Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

«Det er en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», hevder en ny forskningsrapport . Myndighetene vil sikre kompetansen i nettselskapene gjennom regulering. Ikke alle tillitsvalgte i EL & IT Forbundet mener det er en god idé.

Norsk kraftbransje ble restrukturert med energiloven i 1991. Mange av de offentlig eide kraftselskapene valgte å delprivatisere eller outsourse flere funksjoner. En gruppe forskere på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Energiforskning har sett på hvilke konsekvenser omorganiseringen kan ha for denne viktige infrastrukturens pålitelighet og dermed samfunnssikkerhet. Prosjektet er finansiert av forskningsrådets program for samfunnssikkerhet og risiko.

Det er sett nærmere på hvordan situasjonen oppleves for ansatte i NTE Nett og Hafslund Nett.

Forskerne konkluderer blant annet med:

– Færre ansatte kan svekke beredskapen.

– På lengre sikt kan beredskapen blir dårligere ved at ansatte med helhetlig kompetanse og utformelle nettverk forsvinner.

– Organisasjonene har fått høyere grad av kontroll med forsyningssikkerheten.

Da myndighetene åpnet kraftbransjen for nye organisasjonsformer, valgte en del nettselskaper å flytte fagfolk ut i egne entreprenørselskaper. Det var gjerne nøkkelpersoner med lang erfaring, stor kompetanse på helheten i kraftsystemet og med viktige personlige nettverk.

– Studien viser at jobben i de nye selskapene i mindre grad handler om helheten, men mer om enkeltoppdrag. Ansatte føler mindre eierskap og ansvar for nettet, sier Petter Almklov, seniorforsker på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning.

«Noen informanter trekker fram viljen til å yte mer for nettet «sitt» som noe som er i ferd med å gå tapt i den nye organiseringen, samtidig som ledelsen fortsatt virker å stole på at det finnes en sterk «korpsånd» blant de ansatte. Kombinert med en presset tilgang på personell i kritiske situasjoner, kan dette være et viktig tap med de nye modellene», heter det i rapporten.

Almklov mener at en stor ufordring for bransjen er hvordan bevare den helhetlige kompetansen, inkludert den uformelle kunnskapen og nettverkene. I rapporten pekes det på at gjennomsnittsalderen i kraftbransjen er relativt høy, og man sliter med rekrutteringen.

«Noe spissformulert kan en si at det her ligger en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», heter det.

Som følge av en generell nedbemanning og effektivisering er det færre ansatte i selskapene. Det utfordrer beredskapen, spesielt ved større hendelser som varer over tid eller ved flere samtidige feil- og avbruddshendelser.

– Samfunnssikkerhet handler om det som ikke skjer til vanlig. Det er en litt ullen ting og passer dårlig når man privatiserer en bransje. Formålet med å privatisere er å ta vekk slakket og dermed ha mindre å gå på. Å be om litt ekstra for å sikre seg mot en krise, virker ulogisk og uøkonomisk, sier Almklov.

– De selskapene vi har studert er ikke blitt dårligere til å håndtere «normalhendelser», men spørsmålet er om bransjen evner å håndtere større hendelser enn det, sier Almklov. I rapporten eksemplifiseres det slik: «Tilgjengeligheten på de beredskapsressursene som er presiserte i beredskapsavtalene forutsetter langt på vei at det ikke vil inntreffe hendelser som er så store at de rammer flere regioner, for eksempel Østlandet og Midt-Norge, på samme tid.»

– Problemet er egentlig ikke svakheter i dagens beredskap, som jeg tror er omtrent like bra som tidligere. Det største problemet er at organiseringen gjør det vanskeligere for samfunnet å ha oversikt over og påvirke forhold som har betydning for beredskapen på lang sikt, som personellsituasjonen og kompetanseutviklingen, sier Almklov.

Han mener de nye organisasjonsformene stiller myndighetene overfor en vanskelig oppgave når det gjelder å holde oversikt, og regulere og kontrollere bransjen.

– Siden mye av beredskapsarbeidet nå kan utføres av folk utenfor nettselskapene, er det trolig en utfordring for myndigheten å følge opp at nødvendig personell og kompetanse opprettholdes i bransjen totalt sett, mener forskerne bak rapporten.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er myndighetenes forlengede arm når det gjelder tilsyn med energibransjen. Det er sett på med bekymring at flere nettselskaper har gått svært langt i å redusere sin egenkompetanse. En ny forskrift om kompetanse i nettselskapene skal motvirke utviklingen. Forslaget til forskrift om kompetanse i nettselskapene er nå ute på høring, med høringsfrist 6. februar.

Enkelt forklart sier forskriften at nettselskapene må ha en organisasjon med nok fagfolk på ulike områder til å bygge, drifte, vedlikeholde og ha beredskap til å håndtere normalsituasjoner.

Forslaget gleder store deler av tillitsmannsapparatet i EL & IT Forbundet.

– Forskriften vil sikre at det i nettselskapet til enhver tid vil være ansatte som har som hovedoppgave å betjene eget nett. Det er viktig at det stilles krav til hvilken kompetanse nettselskapene må ha «innomhus» og hvilke oppgaver de kan sette ut til entreprenører, sier forbundssekretær Bjørn Fornes. Han mener at de offentlig eide nettselskapene ikke kan drives som vanlige forretningsselskaper med et mål for øyet: Tjene penger.

– Det finnes dessverre alt for mange eiere av energiverk i dette landet som bare interesserer seg for overskuddet i selskapene. Budskapet fra oss vil være at dere må bli klar over at dere er politikere. Dere er satt til å styre virksomheten – ikke melke den, skrev nylig Fornes i en kronikk i fagbladet Nettverk.

Forbundet arrangerer i disse dager regionale konferanser for å diskutere forslaget til ny forskrift. Roger Andre Hansen, tillitsvalgt i Hafslund Infratek er kritisk til forslaget. Hansen sitter også i forbundsstyret i EL & IT.

– Vi var i utgangspunktet motstandere av omorganiseringen av Hafslund. Men da vi tapte kampen mot outsoursing jobbet vi for at entreprenørselskapet skulle bli så solid og sterkt som overhode mulig. Og det har vi klart. Vi har hatt en nedbemanning, på godt og vondt. Men i dag er folk fornøyde med å jobbe i entreprenørselskapet, sier Hansen. Hafslund Nett flyttet funksjoner ut av selskapets organisasjon, og leide inn entreprenørtjenester.

– Jeg er redd for at den nye forskriften kan ødelegge for slike selskaper som jeg jobber i, sier Hansen. Han ser for seg at moderselskapet ”tar tilbake” en vesentlig del av fagfolkene, og slik utarmer entreprenørselskapet.

– Vi får et A- og B-lag, der B-laget er vesentlig svekket og kan få problemer med å vinne anbud i markedet, tror Hansen.

Han mener beredskapsavtalene som allerede eksisterer mellom nettselskaper og entreprenørselskaper sikrer folk og kompetanse hvis noe skjer, også ut over det normale.

Arbeidsgiverne sier klart nei takk til den nye forskriften.

– Vi er enige i målet: Å ha høy forsyningssikkerhet og leveringspålitelighet. Uenigheten står i hvilke virkemidler som må til. Vi mener forslaget til forskrift er unødvendig kontroll og detaljregulering, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL).

– Vi frykter at krav om organisering og bemanning kan gi stikk motsatt resultat enn hva man egentlig ønsker å oppnå, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund. De mener forslaget kan innebære oppsplitting av store og kompetente fagmiljøer, skape problemer for små og mellomstore bedrifter, gi risiko for svekket beredskap og kan ødelegge for beredskapssamarbeid som fungerer mellom selskaper i dag.

– Myndighetene ønsket effektivisering av bransjen. Resultatet av forskriften kan bli at selskaper må bemanne opp og det vil bety økte kostnader. Det igjen kan gi unødvendig økning i nettleien, sier Svartsund og Pladsen.

Arbeidsgiverforeningene i bransjen mener det vil være et bedre tiltak å fortsette bruken av funksjons- og kvalitetskrav kombinert med revisjonsordninger som kontrollerer selskapene. De mener slike ordninger kan videreutvikles for å møte nye krav fra samfunnet.

Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i kraftmarkedsseksjonen i NVE sier at forslaget til forskrift til en viss grad reduserer handlefriheten til nettselskapene.

– Men det er ikke noe forbud mot utsetting av tjenester, sier han.

– Energiloven stiller allerede krav om kompetansen i nettselskapene. Erfaringer så langt har vist at det kan være fornuftig med en forskrift. NVE har derfor med utgangspunkt i gjeldende regelverk og praksis utarbeidet et forslag til forskrift for Olje- og energidepartementet, sier Grammeltvedt. Han presiserer at det er departementet som har forskriftkompetanse på dette området og som på basis av høringen vil stå for den endelige utformingen av forskriften.

Ved brudd på forskrifter kan det gis overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Stortingsrepresentant Signe Øye (Ap) mener reguleringen er på sin plass.

– Det må sikres mer kompetanse i nettselskapene. Forskrifter bør være nok til at det gir den sikkerheten staten mener er nødvendig. Jeg er helt uenig i at det er en inngripen i virksomhetene som er uakseptabelt. Dette dreier som om så viktige samfunnsinstallasjoner at det må være andre regler for å ivareta sikkerheten her enn ellers, sier Øye. Hun er første nestleder i Forsvarskomiteen, som håndterer spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet. Øye understreker at Ap ikke ønsker å privatisere viktige samfunnskritiske installasjoner.

– Og der staten ikke er eier, må staten i sterkere grad gå inn og kontrollere og ha gode forskrifter for et slikt kontrollregime, mener Øye.