Torgny Hasås/LO-Aktuelt

torgny@lo-media.no

Lundby-Wedin er en av Europas mektigste fagforeningsledere. Ved siden av å være leder for 1,4 millioner svenske fagorganiserte i LO, er hun også leder for den europeiske fagbevegelsen, Europas Faglige Samorganisasjon (EFS). Lørdag 31. mai åpner hun den svenske LO-kongressen. LO-Aktuelt har truffet henne i Stockholm før kongressen.

Lundby-Wedin mener at seieren EFS innkasserte med tjenestedirektivet, ble kraftig redusert i og med de tre dommene EFdomstolen avsa i Laval-,Viking og Rüffert-sakene. Som en følge av dette har hun tatt til orde for å revidere utstasjoneringsdirektivet. Utstasjoneringsdirektivet er EUs garanti mot sosial dumping. Der står det at arbeidstakere fra andre land ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn vertslandet.

– Da tjenestedirektivet ble vedtatt og vi fikk fjernet opprinnelseslandsprinsippet, trodde vi at vi hadde fått en seier. Ikke-diskrimineringsbestemmelsene i utstasjoneringsdirektivet skulle gjelde. Men da la vi den gamle tolkningen til grunn, at utstasjoneringsdirektivet er minimumsdirektiv. Nå har EF-domstolen, gjennom Laval-dommen omdefinert dette slik at utstasjoneringsdirektivet både er minimum og maksimum, sier Lundby-Wedin.

– I Laval-saken har man vist at dette ikke bare er et minimumsdirektiv som hindrer bedrifter fra å være dårligere enn minimum. Det er også et direktiv som hindrer oss i å stille krav. Slik hadde ikke vi definert dette. Tjenestedirektivet blir ikke den samme seieren om denne dommen skal gjelde, sier Lundby-Wedin. Hun mener at politikerne i EU må gripe inn overfor EF-domstolen i Luxembourg. Når domstolen forandrer hensikten med tjenestedirektivet, må politikerne ta initiativ og gjøre forandringer i utstasjoneringsdirektivet slik at intensjonene i tjenestedirektivet blir videreført.

Lundby-Wedin mener også at Laval-dommen avslører stor kunnskapsløshet blant dommerne i EF-domstolen om svensk arbeidsliv. Et tiltak for å bedre dette vil være å dele domstolen slik at en egen avdeling konsentrerer seg om arbeidslivsspørsmål.

Uro

Den svenske LO-lederen opplever stor uro i svensk fagbeve- gelse som følge av Laval-dommen og dommmene i Viking-saken og Rüffert-saken. De tre dommene peker alle i samme retning, at utenlandsk arbeidskraft kan følge hjemlandets lønnsnivå på oppdrag i utlandet.

– Hva kommer til å bli de viktigste spørsmålene på LO-kongressen?

– Det er tre saker jeg tror blir viktigst. Det er hvordan vi kjemper mot medlemsnedgangen, forsvar av tariffavtalene og diskusjon om hovedavtalen, svarer Lundby- Wedin.

Svensk LO har mistet 300 000 medlemmer det siste året. Medlemskap i arbeidsløshetskassa og fagforeningsmedlemskap har vært koblet sammen. Da regjeringen vedtok å øke kontingenten til arbeidsløshetskassa, opplevde LO et medlemsras.

– Hvordan skal vi vende dette, spør Lundby-Wedin retorisk. Hennes svar er mer samarbeid på tvers av forbundene. – Normalt er organisering et forbundsansvar. Nå har vi startet et felles prosjekt og arbeider med dette spørsmålet på tvers av forbundsgrensene, forklarer LO-lederen.

Nye forhandlinger

LO har nettopp startet hovedavtaleforhandlinger med motparten i Svensk Näringsliv.

– Vi skal ha en ny hovedavtale, ikke bare flikke på den 70 år gamle avtalen, sier Lundby-Wedin. Hun etterlyser at motparten er med og kjemper for å forsvare avtalen og flere tariffavtaler. Tapet i Laval-saken har aktualisert forsvar av tariffavtalene. Det latviske selskapet Laval krevde å bruke sitt hjemlands tariffavtale da de skulle bygge en skole i Vaxholm utenfor Stockholm. Svensk fagbevegelse gikk til blokade, men ble dømt av EF-domstolen.

– Dette er et godt eksempel på at arbeidsgiveren ikke stiller opp for avtalen. Tvert om finansierte Svensk Näringsliv saken for Laval, sier den svenske LO-lederen.

– Hvilket forhold har LO til den borgerlige regjeringen?

– Vi er ikke i opposisjon til den borgerlige regjeringen, for vi er ikke et politisk parti. Vi er i opposisjon mot politikk som er dårlig for våre medlemmer. Og dessverre innebærer mye av regjeringens politikk nedmontering av det som er viktig for våre medlemmer. Det betyr mindre trygghet ved endringer i arbeidslivet, nedbygging av den sosial velferden og store skattelettelser til de som allerede har, ser Lundby-Wedin. Hun viser et eksempel: – 50 milliarder kroner har Regjeringen gitt i skattelette, i såkalt jobbskattfradrag. De som er i arbeid skal få lavere skatt enn de som er uten arbeid, syke eller pensjonist. Formålet er at den arbeidsløse skal ha et insitament for å ta en jobb. Regjeringen tror en trenger pisk på den arbeidsløse. De 50 milliardene har ført til 70 000 nye arbeidsplasser. Hver ny arbeidsplass har altså kostet 700 000 kroner. Man kunne gjort svært mye annet for de pengene, sier LO-lederen.

Mer til de rike

Hun forklarer at skattelettelsene i hovedsak har gått til de som allerede har penger, mest til dem som har mest. Så har de satt ned boligskatten og formueskatten.

– Det er en omfordeling i det svenske samfunnet, så en kan si at forholdet til regjeringen ikke er så bra.

– I 2010 er det riksdagsvalg i Sverige. Men allerede neste år har vi valg til EU-parlamentet. Det blir viktigere og viktigere å få mange sosialdemokratiske EU-parlamentarikere. Flere og flere beslutninger fattes der, avslutter Lundby-Wedin.