JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO fortsatt hvitt

LO, forbundene og lokale fagorganisasjoner ledes fortsatt av norske kvinner og menn til tross for fagre ord om integrering av etniske minoriteter.

Fordi Datatilsynet nekter forbundene å kartlegge medlemmenes etniske bakgrunn, om de eller deres foresatte kommer fra Italia, Hellas, Pakistan eller Chile, fins ingen oversikt over hvor stor andel første eller annen generasjons innvandrere utgjør blant LOs medlemmer. Det fins heller ingen kartlegging av deres representasjon på LO-kongressen eller forbundenes landsmøter selv om nesten hver 10. innbygger i dette landet har innvandrerbakgrunn. Antallet er økende uten at dette har gitt utslag på statistikken over representasjon til fagorganisasjonens høyeste organer. Det vi kan fastslå er at de er medlemmer, noe fagbladenes mange reportasjer fra arbeidsplassene viser med all tydelighet.

LO med stort fokus

- LO har stort fokus på innvandrere og deres lønns- og arbeidsvilkår, og Roar Flåthen ønsker at dette arbeidet skal ha høy prioritet, understreker sekretær Rita Lekang i LO. - LO har faktisk høyt ambisjonsnivå når det gjelder våre nye landsmenn. LO ønsker å integrere dem også i den faglige hverdagen. Medlemsverving er først og fremst en oppgave for forbundene, men også LO utgir informasjonsmeteriell på flere språk for å imøtekomme behovet. LOs administrasjon har flere saksbehandlere med fokus nettopp på innvandrere. Det er iverksatt et målrettet rekrutteringsarbeid i Møre og Romsdal og et mot rengjøringsbransjen, der vi finner svært mange innvandrere. - Likevel er både forbundenes landsmøter og LO-kongressen blenda-hvite. - Dette tar tid. Vi må arbeide langsiktig slik at sammensetningen av besluttende organer er et speilbilde av medlemsmassen. En god start er at de organiserer seg, tar faglige kurs og påtar seg verv. Den siste store undersøkelsen om innvandrere i fagbevegelsen viste at det er ytterst få som er med.

Pionerene kom fra utlandet

En må nesten tilbake til bevegelsens første år for å finne innvandrere med toppverv. Riktignok var de ikke langveisfarende, de kom fra Danmark og Sverige, men de satte sitt preg på norsk arbeiderbevegelses første år. Carl Jeppesen var født i København i 1858 og kom til Christiania 20 år gammel. Han var formann i Arbeiderpartiet i to perioder, fra 1890-1892 og 1894-1897 og ordfører i Oslo 1917-1919. Også LOs første formann, skredder Hans Jensen, kom fra Danmark. En skal ikke forbauses over dette. Ideene som førte til stiftelsen av de to folkelige organisasjonene var importvarer fra utlandet og ble oftest formidlet gjennom kontakt, spesielt med Danmark og Sverige. Går vi litt fram i tid, finner vi Josef Larsson, født i Sverige i 1893, kom til Norge i 1912 og var formann i Jern og Metall fra 1934 til 1958.

Fem prosent i svensk LO

Det svenske LO-Tidningen har foretatt en kartlegging som viser at 10 av 196 faglige ledere i LO-forbundene er innvandrere. Til tross for fagbevegelsens vakre ord om likhet, er medlemmer med utenlandsk opprinnelse fraværende fra styrer og forbundsledelsen. Blant svensk LOs medlemmer er 14 prosent født i utlandet og over 20 prosent har minst en utenlandsk mor eller far. Til tross for dette høye prosentsatsen, er andelen utenlandsfødte bare 5 prosent. Innvandrerbefolkningens størrelse i Norge var ved inngangen til 2008 fortsatt relativt lav i forhold til folketallet, og ligger midt på treet i OECD-sammenheng.

