Lederlønnsfest i statens selskaper
På to år fikk toppsjefene i børsnoterte selskaper der staten er medeier nesten 2,6 millioner kroner mer i lønn. Gjennomsnittsnordmannen fikk 40 000 mer.
einar.fjellvik@lomedia.no
I sin stortingsmelding om statlig eierskap fra 2006 heter det at «Regjeringen vil sikre moderasjon i lederlønninger i selskaper der staten er en betydelig eier.» Nå har avisa Bergens Tidende gjennomgått statens egen eierskapsberetning for 2007 . Det viser at den rødgrønne appellen om moderasjon ikke har hatt nevneverdig effekt: <table bgcolor =#CCCCCC width="255" align="right"> <tr> <td> <a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02161/Lederl_nn_statssel_2161333a.jpg" target=”blank” alt_"Klikk for å se større versjon av tabellen"> <img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02161/Lederl_nn_statssel_2161331a.jpg" align="right"> </td> </tr> <tr> <td> Klikk på tabellen for å se større versjon. </td> </tr> </table>
– For gjennomsnittsnordmannen steg årslønna med 10,8 % fra 2005 til 2007.
– Topplederne i statseide selskaper med sektorpolitiske mål (NRK, Avinor, Statkraft, Vinmonopolet m.fl.) hadde en lønnsvekst 33,5 %.
– For topplederne i børsnoterte selskaper der staten er medeier gikk det enda bedre. Lønna økte med 42 prosent. I dette regnestykket er den formidable lønnsøkningen til Hydro-sjef Eivind Reiten holdt utenfor.
– Aller best gikk for topplederne i statseide selskaper som ikke er børnoterte (Entra Eiendom, Flytoget, Mesta, NSB, Posten m.fl.). De fikk 43 % høyere lønn i 2007 enn i 2005.
– Gir ikke mening
Statsminister Jens Stoltenberg ville, med ei årslønn på knappe 1,2 millioner kroner, havnet på 30. plass i dette selskapet.
– Dette gir jo ikke mening verken for Stoltenberg, for folk flest, eller for direktørene det gjelder, sier Bjørn Helge Gundersen, leder for Administrativt Forskningsfond, i en kommentar til Bergens Tidende.
Gundersen er sterkt kritisk til måten lønningene til disse toppsjefene fatsettes på:
– I det private næringsliv hevder man gjerne at penger trekker til seg gode ledere eller at mye penger gjør ledere enda bedre. Også hodejegere som skal rekruttere ledere til beskyttede statlige selskaper bruker denne logikken. Dessuten vil de hevde at alle andre bruker høye lønninger på å tiltrekke seg gode ledere. Dermed argumenterer man i sirkel og resultatet blir at lønningene kommer ut av kontroll, sier Gundersen.
«Høyere enn ønskelig»
Også regjeringen erkjenner at det har blitt smått med moderasjon blant lederne i mer eller mindre statseide bedrifter
«Etter regjeringens vurdering har veksten i lederlønninger vært høyere enn ønskelig, og vist at det er behov for tiltak som gir aksjonærene større innflytelse over lederlønnspolitikken,» heter det i den eierskapsrapporten næringsminister Sylvia Brustad la fram under sitt besøk på Oslo børs i forrige uke.
Håper lovendring vil virke
I beretningen setter statsråden sin lit til at endringene som gjort i allmennaksjeloven i 2006 vil virke. Da ble det bestemt at styrene i allmennaksjeselskapene hvert år skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne erklæringen skal så behandles av selskapenes generalforsamlinger. På vil man sikre aksjonærene større innflytelse over lederavlønningen. Håpet er at det vil presse fram moderasjon.
