å holde lønningene nede i det offentlige, mener Misje Østbakken.

Fagforbundet mener flere hele stillinger vil gi høyere lønn

LO vil i årets hovedoppgjør gi ansatte i typiske kvinneyrker et ekstra løft. Fagforbundets leder, Mette Nord, mener det er helt nødvendig, samtidig som hun mener flere kvinner må tilbud om heltidsjobb for å heve statusen til for eksempel helsefagarbeideryrket.

– Hadde det vært en selvfølge at kvinner fikk hele stillinger, ville det vært med på å heve kvinnelønna. Hele stillinger synliggjør verdien av yrket mer enn deltidsstillinger. Flere heltidsstillinger ville gjøre yrkene sterkere og kvaliteten på tjenestene ville automatisk gått opp. Med heltidsjobb blir du verdsatt på en annen måte, du får mer erfaring når du er oftere på jobb, det gir mer kontinuitet i arbeidet og organiseringen av arbeidet blir enklere. Som arbeidstaker i full stilling vil du kunne delta mer i utviklingen av arbeidsplassen, sier Mette Nord.

25.02.2016
09:08
21.08.2023 17:14



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden


Flere saker