− Skoleledere og lærere har felles mål
Berith Egeberg Bergersen er stolt over nåla for 40 års medlemskap i LO. Rektoren ønsker at SL skal gjøre mer for å samle skoleledere i forbundet.
HEDRES: Berith Bergersen (til høyre) fikk utdelt nål for 40 år i LO av fylkesleder Jon Oddvar Holthe i SL Østfold. Til venstre Reidun Julie Viker, som fikk nål for 25 år i SL.
Privat
I begynnelsen av mai fikk Berith Egeberg Bergersen overrakt nål for 40 års medlemskap i LO av fylkesleder Jon Oddvar Holthe i SL Østfold.
− Jeg er ganske stolt over den. Nåla forteller om et verdigrunnlag og en mening med det arbeidslivet jeg har hatt, sier Berith Egeberg Bergersen til I skolen.
Det vil mange som kjenner henne i Skolenes landsforbund (SL) være enig i at hun kan stå inne for.
Ofte den første kvinnen
I 25-årsjubileumsboka til SL omtaler tidligere forbundsleder Gro Standnes Berith Egeberg Bergersen som «Et eksempel på en førstekvinne».
Berith Egeberg Bergersen har nemlig ofte vært «den første kvinnen», som Gro Standnes skriver. Hun var den første kvinnelige «dobbelt-ingeniøren», med utdanning innen både el-kraft og elektronikk. 22 år gammel var hun første kvinnelige ingeniør i bedriften der hun startet sitt etter hvert mangfoldige og spennende yrkesliv. Hun var første kvinnelige medlem i SL-klubben ved Borg videregående skole i Østfold, på den tiden forbundet hadde et flertall av mannlige yrkesfag-lærere som medlemmer, og gikk under tilnavnet «Skolenes mannsforbund». Hun var også den første daglige lederen for LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka da hun begynte i stillingen i 2005.
Sentralt tillitsvalgt
Som skoleansatt har Berith Egeberg Bergersen jobbet både som yrkesfaglærer og skoleleder. Hun har vært aktiv og tillitsvalgt på alle nivåer i forbundet. I perioden 1993−1996 var hun nestleder i Skolenes landsforbund. Hun har også vært utdanningssekretær i LO sentralt da Yngve Hågensen var LO-leder, statssekretær i det som nå heter Kunnskapsdepartementet da Trond Giske var minister, ansatt i AOF og varaordfører i Sarpsborg.
− Jeg har vært privilegert og har fått være med på mye, ikke minst takket være oppgaver i LO-familien, sier hun.
I dag er Berith Egeberg Bergersen rektor ved Varteig barne- og ungdomsskole i Sarpsborg.
− Jeg skulle gjerne hatt en gruppe med rektorer i SL som kunne kommet sammen, gjerne fra både grunnskole og videregående skole. Noen ganger føler jeg at vi nesten blir litt uglesett fordi vi er ledere, men det er viktig å huske at vi har samme mål i skolen, vi er her for elevene. Noen er satt til å være ledere, andre til utøvere. Vi må ha respekt for hverandres roller, sier Berith Egeberg Bergersen.
Kjempet for både lavt- og høytutdannete
Beriths første lønnskamp dreide seg om likelønn. Den utspant seg på hennes første arbeidsplass. De var to ingeniører i den bedriften hun begynte i tidlig på 70-tallet. Den mannlige tjente 32.000 kroner, Berith fikk 27.000 – begrunnelsen fra sjefen var at det dreide seg om en mann og en kvinne. Hun truet med å organisere seg, og fikk da beskjed om å slutte. Hun flyttet til Østfold, fikk ny jobb i en bedrift i Sarpsborg, og der oppdaget hun mer eller mindre tilfeldig at LO faktisk hadde et alternativ for ingeniører – nemlig det daværende NFATF – Norsk forbund for arbeidsledere og tekniske funksjonærer, som på 90-tallet endret navn til FLT, Forbundet for ledelse og teknikk. Da hun noen år seinere begynte som lærer ved Borg videregående skole i Østfold, oppdaget hun til sin store glede at det var en stor klubb der for LO-organiserte lærere – og hun meldte seg over til NTLs landsforening for yrkeslærere (forløperen til dagens Skolenes landsforbund, red.anm.)
Da Berith begynte som fulltids tillitsvalgt i Skolenes landsforbund, først som forbunds-sekretær i 1990 og som nestleder fra 1993, var det naturlig for henne å videreføre denne tidlige kampen for å få LO aktivisert i forhold til langtidsutannete grupper. Som utdanningssekretær i LO var hun svært aktiv i arbeidet for at LO skulle inngå tariffavtale for sitt sentrale saksbehandlerskikt – noe som ble gjennomført i 1997. Samtidig nedla hun et stort arbeid for å legge grunnlaget for gjennomføring av voksenopplæringsreformen og alle arbeidstakeres rett til etter- og videreutdanning. Berith viste i praksis at det går an å kjempe både for dem som har lite utdanning og for dem som har mye utdanning på en gang – et grunnsyn som hun tidligere hadde hatt i bunnen for sitt arbeid i Skolenes landsforbund.
Utdrag fra artikkelen «Et eksempel på en førstekvinne», av Gro Standnes, i festskriftet for 25-årsjubileet til Skolenes landsforbund.
