Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt

sissel.rasmussen@lomedia.no

– Dette angår ikke meg, tenkte Torunn Kviteberg (47) da Troms Kraft 3. november meldte at minst 50 personer måtte gå. Én time senere var det møte i avdelingen. Hun så seg rundt, og skjønte at dette definitivt gjaldt også henne. – Det hele gikk veldig fort. Først var det allmøte, etterfulgt av avdelingsmøte i morselskapet en time etterpå. Alt var bare kaos i begynnelsen. Den første kvelden bare tenkte og tenkte og tenkte jeg, forteller Torunn Kviteberg.

Vi møter henne på kontoret i Troms Kraft. Det er hennes nest siste dag på jobben. I morgen skal hun være ute – med pikkpakk og det hele. Torunn jobber fremdeles. Hyllene er halvtømte, blomstene står i vinduskarmen og bildet av datteren henger på veggen – fremdeles. Hadde hun fortsatt en stund til, ville det blitt 22 år i bedriften.

– Jeg tror ikke jeg helt har skjønt hva jeg har gjort ennå, smiler hun litt forsiktig.

Ta spranget?

Dagen etter den første beskjeden gikk sjefen rundt og pratet med medarbeiderne. Torunn og flere med henne, var nærmest lamslåtte. I morselskapet, der Torunn jobber, skal 14 stillinger bort, derav tre på regnskap, som er hennes avdeling. Torunn er regnskapskonsulent, gift og har to døtre på 16 og 19 år.

– Mannen min var på reise, så jeg brukte venninner å snakke med de første dagene. Men han har vært en god støtte hele tida. Er det noe å lure på, spurte han. Egentlig har jeg lenge tenkt på om jeg skulle ta spranget ut i noe annet. Jeg har vært her i mange år, og hvis jeg skal prøve noe annet, må jeg gjøre det før jeg blir for gammel. Nå var plutselig sjansen her, sier Torunn.

Den 5.november hadde Torunn bestemt seg for å ta imot tilbudet om sluttpakke. For henne innebærer det lønn i vel ett år. Men selv om hun har bestemt seg for å hoppe i det, går følelsene i bølger fra redsel til forventning.

– Det er så lenge siden jeg har vært ute på arbeidsmarkedet, men hvorfor skal man ”safe” hele tida, spør hun seg.

Både mannen og flere venner har opplevd omstilling og har måttet finne seg nye arbeidssteder. De har anbefalt henne å gå videre. Ikke tenkt for mye, du får deg ny jobb.

– Det blir ikke så enkelt for dem som blir igjen heller. Arbeidsmengden kommer til å bli stor, tror Torunn.

Tror det går bra

I 2004 hadde Torunn permisjon og tok regnskapsutdannelsen sin på BI. Før det jobbet hun som kunderådgiver på Servicesenteret.

– Det at jeg tok det steget den gangen har hjulpet meg mye nå, mener hun.

– Jeg vet at jeg fungerer der ute, jeg har et nettverk, og jeg tror jeg kommer til å få meg en ny jobb. Jeg har et år på meg, smiler hun.

Fristen for å bestemme seg gikk ut 14.november. For mange var det veldig raskt. Det er mye du må tenke gjennom før du sier ja til å forlate en arbeidsplass du har hatt i mange år.

– Men på en måte tror jeg det er bra at det gikk fort, sier Torunn. Det ble en slik rar stemning her på jobben. Alle hadde behov for å prate og vi gikk og surret rundt oss sjøl. Det var en ubehagelig stemning, det skjer noe med deg, understreker hun.

Arbeidsgiveren hadde gjerne sett at Torunn Kviteberg ble litt lenger blant staben i morselskapet. Hun fikk tilbud om å bli til to uker før jul. Torunn takket nei. Hun mener at det er best for kollegene som blir igjen, at de får arbeidsro.

– Har jeg bestemt meg, så er det like greit å gå. Jeg er klar, sier hun bestemt.

Nå står jula snart for døra. Først skal Torunn slappe av litt, så skal hun lage jul, og deretter begynner det nye året, med nye spennende utfordringer. Torunn gleder seg.