Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

EF-domstolen avsa i går den fjerde dommen i rekken på et halvt år som går fagbevegelsen imot. Denne gangen var det Luxemburg som ble felt for en for streng tolkning av utstasjoneringsdirektivet, blant annet ved å stille krav til lønn og tilsyn som domstolen mener er til hinder for retten til fritt å tilby tjenester.

Utfordrer arbeidsretten

Tidligere har dommene i Viking Line-, Vaxholm- og Rüffertsakene på ulike vis undergravd fagbevegelsens muligheter til arbeidskamp og de nasjonale myndighetens rett til selv å bestemme hvilke arbeidsrettslige ordninger de mener er viktige og hva de skal inneholde for eksempel med tanke på lønn. Luxemburg-dommen kan få enorme konsekvenser, langt utenfor minihertugdømmets grenser, fordi den utfordrer medlemsstatens rett til å sikre anstendige lønninger for alle arbeidere på deres territorium, muligheten til å kreve respekt for kollektivavtalene og til et effektivt tilsyn.

Ikke til å leve med

Den europeiske falige samorganisasjonen (EFS) er sterkt bekymret over domstolens beslutning, og skriver i en pressemelding at dette er nok en enormt problematisk dom. EFS mener domstolen ensidig fortsetter å tolke utstasjoneringsdirektivet svært snevert, og gjør det vanskeligere for medlemsstatene og partene i arbeidslivet å sikre et velfungerende arbeidsmarked også for utstasjonerte arbeidere. Generalsekretær John Monks i EFS krever at lovgivende myndigheter tar grep for å reparere skaden gjort av EF-domstolen. – Nok en gang slås det fast at økonomisk frihet har forrang før respekt for nasjonal arbeidsrett og kollektive avtaler. Det endrer utstasjoneringsdirektivet fra å være ment som et redskap for å beskytte arbeidere, firmaer og arbeidsmarkeder mot urettferdig konkurranse på lønn og arbeidsvilkår og til å bli et aggressivt redskap for det indre marked, sier Monks. Han mener svaret er å revidere direktivet, slik at dets opprinnelige hensikt blir respektert.

Bekrefter Vaxholm-dom

I Sverige karakteriserer TCOs sjefjurist Ingemar Hamskär dommen som nok et tilbakeslag for arbeidsretten. Han mener det nå vil bli enda vanskeligere å begrense skadevirkningene av Vaxholm-dommen, ifølge LO-tidningen. EF-domstolen mener det er urimelig at et firma som gjør en midlertidig jobb i et annet medlemsland skal følge vertslandets regler, for eksempel for lønn. Luxemburgs krav om indeksregulering av lønninger og lik lønn for faste og midlertidige ansatte går utover den harde kjernen av krav i utstasjoneringsdirektivet. Dermed er Luxemburgs regler i strid med den traktatsbeskyttede frie flyten, slår domstolen fast. – Dette er urovekkende for EUs sosiale dimensjon, og er et ytterligere tilbakeslag for landenes mulighet til å ha regler som virkelig beskytter mot sosial dumping, sier Hamskär.

Opprinnelseslandsprinsippet

Den tyske LO-sjefen Michael Sommer krever at regjeringssjefene som er samlet til toppmøte i Brussel i dag, tar denne fjerde negative dommen alvorlig og gjør sitt for å få Europa inn på en sosial kurs. Han mener dommen tar det omstridte opprinnelseslandsprinsippet inn i EU-retten via en bakdør, altså prinsippet om at arbeidsgivere skal kunne betale lavere lønn enn det som gjelder der tjenesten de selger utføres, så lenge de følger reglene i det landet der firmaet er registrert. – Dette gagner ikke Europas arbeidsliv, sier Sommer på DGBs nettsider.