JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Straff for ulovlig arbeidskraft

Europeiske arbeidsgivere må i framtiden kontrollere at ansatte har oppholdstillatelse. Brudd på reglene vil gi bøter, eller i grover tilfeller fengselsstraff.

nina.sandaas@lomedia.no

EU-kommisjonen foreslo i fjor vår å innføre et allment forbud mot å ansette personer som oppholder seg ulovlig i EU og sanksjoner for de som bryter regelverket. Europaparlamentets utvalg for borgernes rettigheter behandlet saken for første gang denne uka. Utvalget støtter kommisjonens direktivforslag om å straffe arbeidsgivere som utnytter illegale innvandrere.

Millioner av illegale

4-8 millioner ulovlige innvandrere befinner seg innenfor EU, anslår kommisjonen Tallet øker med en halv million årlig.

Mange av disse blir grovt utnyttet av arbeidsgivere uten skrupler. Innvandrerne havner i jobber med lav lønn og dårlige arbeidsbetingelser, ofte i bygge- og renholdsbransjen, landbruket eller hotell- og restaurantbransjen.

Strenge straffer

I direktivforslaget heter det at arbeidsgiveren skal ha plikt til å påse at oppholdstillatelsen er i orden før en person ansettes. Det er arbeidsgiveren som skal straffes for å bryte regelverket, ikke den som er ulovlig ansatt og oppholder seg ulovlig i EU.

Arbeidsgiver kan straffes med bøter, fratas offentlig støtte og retten til å delta i offentlige anbud ved brudd på denne plikten.

Arbeidsgiver må betale eventuell innestående lønn og arbeidsgiveravgift, og stå for returreisen for den ansatte.

I tilfelle det handler om grov utnyttelse av ulovlige innvandrere, for eksempel menneskehandel, vil straffen være fengsel.

Stikkprøver

Hvert EU-land skal bestemme straffene i detalj. Hvordan regelverket blir fulgt opp skal overvåkes ved årlige stikkprøver i fem prosent av bedriftene i hvert medlemsland.

Inger Segelström, svensk sosialdemokrat, sier til LO-Tidningen at direktivet er et stort skritt både for arbeidsmarkedspolitikken og for synet på hvordan medlemslandene skal agere i asyl- og flyktningpolitikken.

Direktivforslaget skal i neste omgang opp i plenum i Europaparlamentet, sannsynligvis skjer det i desember. For at direktivet skal bli gyldig må også Ministerrådet gi sin aksept.

Blir direktivet vedtatt av EUs organer, vil neste skritt være at EU krevet at direktivet gjøres gjeldende i hele EØS-området, inkludert Norge.

Annonse
Annonse