Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

Det var på et seminar i regi av Nei til EU i Oslo at tyske og svenske erfaringer i kjølvannet av Vaxholm- og Rüffertdommene ble diskutert. – Etter Vaxholm-nederlaget i domstolen har vi en veldig usikker rettslig situasjon i Sverige. Per i dag er det lovlig å betale litauisk tariff i Sverige, og skulle noen aksjonere mot det i form av boikott ville de trolig bli felt umiddelbart i arbeidsdomstolen, fortalte journalist Gösta Torstensson.

Sjokkbølger

Tyske Heinz Werner Schuster fra Düsseldorf i industritunge Ruhr, leder for det sosialdemokratiske partiets lokale fagligpolitiske arbeid, fortalte om dramatiske konsekvenser av Rüffertdommen, men også Viking Line og Vaxhom. – Det er nå slått fast at meningsfrihet og forsamlingsfrihet bare er tillatt innen rammen av de fire friheter, med andre ord er demokratiet underlagt disse frihetene, sa Schuster med henblikk til Viking Line-dommen. Konsekvensene av at EU-domstolen slo fast at det var i strid med EUs prinsipp om fritt å tilby tjenester å kreve at lokal tariff ble fulgt, er ifølge Schuster at det gamle prinsippet om lik lønn for likt arbeid ødelegges. – Vi ser også at mange arbeidsgivere, særlig i østlige deler av landet, sier opp tariffavtaler. En rekke delstater som hadde lovfestet krav om at tariffavtaler skal respekteres, har fjernet dette nå, fortalte Schuster. Han påpekte også at domstolens overprøving av tysk rett på det arbeidsrettslige området i siste instans betyr at selve grunnloven er satt ut av spill. – Men disse dommene er ikke resultat av enkelte forvirrede dommere. De er en presis tolkning av EU-traktaten, og har sendt sjokkbølger gjennom fagbevegelsen. Derfor er det interessant å merke seg av Riksdagen vedtok å ratifisere Lisboa-traktaten samme dag som Michael Sommer (leder for tysk LO) hadde satt som startdato for kampanje mot Rüffert-dommen.

Vaxholm og Lisboa

Svenske Gösta Torstensson fortalte at debatten på den nylig avsluttede LO-kongressen endte opp med at LO ikke stiller noen krav om svenske unntak i forbindelse med ratifiseringen av Lisboa-traktaten. – Det hører med til historien at en samlet jaside før folkeavstemningen i 1994 lovet at arbeidsretten ikke ville omfattes av EUs overhøyhet. I dag venter regjeringen på en utredning om hvilke endringer som må gjøres i svensk lov for å bevare vår modell. Men jeg synes ikke vi skal endre på svensk lov. Debatten bør heller handle om hvordan vi kan få varige, juridisk bindende unntak fra traktaten, slik Danmark fikk da de til slutt godtok Maastricht-traktaten, sa Torstensson. Han tilbakeviste LO-ledelsens argument om at Lisboa-traktaten innholder en framtidig beskyttelse mot Vaxholm-liknende dommer. – Det er ikke sant. Tvert imot gir traktaten domstolen formell rett til å overprøve nasjonale rettsinstanser på konfliktrett og arbeidsrett generelt. Ja visst erkjente domstolen at konfliktretten er «en grunnleggende rettighet», men den skal veies opp mot andre rettigheter. Hvilke hensyn som veier tyngst er klart å se i Vaxholm-dommen. Å si ja til Lisboa er å si ja til Vaxholm, sa Torstensson.

Et ekstra NHO

– Debatten om EU-dommene er ikke bare et spørsmål om sosial dumping, men et spørsmål om hvilket terreng fagbevegelsen opererer i. I ulik grad i ulike land foregår det en liberalistisk offensiv. Det er i dette perspektivet vi må se de aktuelle EU-dommene, sa Roy Pedersen fra Oslo bygningsarbeiderforening. Han pekte på at det i EU tilsynelatende er tverrpolitisk enighet om liberalisering, gjennom stabilitetspakten og traktatsprosessene. – For oss fungerer domstolen som en ekstra høyreregjering og et ekstra NHO, sa Pedersen. Han mener arbeidets verdi konsekvent devalueres, og at det per i dag mangler politiske partier som taler arbeidernes sak. Pedersen sier at hans forening har kommet til at allmenngjøringsordningen trolig overlever Vaxholm, men at situasjonen også der er potensielt dramatisk. – Ordningen er under press på grunn av utviklingen i EU og NHOs stevning av hele allmenngjøringsinstituttet til ESA (EØS-avtalens overvåkingsorgan). Pedersen ville imidlertid advare mot å åpne opp for endring av utstasjoneringsdirektivet i EU, som fastsetter en del minstestandarder for utstasjonerte arbeidere. – Den politiske sammensetningen av EU-parlamentet og Kommisjonen er slik at vi kan ende opp med noe enda verre. Det vil bli som å be Frp revidere arbeidsmiljøloven.