– Sosiale reformer får LO ta i samordnet oppgjør
For to år siden sa administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, at dersom LO vil flagge pensjon, så hører det hjemme i et samordnet oppgjør. Det mener han fremdeles.
Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, mener at frontfaget er de økonomiske rammene i oppgjøret. – Andre sosiale reformer mener vi hører hjemme i et samordnet oppgjør, sier han.
Jon Skille Amundsen /NHO Service
ane.borrud@lomedia.no
For to år siden ble det brudd i forhandlingene på vekteroverenskomsten, fordi NHO Service ikke ville ta inn tekster om kompetanse, eldre arbeidstagere og pensjon fra frontfaget – av prinsipielle grunner.
– Jeg vil forhandle med Erna Hagensen, ikke dikteres av Arve Bakke, sa administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund den gang.
– Dersom LO vil flagge pensjon, så hører det hjemme i et sentralt oppgjør.
Partene kom til enighet rett før de var innkalt til riksmekleren, og tekstene fra frontfaget kom til slutt med i vekteroverenskomsten.
Ønsket samordnet oppgjør
Signalene fra NHO Service var en av årsakene til at leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, ønsket et samordnet oppgjør i vårens hovedoppgjør. Hun tror ikke det vil bli noe enklere å få resultater fra frontfagsforhandlinger inn i Arbeidsmandsforbundets overenskomster denne gangen.
– Dessuten kan vi ved et samordnet oppgjør en gang for alle slå fast hva som skal være frontfagets rolle ved forbundsvist oppgjør, sa hun til Arbeidsmanden før LOs representantskap.
Blir et forbundsvist oppgjør
LOs representantskap vedtok at årets lønnsoppgjør skal være forbundsvist. Dermed er det Fellesforbundet som forhandler med sin motpart Norsk Industri først, i de såkalte frontfagsforhandlingene. Forhandlingene starter 8. mars, og ved eventuell mekling er fristen for å bli enige lørdag 2. april ved midnatt.
Uenigheten mellom NHO Service og Arbeidsmandsforbundet står om hvilke resultater fra frontfagsforhandlingene som skal videreføres til andre tariffavtaler.
Frontfag er de økonomiske rammene
Petter Furulund bekrefter at han og NHO Service ikke har endret holdning siden hovedoppgjøret for to år siden.
– For oss er frontfaget de økonomiske rammene i oppgjøret. Andre sosiale reformer mener vi hører hjemme i et samordnet oppgjør, sier han.
Han mener at ved forbundsvise oppgjør må hver overenskomst forhandle på egne premisser.
– Det kan være ting som er relativt uproblematiske for Norsk Industri, som kan være problematiske for oss. Vi er ikke forpliktet til å følge noe annet enn de økonomiske retningslinjene, sier NHO-direktøren.
Han mener at skillet mellom forbundsvise og samordnede oppgjør har sklidd ut.
– Før var det litt mer klar forståelse i LO på hva som er forskjell på disse oppgjørsformene, mener Furulund.
Frontfaget er alt i protokollen
Leder av Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, er enig i at større reformer er mest egnet å ta ved samordnet oppgjør. Arbeidsmandsforbundet ville ha samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger, for å sette mer kraft bak pensjonskravene.
– Det gir mer styrke når alle LO-lederne sitter bak forhandlingsbordet enn når bare Fellesforbundet sitter der, sier hun.
Men der stanser enigheten.
– Fellesforbundet ønsker et forbundsvist oppgjør fordi de ville ha fokus på sosial dumping i tillegg til pensjon. Fellesforbundet er det største forbundet innen privat sektor, og hva de mener veier tungt i LO. Derfor ble det forbundsvist oppgjør i år, påpeker forbundslederen.
Hagensen er klar på at frontfaget er de økonomiske rammer partene kommer fram til – og eventuelle tekster.
– Frontfaget er det som står i protokollen. Med tekster og eventuelle reformer. Noen ganger må det tilpasses til den enkelte tariffavtalen. Det som frontfaget kommer fram til – det berører oss alle, slår hun fast.
Frontfaget er mer enn økonomiske retningslinjer
Hva ligger egentlig i begrepet «rammene fra frontfaget»? Forsker og historiker Åsmund Arup Seip mener prinsipper også en del av frontfaget.
ane.borrud@lomedia.no
Vårens hovedoppgjør blir et forbundsvist oppgjør. Ved forbundsvise forhandlinger, forhandler hvert forbund i LO med sine respektive motparter på hver tariffavtale.
Fellesforbundet og Norsk Industri forhandler først, i front, og resultatene fra frontfaget skal være retningsgivende for forhandlingene for andre tariffavtaler.
Men hva betyr det egentlig at resultatet fra frontfaget skal være retningsgivende for andre tariffavtaler? Det er Arbeidsmandsforbundet og NHO Service uenige om. NHO Service mener det kun er de økonomiske retningslinjene som skal følges, mens Arbeidsmandsforbundet mener alt fra frontfagsforhandlingene er med i frontfaget. Også prinsipper og eventuelle reformer.
Arbeidsmanden har tatt en prat med historiker og forsker ved Fafo, Åsmund Arup Seip, for å få en klarhet.
Bransjevise spørsmål
– Det er forståelig at arbeidsgiversiden ønsker å bruke forbundsvise forhandlinger til å løse bransjevise spørsmål. Det er også ofte et ønske fra arbeidstakersiden, sier Åsmund Arup Seip.
Men understreker samtidig:
– Hele frontfagsmodellen er en sterk samordning av lønnsdannelsen. Det er ikke sånn at forbundene kan gjøre hva de vil i forbundsvise oppgjør.
Prinsipper er en del av frontfaget
Arup Seip forklarer kort hva han mener ligger i begrepet «rammene fra frontfaget». Det er de økonomiske retningslinjene, pluss prinsipper.
– Dersom det er enighet om prinsipper av allmenn karakter som gjelder for hele eller store deler av arbeidslivet, da er det en del av frontfaget.
Forskeren viser til et eksempel:
I august 2004 gikk heismontørene til streik. Etter fem måneder grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemd. I Rikslønnsnemndas kjennelse nevnes eksplisitt tjenestepensjon, innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid, og spørsmål knyttet til «uorganiserte bedrifter» som del av frontfagsoppgjøret.
– Det behøver ikke være knyttet penger til spørsmål det forhandles om innenfor frontfagsmodellen. Men det er ingen lov eller avtale som tvinger partene til å følge frontfaget slavisk, avslutter han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
