JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jens har bestemt seg

Alt neste uke kan Jens Stoltenberg trumfe gjennom et ja til EUs tjenestedirektiv, med ti mot ni stemmer i regjeringen.

einar.fjellvik@lomedia.no

– Jens og de andre har bestemt seg for å kjøre direktivet igjennom. Så da blir det slik, sier en sentral kilde i Arbeiderpartiet til Klassekampen i dag.

Også anonyme kilder Aftenposten har vært i kontakt med bekrefter det samme: Stoltenberg har kategorisk avvist å bruke reservasjonsretten, og han skal også ha avvist å utsette hele saken til etter stortingsvalget neste år.

Ifølge Aftenpostens kilder kan Stoltenberg komme til å sette hardt mot hardt i regjeringen allerede neste uke og trumfe gjennom tilslutning til direktivet med stemmene fra de ti Ap-statsrådene.

Ofrer ikke regjeringssamarbeidet

Både Senterpartiet og SV er svært skeptiske til direktivet, men ingen av partiene skal være innstilt på å la det rødgrønne regjeringsprosjektet havarere på denne saken. Dermed ligger det an til at de ni SP- og SV-statsrådene vil stemme mot å godta direktivet, og at de to partiene vil markere sin motstand ved å ta en dissens etter at de er nedstemt av Ap.

I Stortinget vil Arbeiderpartiet kunne sikre flertall for å godta direktivet ved hjelp av Høyre, Frp og Venstre - og kanskje også KrF.

Overkjører LO

LO har tidligere satt opp fire forutsetninger for å godta tjenestedirektivet (se faktaboks). I sin høringsuttalelse konkluderte LO med at så lenge det eksisterer usikkerhet om disse punktene, mener LO regjeringen må benytte reservasjonsretten.

Næringsminister Sylvia Brustad skal, i et møte med Arbeiderpartiets stortingsgruppe nylig, ha uttalt at man har gode svar på LOs fire punkter. Så langt har imidlertid ikke LO fått noen tilbakemelding om hvordan de fire kravene skal ivaretas.

– Det er klart jeg er skuffet over Arbeiderpartiet hvis dette blir resultatet. LO-sekretariatet fattet et krystallklart og enstemmig vedtak, som regjeringen ikke har svart tilfredsstillende på, sier leder Hans O. Felix i El & IT-forbundet til NTB i formiddag.

Kan straffe seg

Sentrale forbundsledere som Fagforbundets Jan Davidsen og HKs Sture Arntzen har advart Arbeiderpartiet mot å overkjøre både regjeringspartnere og fagbevegelsen i denne saken. Begge advarer om at det vil straffe seg i valgkampen neste år.

– Diskusjonene om innføring av tjenestedirektivet har skapt et sjeldent engasjement og aktivitet i fagbevegelsen. Dersom Arbeiderpartiet nå presser igjennom denne saken før stortingsvalget, er det grunn til å frykte at dette kan få konsekvenser i tiden fram mot valget, sa HK-lederen til fagbladet HK-Nytt i går.

Han viste til de tusenvis av tillitsvalgte som gjorde en stor innsats i valgkampen for tre år siden.

– Disse er viktige opinionsbærere. Hvis de føler seg overkjørt i denne viktige saken, er det klart at det vil påvirke deres engasjement fram mot valget, advarte Arntzen.

Dette er de fire kravene LO mener må innfris for at EUs tjenestedirektiv kan godtas:

1. at tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd – herunder solidaransvar- blir iverksatt og kan gjennomføres

2. at allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles

3. at nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor – herunder helse, sosiale tjenester, trygdelovgivning, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft

4. at tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid.

Annonse
Annonse

Dette er de fire kravene LO mener må innfris for at EUs tjenestedirektiv kan godtas:

1. at tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd – herunder solidaransvar- blir iverksatt og kan gjennomføres

2. at allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles

3. at nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor – herunder helse, sosiale tjenester, trygdelovgivning, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft

4. at tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid.