LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

I kjølvannet av en Riksrevisjons-rapportlansering rundt temaet sosial dumping i offentlig sektor, kommer forbundssekretær Jan Henrik Larsen fra EL og IT med noen bemerkninger som hittil ikke er nevnt i debattens hete:

– I stedet for å ordne opp i problemene bruker etatene ofte heller millioner av kroner på at revisjonsselskaper skal fortelle at de ikke har gjort noe galt, kommenterte han fra salen etter at Riksrevisjonen hadde gått gjennom rapporten.

EL og IT, og kanskje særlig i så måte distriktsapparatet på vestlandet, har lang og suksessfull erfaring med å målbevisst jakte ned sosial dumping. Men i flere store prosjekter der det har blitt avdekket sosial dumping, har de blitt møtt med rapporter fra store revisjonsbyrå som juridisk renvasker etatenes hender.

– De jussifiserer et problem. De har blitt tatt med buksene nede, men får byråer til å grave seg ned i lover, regelverk og EU-direktiver. Byråene kommer så med tolkninger i svære rapporter som sier at oppdragsgiver ikke har gjort noe ulovlig, sier forbundssekretæren.

Les også: Helse Bergen sier de fikk «rasjonelle forklaringer» på den lave anbudsprisen fra Enemona

Etterlyser solidaransvar

Denne rapporten, påpeker Larsen, laget av en gruppe ekspertadvokater og toppjurister, overleveres så til en ansatt i Arbeidstilsynet som står ganske sjanseløs igjen til å argumentere imot. Fellesforbundet bekrefter at de har vært borti tilsvarende, der advokatselskapenes fortolkning på vegne av klienten blir brukt som fasit av Arbeidstilsynet.

Les også: Avdekket sosial dumping i bergensk forbrenningsanlegg – BIR «har ingen lovmessig rett til å gripe inn»

Larsen utdyper videre:

– Etatene kan til og med innrømme at det er et problem, men så si at det ikke er dem selv det er noe galt med, men loven. Dette er en holdning som ikke bidrar til å løse de problemene sosial dumping skaper i arbeidsmarkedet.

Han skulle gjerne sett et tillegg rundt solidaransvar i anskaffelsesregelverket.

– Hvis kommuner eller stat får solidaransvar på ryggen, så forbedrer kontrollrutinene seg automatisk, tror Larsen.

Kommunene får gjennomgå

Det er to rapporter Riksrevisjonen har sluppet under fellesnevneren «svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet». I den ene får kommunal sektor ganske hard medfart, mens øvrige statlige aktører er et hestehode bedre. I den andre får Arbeidstilsynet dask på lanken.

Når det gjelder førstnevnte rapport påpekes det at under halvparten av offentlige anskaffelser etterfyller alle kravene som er satt. Dette er enkle, formelle krav Riksrevisjonen mener burde være mulig å overholde.

Ting kan tyde på at det er lite kunnskap om anskaffelsesregler og forskrifter, ifølge revisjonen.

Riksrevisjonen er også kritisk til at det er slepphendt kontroll av at kravene følges opp. Helt konkret: ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres, ifølge revisjonen.

LA FREM RAPPORT: Martin Ørvim fra Riksrevisjonen fortalte FaFos forsamling om revisjonens vurderinger av staten som sosial dumping-kresen innkjøper. Konklusjonen er at staten som innkjøper ved under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter. Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser, mener Riksrevisjonen.

Knut Viggen

– Innkjøpsregler ingen vidunderkur

KS, som var til stede under fremleggelsen av rapportene på et Fafo-seminar onsdag, sa seg enig i rapportens faktagrunnlag, men la samtidig til at det ikke er realistisk å tro at kommunenes innkjøpsavdelinger kan fungere som mirakelmedisin mot sosial dumping.

– Jeg vil grovt advare mot å overbelaste innkjøpsfunksjonen. Det er ikke gjennom innkjøp og anskaffelsesregelverk man skal løse alle mulige problemer tilknyttet sosial dumping, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.

Han legger til at innkjøpsavdelingens fremste oppgave er å bruke ressurser effektivt og i henhold til budsjettrammer gjennom kloke innkjøp. Innkjøpsavdelingen har ikke kompetanse som etterforskere, påpeker han. I så måte setter han heller lit til koordinert kontrollvirksomhet i samarbeid med andre statlige samarbeidspartnere som for eksempel Skatteetaten for å sette en stopper for sosial dumping, selv om innkjøpsavdelingen kan være en første skanse.

– Arbeidstilsynet sjeldent tøffe i trynet

Når det gjelder Riksrevisjonens gjennomgang av Arbeidstilsynets arbeid mot sosial dumping, en det en økning i tilsyn, men disse tilsynene er stort sett er formaliteter som sjekk av HMS-kort og arbeidsavtale, ifølge rapporten fra Riksrevisjonen. Inspektørene mener de ofte har for liten tid til å sikre god kvalitet på tilsyn og mange etterlyser mer opplæring i hvordan man kan avdekke fiktiv dokumentasjon.

I tillegg bruker tilsynet sjeldent tøffe reaksjoner som stansvedtak og bøter, og når tøffe reaksjoner brukes er det stort sett med tanke på sikkerhetsforhold og sjeldent som rent pressmiddel. Når stansvedtak en sjelden gang brukes som pressmiddel, er det lite oppfølging av om vedtaket blir overhold.

Videre sier 45 prosent av inspektørene at det er lite vits å anmelde forhold fordi politiet så ofte henlegger sakene, kan man lese i rapporten. Politiets etterforskning får kritikk for å ta for lang tid – ofte tar det et halvt år før det i det hele tatt blir innkalt til avhør, og andre ganger gjør ikke etterforskerne mer enn å slå opp i Brønnøysundregistrene.

– Må se på helheten

Fafo hadde invitert direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet for å kommentere rapporten. Hun påpeker at arbeidstilsynet tradisjonelt er en forebyggende etat og ikke en straffeetat. Videre beskriver hun en hverdag som er komplisert for inspektører, der selskaper hele tiden flytter rundt på seg og dessuten fremviser falsk dokumentasjon. At inspektørene vil lære mer om avdekking av falsk dokumentasjon er sånn sett et tegn på engasjement, sier hun, og påpeker at et ønske om mer kompetanse ikke er det samme som å mangle kompetanse.

Videre fremhever Svendsen samarbeidet mellom etater som helt sentralt i å forstå hvordan tilsynet jobber mot sosial dumping.

– Et tilsyn gir ikke hele bildet, det er viktig å få med dynamikken og se på det med tilsyn og sanksjoner som bidrag i et større puslespill. Det er når vi bruker våre virkemidler sammen at det får effekt. Av og til drar vi på tilsyn for å få oversikt og se om bakmennene er der, av og til for å skape uro, og av og til drar vi på tilsyn for å påvise lovbrudd hvorpå politiet kan bortvise eller foreta utvisning.

Når det gjelder oppfølging av stansvedtak mener Svendsen at problemet ikke er at selskap gjenopptar arbeidet, det er snarere at virksomhetene forsvinner – og det ser Svendsen at de nok må begynne å dokumentere. Når det gjelder utskriving av gebyr sier hun det er et nytt virkemiddel de er i ferd med å lære seg å bruke, men påpeker samtidig at det er et komplisert virkemiddel der 20 faktorer skal tas med i betraktningen.

Vil heller bortvise enn å anmelde

Anmeldelse erkjenner Svendsen at de bruker lite som virkemiddel. Det forklarer hun med at Arbeidstilsynet ønsker å ta de kriminelle ut av markedet hurtig, og at det da finnes tiltak som får kjappere uttelling. Slik som når politiet bortviser og utviser.

– Gjennom bortvisning kan vi ta aktører ut av markedet på noen måneder. Skal vi gjennom retten vet vi at det tar år. Vårt mål er ikke å anmelde flest mulig, men å anmelde de viktige sakene, sier Svendsen.

– Vi må designe hva som er lurest å gjøre, og samarbeid er den gjennomgående tråden. Samarbeid mellom etater er krevende sier revisjonen, og det har de rett i. Men vi har en felles erkjennelse av at vi får til mer sammen enn hver for oss. Det samarbeidet vi har fått til er helt unikt i Norden og Europa, og andre land ser mot se for å se hvordan vi har fått til dette, sier Svendsen.

Samarbeid med andre land er for øvrig også noe det jobbes med å få på plass.

Men at problemet med sosial dumping er enkelt å løse bare alt dette klaffer, tilbakeviser Svendsen.

– Dette er ikke en engangsjobb og en ryddejobb som snart er over. Det finnes ingen «quick fix».

To tips til fra fagbevegelsen

Steinar Krogstad fra Fellesforbundet mener det vil avhjelpe situasjonen om det stilles striktere krav til leverandører.

– Vi kan ikke kontrollere oss ut av situasjonen vi er i. Men vi kan smale inn inngangsportalen for å bli leverandør. Stille krav til fagarbeidere og lærlinger og fastslå et begrenset antall underleverandører. Etter at Skien kommune begrenset sine anbudskriterier slik, gikk de fra 15 til fem firma over natta.

Jan Henrik Larsen fra EL og IT har også et tips til. Han oppfatter at selv om tiltaksplaner mot sosial dumping eksisterer på toppen, er det få lenger ned i verdikjeden som kjenner til disse.

– Alle må ha en mappe et sted, der det står noe om sosial dumping. Men komplettering derfra og ned til dem som møter det i praksis er fraværende mange steder. Vi har sett prosjektleder som ikke har greie på hva etatledelsen har av rutiner og dokumenter på dette området. De har ikke oppdatert seg på hva direktorat og etater har bestemt på dette området.