Anette Hobæk Ravnsborg, Nettverk

anette@lo-media.no

Det er bare noen måneder siden det sist stormet rundt Telenor. En NRK-dokumentar avdekket alvorlige brudd på arbeidsforholdene hos Telenors underleverandører i Bangladesh, Telenor seg flate, og lovet langt strengere kontrollrutiner. Denne uken har imidlertid NRK kommet med nye avsløringer om barnearbeid i Bangladesh. Det har skjedd hos bedriften Gazi Engineering, en underleverandør av en underleverandør til Grameenphones. - For oss er det skammelig at det er en journalist som har oppdaget dette. Det burde vært avdekket av egne inspeksjoner, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Kontrollerer mer

Samtidig fremhever Telenor at Grameenphones har rundt 700 underleverandører, og at de siden arbeidet med nye kontrollrutiner ble startet i april, har rukket over 160 av dem. – Vi har de siste månedene konsentrert oss om dem vi har et direkte forhold til, sier Hilde Tonne. Det synes konserntillitsvalgt i Telenor, Per Gunnar Salomonsen er godt nok. - Jeg vet at det jobbes intenst hos Telenor med å lage nye kontrollrutiner. Men dette handler om å endre en hel kulturkurs, og det vil ta litt tid, sier han. Da saken om Grameenphones sprakk i mai, uttalte han at han kunne godta et feilskjær, men at dette ikke kunne fortsette som et problem. - Det står jeg på. Men som sagt jobbet det hardt for å endre rutinene, og jeg ser at dette er komplekse problemstillinger. Prinsipielt mener vi jo at solidaransvar skal gjelde ut til siste ledd i kjeden, men det er selvfølgelig et spørsmål om hvor langt ut i kjeden det er mulig å kontrollere, sier han.

Kan ikke sove

Samtidig synes han fokuset på Telenor er bra. - Det er flott at vi i Norge er så opptatt av dette, og her er det en journalist som har gjort en god jobb. Det viser at det ikke nytter for noen selskaper å slurve, og det får ringvirkninger både nasjonalt og internasjonalt. Ethvert norsk selskap som skal operere ute, er nødt til å tenke på dette, og det fører også til at lokale forhold i andre land bedres, sier Salomonsen. Han mener det stadige fokuset på solidaransvar er bra. - Solidaransvaret må holdes i hevd og bygges ut, både nasjonalt og internasjonalt. Sett fra en tillitsvalgts synspunkt er det derfor flott at man diskuterer dette, sier han.

Krever full kontroll

Fredsprisvinner Mahammad Yunus har imidlertid et annet synspunkt. Han har i dag varslet pressekonferanse, og krever at Telenor overholder en avtale Grameen og Telenor inngikk i 1996 da de startet Grameenphones, og som i følge Yunus sier at Telenor skulle ha trukket seg ut for mange år siden. - Samarbeidet mellom oss har i dag blitt vanskelig. Telenors agenda med maksimalt utbytte til sine eiere er i konflikt med Grameens non-profit-profil, skriver Yunus i en pressemelding. Han mener Telenor, som hovedaksjonær i Grameenphones må ta hovedansvaret for det som har skjedd i Bangladesh, og beklager at den forretningsstandarden som Telenor viser ødelegger Grameen Banks og hans eget rykte. Dette blåser Per Gunnar Salomonsen av. - Det ser ut til at Yunus utnytter enhver situasjon til å fremme sin egen forretning. Grameen har sittet med to styrerepresentanter i Grameenphones, og jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at de har blitt stemt ned på noe som har med dette å gjøre. Med sin lokalkunnskap har de hatt alle muligheter til å sette problemstillingene på agendaen, uten at jeg kan se at det har blitt gjort, sier han.

Blander kortene

I følge Salomonsen blander Yunus kortene når han trekker frem den gamle intensjonsavtalen fra 1996. - Intensjonsavtalen ble skrevet fordi Telenor var usikre på hvordan dette ville gå. Yunus har ikke krevd noe mer, heller ikke da de andre partnerne trakk seg ut for noen år siden. Så får han fredsprisen, og blander dette med egen forretning. Det har jeg rett og slett ingen sans for, sier Salomonsen.