SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

LO-sekretæren leder arbeidet med den omfattende organisasjonsgjennomgangen som LO Kongressen vedtok i 2013.

– Jeg har en god magefølelse, vi kommer i havn. Men oppgaven har vært langt større enn jeg trodde da vi startet arbeidet. LO er en omfattende organisasjon, erkjenner Olsson.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Samkjørt

For knappe to år siden vedtok LO-sekretariatet opplegget for organisasjonsgjennomgangen. Hovedmålet er å sikre at LO er organisert slik at ressursene brukes optimalt. I stor grad dreier det seg om å utvikle LOs koordinerende rolle. Tidlig i arbeidet foretok Fafo en undersøkelse hvor de intervjuet LO-forbundene og analyserte hvordan de oppfattet og deltok i LOs koordinerende virksomhet. En kartlegging viste at det fantes 42 aktive koordinerende organer mellom LO og forbundene. Dette var faste utvalg, komiteer og forskjellige fora og grupper. Alle forbund deltok i dette arbeidet i en eller annen form. Sterkest involvert var Fagforbundet og Fellesforbundet som deltok i henholdsvis 32 og 31 av disse organene, mens Arbeiderbevegelsens Presseforbund bare var representert ett sted.

– Det er på mange måter her LOs politikk utformes. Og jeg tror utvalgsstrukturen vi i dag har i stor grad vil bli beholdt. Dette viser seg å være en viktig styreform, sier Olsson.

Misfornøyd offentlig sektor

På ett område avdekket Fafo-arbeidet at det var nødvendig å foreta endringer. Flere av forbundene i offentlig sektor ga tilbakemelding på at de mente LOs administrasjon og fagavdelinger hadde større kjennskap til privat sektor enn offentlig sektor. En av årsakene som ble trukket fram var LO Stats og LO Kommunes koordinerende oppgave. Men ønsket fra forbundene var like fullt at LO styrket sin kompetanse på offentlig sektor.

– Når vi ser det presset offentlig sektor er utsatt for ikke minst når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting, så er jo dette veldig viktig.

Dette kravet følges opp i arbeidet som nå pågår. Og LO-sekretær Terje O. Olsson understreker at LO skal ha en koordinerende rolle også i offentlig sektor. Men utvalget vurderer ikke LO Stat eller LO Kommune. Og Olsson viser her til arbeidet som pågår i to arbeidsgrupper rundt avtalestrukturen i Spekter og en felles offentlig arbeidsgiverforening, begge gruppene ledes av LO-nestleder Tor-Arne Solbakken.

Viktig lokalorganisasjon

Den ferske Fafo-rapporten om LOs lokalorganisasjoner overrasket mange med å dokumentere at de spiller en viktig og aktiv rolle i mange lokalsamfunn.

• Lokalorganisasjonene er viktige for fagbevegelsen

– Det var en del negative myter rundt lokalorganisasjonen som var i ferd med å feste seg som sannheter. Fafo-rapporten viser et helt annet bilde, sier Olsson som innrømmer at han var blant dem som ble gledelig overrasket over Fafo-rapporten.

Han understreker hvor viktig det er at LO er synlig lokalt. Og at LOs politikk kommer fram også i den lokale debatten enten det er ute på arbeidsplasser eller i lokalmediene. Samtidig er det en utfordring at mange forbund regionaliserer mye av sitt arbeid. Det krevet at LO tar et større koordinerende ansvar lokalt.

– Fagforeninger blir borte lokalt. Og her må nok LOs distriktsapparat bidra i større grad for å sikre at lokalorganisasjonen fungerer. Det kan også bety at LOs vedtekter må bli mer fleksible for eksempel når det gjelder sammensetning av styret.

Frivilligheten er avgjørende

LO-sekretæren er veldig tydelig på hvor viktig det er at fagbevegelsen lokalt i stor grad drives av frivillig arbeid. Det innebærer at politikken og aktivitetene må engasjere folk. Og ikke minst at det ligger en økonomi i bunn som gjør det mulig å drive på en tilfredsstillende måte.

– Ønske om at LO skal ha en større koordinerende rolle lokalt må styrke frivilligheten. LOs distriktskontor skal yte mer service, ikke drive de lokale organisasjonen. Økonomien vil alltid være en diskusjon. Og det er et spørsmål om vi i dag bruker pengene riktig, sier Olsson.

Forbundenes oppgave

Men også forbundene utfordres i det pågående organisasjonsarbeidet. Det hjelper lite at LO-sekretariatet eller andre fora samler seg om LOs politikk hvis dette ikke forankres i forbundene.

– Tilbakemeldingene vi har fått er at denne informasjonsflyten ikke er god nok. Vi er usikre på den vertikale forankringen? Hva skjer med de vedtakene og anbefalingene som kommer fra sentrale organer, undrer LO-sekretæren.

Han viser til at forbundene både blir mer sentralisert og regionalisert. Er man flinke nok til å nå de lokale organisasjonsleddene i fagbevegelsen? Svaret ifølge Olsson, er at her må man bli dyktigere.

Vil styrke LO

Arbeidsgruppa som Olsson leder består av representanter fra 11 forbund. LO-sekretæren opplever at det er bred enighet om målet å styrke LOs koordinerende rolle.

– Men for meg er det viktig at enigheten i arbeidsgruppa også må forankres i forbundenes ledelse.

Det er LO-kongressen i 2017 som skal fatte de endelige vedtakene. Men Olsson understreker at det ikke betyr slutten på prosessen.

– Vi må bruke tid, også etter kongressen. Vår klare anbefaling vil være at dette arbeidet må videreføres. Mange spørsmål må modnes og vi trenger tid. Selv om vi i dag ikke har noe sterkt eksternt press for å endre og styrke LOs organisasjon så er det avgjørende at vi tilpasser oss samfunn og arbeidsliv som er i stadig endring. Og det er kanskje bedre at det skjer nå, enn at vi på et tidspunkt må tvinges til gjøre dramatiske endringer, sier LO-sekretæren.

Vanskelig debatt

Men også internt er det et krevende spørsmål som gjenstår. Skal lokalorganisasjonene fortsatt ha et visst antall av delegatene til LO-kongressen?

– Den debatten kommer i arbeidsgruppa, erkjenner han.

Og det blir nok også et tema på LO-kongressen i mai 2017.