JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Solidaransvar viktigst

LO-leder Roar Flåthen tok i dag til orde for lovfestet solidaransvar. – Solidaransvar er noe av det viktigste som må på plass nå for å sikre arbeidernes lønn, sa Flåthen.

Adressaten var statssekretær Jan-Erik Støstad som blant annet hadde lovet en ny handlingsplan mot sosial dumping.

Solidaransvaret han siktet til, er et solidaransvar for skyldig lønn, helt i tråd med det Fellesforbundet krever og blant annet Oslofjordkonferansen rundt Oslo Bygningsarbeiderforening har tenkt å aksjonere for.

Lovfestet solidaransvar

Solidaransvar innebærer at arbeideren kan kreve oppdragsgiver eller hovedentreprenør for lønn, overtidsbetaling og feriepenger hvis arbeidsgiveren hans ikke betaler. Og dette må skal skje i form av lov, mener Fellesforbundet.

Roar Flåthen var enig med Støstad i at landet har behov for en handlingsplan II mot sosial dumping. Og den måtte altså inneholde lovfestet solidaransvar for lønn. Han mente at sosial dumping var den største trusselen mot et seriøst arbeidsliv.

Nei til nasjonal minstelønn

Han viste i denne sammenheng også til skatteunndragelser som fratar samfunnet store pengebeløp, penger man kunne brukt til å bygge ut velferdsstaten.

Flåthen hilset NHOs kursendring om nasjonal minstelønn velkommen, men understreket enda en gang hvorfor LO hele tiden har vært imot den:

– Det er fordi faren er stor for at denne nasjonale minstelønna fort kan bli landets sosiale minstestandard. Og det vil vi ikke ha noe av, poengterte LO-lederen.

NHO fikk også sitt pass påskrevet - med tanke på arbeidsgiverorganisasjonens opptreden i Tariffnemnda, under den pågående begjæringen om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten ved norske verft og EL & IT Forbundets krav om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene.

– Dere har trenert arbeidet fra starten av og prøvd å hale ut tiden, sa Flåthen - en påstand NHOs Bergesen (selvfølgelig) har helt uenig i.

Finnmark - og russerne

Flåthen var kritisk mot regjeringens planer om å lette arbeidsinnvandringen - særlig i Finnmark.

– Arbeidsledigheten i Finnmark er på rundt 8 prosent. Å åpne for russisk arbeidskraft kan være greit hvis det virkelig fins et udekket behov for arbeidskraft. Men det kan ikke bli slik at arbeidstakerne konkurrerer på lønn, mente Flåthen.

Han oppfordret også Stoltenberg-regjeringen til å øke de økonomiske rammene for Arbeidstilsynet i neste statsbudsjett.

– LO har forventninger om det, nå hvor det ser ut som om virkemidlene mot sosial dumping begynner å virke, sa Flåthen.

I utakt med medlemsbedriftene?

Den avsluttende debatten sørget for en del nye og viktige aspekter i arbeidet mot sosial dumping. Aker ASAs konserntillitsvalgt mente at NHO-direktør Bergesen var "en smule i utakt med NHOs medlemsbedrifter" - både når det gjaldt ønsket om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten ved verftene og sanksjonsbestemmelser.

– Sanksjonsbestemmelser er absolutt nødvendige for å kunne sørge for et seriøsy arbeidsliv. Solidaransvar for lønn er en slik bestemmelse. Jeg har vanskelig for å se at dette ikke lar seg gjennomføre, Bergesen, poengterte Tranøy.

Bankkonti og kontanter

Amram Hadida, tillitsvalgt fra Aker Stord, tok opp et annet problem: kontantbetaling til utenlandske arbeidstakere.

– Det er et stort problem at det tar så langt tid før utenlandske arbeidere får opprettet bankkonto i Norge. Konsekvensen er at lønna utbetales kontant. Dermed er faren for misbruk stor, minnet han om.

Helge Larsen, klubbleder på Karmsund Maritime AS, tok opp problemet med mangelen på lærlinger - og knyttet det opp mot "baltere, rumenere og polakker som jobber for 60 kroner i timen".

– Er dette klokt. Jeg spår at du, om ti år, må bruke stjernekikkert for å finne lærlinger i norsk industri, sa han med adresse til NHOs administrerende direktør, Finn Bergesen jr.

Larsen fikk ikke svar.

Lempe på kravet om dokumentasjon?

EL & IT Forbundets Trond Løvstakken spurte hvilke om panelet hadde forslag til tiltak for å gjøre jobben lettere for de tillitsvalgte slik at de kunne få rede på lønns- og arbeidsvilkårene til innleide og utenlandske arbeidere.

– Vi har krevd innsysnrett for de tillitsvalgte, men det gjelder bare allmenngjorte områder. Og vi vil ha solidaransvar. Hvilke forslag har dere, spurte Løvstakken.

Det eneste konkrete svaret han fikk, kom fra Fafo-forsker Line Eldring.

– Det måtte være å lempe på dokumentasjonskravet ved begjæring om allmenngjøring, sa hun.

EL & IT og innsynsretten

Løvstakkens kollega, Jan Henrik Larsen, kom inn på de tillitsvalgtes innsynsrett og NHOs nei til den.

– Jeg forstår ikke deres holdning, Bergesen. Si meg, hvor mange av dine medlemmer har funnet polakker som jobber for 40 kroner timen og har sagt ifra om det? Hvor mange medlemsbedrifter har funnet utenlandske arbeidere under uverdige boforhold, gkemt i en container? Hvor mange har stoppet sosial dumping, spurte han NHOs direktør og ga svaret selv:

– Ingen. Det er vi som stopper sosial dumping når vi oppdager den, men gjør dere det. Det er dere, arbeidsgiverne, som sitter på all dokumentasjon, mens vi tillitsvalgte må be om innsyn, sa wen engasjert Jan Henrik Larsen.

Bergesen svarte ved å henvise til at de tillitsvalgte ikke skulle opptre som politi på arbeidsplassene og at den type kontroll var en offentlig oppgave. Men han innrømmet at bedriftene kunne være flinkere til å sjekke kontraktene, også hos underentreprenører.

– Det er faktisk deres oppgave, sa Bergesen jr.

Annonse

Flere saker

Annonse