Mange lot være å stemme
LO er bekymret over at mer enn halvparten av medlemmene lar være å stemme i uravstemningene i enkelte tariffområder.
En gjennomgang av vårens uravstemninger viser at deltakelsen varierer veldig mye fra forbund til forbund. Fortsatt har et industriforbund som Fellesforbundet høy oppslutning, mens Handel og Kontor har betydelig lavere, tross muligheten til å stemme elektronisk.
Stemmer på arbeidsplassen
– Høyest oppslutning har forbund der avstemningen finner sted på arbeidsplassen, fastslår Knut Bodding, leder av LOs forhandlingsavdeling.
– Høyest oppslutning har de tradisjonelle industriforbundene, mens offentlig sektor som Fagforbundet og Handel og Kontor (service) har lavest.
Selv om det er forbundene som har ansvaret for gjennomføringen av uravstemning etter et tariffoppgjør, vil også LO ta opp deltakelsen i sin vurdering utpå høsten.
Lederen av LOs forhandlingsavdeling mener at det er spesiell grunn til bekymring når over halvparten av medlemmene unnlater å bruke stemmeretten i et tariffoppgjør.
70 % i fellesforbundet
I uravstemningen over meklingsforslaget for LO/NHO-området avga 64, 01 prosent stemme.
Blant Fellesforbundets medlemmer deltok 71, 53 prosent i uravstemningen.
– Vi er veldig godt fornøyd over oppslutningen, sier 1. nestleder Anders Skattkjær i Fellesforbundet.
– Forbundet gjennomførte uravstemningen på tradisjonell måte, det vil si på arbeidsplassene. Vi brukte vårt organisasjonsapparat og fikk medlemmene til å forstå at de selv måtte ta ansvar for resultatet enten de stemte ja eller nei til forslaget. Hvordan medlemmene som tilhørte de ulike bransjene stemte, har forbundet ingen oversikt over, forklarer Anders Skattkjær.
Lavere i Handel og Kontor
Deltakelsen i Handel og Kontor er betydelig lavere. Blant forbundets medlemmer i LO/NHO-området deltok 57,87 prosent i uravstemningen.
I HKs øvrige tariffområder var oppslutningen enda lavere
– Oppslutningen om alle overenskomstene i LO-HSH-området var på 40,88 prosent, mens 42,24 prosent stemte over forslaget til ny landsoverenskomst for ansatte i kooperasjonen, forteller faglig administrasjonssekretær Ruth Markussen i forbundets forhandlingsavdeling.
– Har muligheten til å stemme elektronisk fått opp deltakelsen?
– Anledningen ble innført for to år siden, men mange finner det nok problematisk å stemme elektronisk. I tillegg til å sende stemmesedlene til klubbene, som skal arrangere selve avstemningen, sendes informasjon og stemmeseddel til hvert enkelt medlem.
Elektronisk stemmegivning et verdifullt supplement til den tradisjonelle måten å gjøre det på, mener Ruth Markussen.
– For enkelte overenskomsters vedkommende tok faktisk så mange som 30 prosent av dem som stemte, elektronikken i bruk for to år siden, mens tallet for inneværende år er nede på 15 prosent. Årsaken er nok at medlemmene ikke var særlig fornøyd med resultatet. Anledning til å stemme på arbeidsplassen er nok fortsatt det viktigste middel for deltakelse, sier informasjonsleder Ove Magnus Halkjær i forbundet.
LOs vedtekter har disse reglene om hva som kreves for at en uravstemning skal være bindende:
Dersom flertallet av de stemmeberettigete har stemt ofr eller mot forslaget, er resultatet bindende.
Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, må minst 2/3 av de stemmeberettigete ha avgitt stemme for at resultatet skal være bindende.
Er ingen av disse vilkårene oppfylt, er avstemningen rådgivende og LO-sekretariatet må vedta om resultatet skal godkjennes eller ikke, etter at det aktuelle forbundsstyret er hørt.
Flere saker
Dersom flertallet av de stemmeberettigete har stemt ofr eller mot forslaget, er resultatet bindende.
Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, må minst 2/3 av de stemmeberettigete ha avgitt stemme for at resultatet skal være bindende.
Er ingen av disse vilkårene oppfylt, er avstemningen rådgivende og LO-sekretariatet må vedta om resultatet skal godkjennes eller ikke, etter at det aktuelle forbundsstyret er hørt.