Kongressen bestemmer

Det er LO-kongressen og forbundenes landsmøter som velger tillitsvalgte og medlemmer til sekretariatet i LO og forbundenes forbundsstyrer og landsstyrer. Hvor mange representanter med etnisk bakgrunn som forbundene og fylkene velger til kongressen, vet man ikke før senest 14 dager før kongressen samles. Dette er fastslått i vedtektene, og disse innholder ingen bestemmelser om kvotering hva etnisk bakgrunn angår. Dette kan være et middel for økt representasjon og for å nærme seg den ideelle målsettingen i enhver organisasjon at beslutningsdyktige organ skal gjenspeile medlemsmassens sammensetning. Kvotering, hjemlet eller ikke, har i hvert fall styrket kvinnenes andel av tunge verv i fagorganisasjonen. Vedtektenes paragraf 11 sier at ved valg og oppnevnelser i Landsorganisasjonen bør hvert kjønn være representert med minst 40 prosent der dette er mulig. LO-kongressen består av 300 valgte representanter og de faste medlemmene av sekretariatet.

300 delegater skal velges

Representantene til kongressen med tilsvarende antall vararepresentanter velges med 260 av de tilsluttede forbund og 40 fra fylkene. Forbundenes representanter blir av Sekretariatet fordelt mellom forbundene etter medlemstall, likevel slik at hvert forbund skal ha minst 1 - én – representant med vararepresentant. Ved fordelingen legger Sekretariatet til grunn det antall medlemmer som det er betalt ordinær kontingent for pr 31.12. før melding om tiden for Kongressen blir sendt ut. Distriktenes representanter med vararepresentanter fordeles av Sekretariatet fylkesvis med minst 1 - én - representant fra hvert fylke. Om ikke kvinner står like sterkt i forbundene, har de hatt flertall blant de tillitsvalgte i LO etter kongressen i 1997. Fire år senere fikk LO sin første kvinnelige leder, da Geir-Liv Valla ble valgt etter Yngve Haagensen, som hadde 12 års tjenestetid.

Innvandrerprosjekt Et forslag fra daværende Hotell og restaurant om et senter for etnisk mangfold i fagbevegelsen fikk ingen tilslutning av LO-kongressen i 2005. Derimot fikk redaksjonskomiteen tilslutning til sitt forslag om å styrke fagbevegelsens innsats overfor innvandrere i jobb og innvandrere med kortvarig oppdrag i Norge. Bedre integrering av medlemmer med minoritetsarbeid i tillitsvalgtsarbeid og bedre informasjon om avtaleverket, faglige rettigheter og plikter er andre utfordringer. Ut over dette skal LO og forbundene i kongressperioden gjennomføre et forsøksprosjekt blant etniske minoriteter og utenlandske arbeidstakere.

Polskspråklig medarbeider Forbund som Fellesforbundet og EL & IT Forbundet har etter hvert fått mange polske medlemmer. Samtidig har forbundene behov for å komme i kontakt med polske arbeidere på norske arbeidsplasser. Men språkbarrierene har vært mange. Derfor har EL & IT Forbundet har engasjert tolk, det samme har Oslo Bygningsarbeiderforening gjort. Avdelingens medlemsblad inneholder også artikler på dette språket. Flere forbund i LO har trykt brosjyrer på flere språk for å kunne gi innvandrere i arbeidslivet de første informasjoner om plikter og rettigheter.

Innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen i Norge 460 000 personer, som tilsvarer 9,7 prosent.

Antall innvandrere var 381 000, som tilsvarer 83 prosent av innvandrerbefolkningen, og antall etterkommere 79 000 (17 prosent) Splitter vi tallene mellom vestlige og ikke-vestlige land, finner vi at antall personer med innvandrerbakgrunn fra vestlige land var 113 000 (2,4 prosent av hele befolkningen), mens antall personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var 347 000 (7,3 prosent av hele befolkningen).

Ifølge OECD var 8,2 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet i 2005. Tilsvarende i Sverige var 12,4 prosent og i Danmark 6,5 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Annonse

Flere saker

Annonse

Innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen i Norge 460 000 personer, som tilsvarer 9,7 prosent.

Antall innvandrere var 381 000, som tilsvarer 83 prosent av innvandrerbefolkningen, og antall etterkommere 79 000 (17 prosent) Splitter vi tallene mellom vestlige og ikke-vestlige land, finner vi at antall personer med innvandrerbakgrunn fra vestlige land var 113 000 (2,4 prosent av hele befolkningen), mens antall personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var 347 000 (7,3 prosent av hele befolkningen).

Ifølge OECD var 8,2 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet i 2005. Tilsvarende i Sverige var 12,4 prosent og i Danmark 6,5 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå