Kjemper mot overvåkning
Ledelsen i Relacom vil montere en sender i hver av bedriftens biler, slik at de mer effektivt kan styre de ansatte. – Overvåkning, sier EL & IT-klubben.
anette@lo-media.no
– Dette er jo helt på trynet. Stoler ikke ledelsen på oss, spør telemontør Bjørn Heyerdahl.
Men i følge tillitsvalgt Sissel Hallem, er det ikke det som er ledelsens argument.
– De mener dette er et tiltak for effektivisering. Når de vet hvor montørene er, kan de putte ordre på nærmeste ressurs. Problemet er bare at våre folk i de aller fleste tilfeller får oppdragene sine tildelt dagen før. Skal noen omdisponeres, er det i tilfelle en ekspressordre, og da må ressursstyrer uansett ringe for å forhøre seg om hvem som kan gå fra den jobben de holder på med. Da er det ikke sikkert det blir nærmeste ikevel, sier hun, og legger til at mange ikke en gang har webbasert ordresystem.
– For disse blir dette kun overvåkning, sier Hallem.
Sikrere
Et annet argument for å montere sendere, er sikkerhet både for montør og for bil. Blir en bil stjålet, kan de lett finne den igjen. Blir en montør utsatt for noe, kan man raskt finne ut hvor han eller hun er.
– Dette tror vi ikke noe særlig på. Skal dette være et sikkerhetstiltak, må noen sitte og følge med på systemet både på kvelds- og nattestid, og det har ikke være noe tema. Når det gjelder bilene, har vi bare få eksempler på at de ikke har blitt funnet igjen kort tid etter at de har blitt borte, sier Hallem, som mener sikkerhet for biler er helt irrelevant.
Relacom i Sverige har kalkulert med en ti prosent økning i fakturering og 15 prosent innsparing i kjørte kilometer. Relacom i Norge vil gjerne ta del i en sånn gevinst.
– Men dette er nok mest ”tenk på et tall-metoden, slik det ofte er når eierne stiller krav om ytterligere effektivisering, sier Hallem.
– Overvåkning!
EL & IT-klubben i Relacom har protestert mot planene siden de fikk vite om den i oktober. De har krevd forhandlingsrett på saken, men så langt har ledelsen påberopt seg styringsretten. Dermed måtte det innkalles til klubbmøte i slutten av januar. Og reaksjonene lot ikke vente på seg.
– Dette synes jeg ikke noe om. Dette er jo overvåkning, og det liker vi ikke, sier Frank Kjerngård.
Heller ikke Per Christian Jacobsen (Pekka), er særlig begeistret.
– Det kommer nå an på hva slags system de velger. Men blir det bare en sender der noen skal overvåke hva vi driver med og hvor vi er, blir det jo helt håpløst, sier han.
Hvem får tilgang?
Relacom vil installere sender i samtlige 1500 biler og har enn så lenge sagt at opplysningene vil bli lagret i en halv time. Siste posisjon, siste 30 minutter, samt all bevegelse etter arbeidstid, blir derimot alltid derimot alltid agret. Det skaper debatt, og medfører uttalelser som at ”dette viser jo at det bare er overvåkningen de er ute etter”. Mange er dessuten opptatt av hvem som får tilgang til opplysningene.
– Ledelsen har sagt at både nærmeste leder og ressursstyrer skal ha tilgangen. Det må vi kjempe imot med alle midler. Det er noen ledere her som vi rett og slett ikke stoler på. De kommer til å forfølge folk altså, uttaler en oppgitt Jan Andersen, kasserer i Relacom-klubben.
De ansatte frykter også for arbeidsplassene.
– I dag har vi seks sentre på ulike steder i Norge som personalet ressursstyres fra. Jeg er sikker på at med dette nye flåtestyringssystemet vil arbeidet blir sentralisert til ett sted i Norge, sier Hallem.
Nå vil klubben i Relacom starte en dialog med Datatilsynet.
– Hvis bedriften ønsker å innføre en mer effektiv måte å ressursstyre på, er det merkelig at de skal ha brukt for å følge med folk etter arbeidstid. Det kan jo ikke være sånn, at bare systemet kan brukes til mye annet ”nyttig” enn ressursstyring, så skal man også bruke de mulighetene, sier Hallem.
Saken følges opp på medlemsmøter i hele landet.
– Så langt er tilbakemelding entydig. Dette vil de ikke ha innført, og de forlanger at dette arbeidet stoppes, sier Hallem.
– Overvåker ikke
Slik vi legger opp systemet har vi ikke forståelse for at dette oppfattes som overvåkning. Hvis medarbeidere derimot feilinformeres, kan det sikkert skapes frykt, sier regionsjef og prosjektleder Arild Solstad i Relacom.
Solstad vil ikke la seg intervjue av Nettverk, men svarer på skiftlige spørsmål i en e-post. Der sier han at innføringen er i en tidlig fase, og at ledelsen har invitert fagforeningene med for å spesifisere løsning på de forskjellige elementene.
– Har dere vurdert av/på-knapp på senderne? Det kan jo være at man har noen ærend hos f.eks lege som man ikke har lyst til at alle skal vite om? – Datatilsynet nevner dette som et element som det skal finnes løsning for. Siden vi er i en tidlig fase, har vi ikke detaljert hvordan dette skal løses. Løsningen skal ivareta dette kravelementet fra datatilsynet, skriver Solstad.
Trenger tilgang
På spørsmål om hvorfor både nærmeste leder og ressursstyrer må ha tilgang til informasjonen, svarer Solstad at en ressursstyrer er leders forlengede arm.
– Oppdrag kan i mange tilfeller både komme fra leder og fra ressurstyrer. For oss er det normalt at en leder skal ha oversikt over alt som vedrører sine medarbeidere, skriver Solstad.
– Men hvor kommer effektiviseringsgevinsten inn når de fleste får oppdragene sine dagen før, og dere uansett må ringe for å høre om de kan gå fra den jobben de er på? – Sammenlignbare bedrifter som innfører flåtestyring øker faktureringen med 10 prosent. Kjøring reduseres også med 10-20 prosent. Effektivitetsgevinsten er derfor betydelig. I løpet av en arbeidsdag kommer det oppdrag inn som vi må gi høyere prioritet enn oppdragene som er pakket dagen før. Det er derfor viktig for ressursstyrer å raskt danne seg et bilde av hvem som bør ta det prioriterte oppdraget. Ressursstyrerne jeg har snakket med gleder seg til at de får et system som dette fordi de svært raskt kan få oversikt over det totale bildet når det gjelder oppdrag og ressurser. Flåtestyring vil ha effektivitetsgevinst i både byer og distrikter. I distrikter er det lange avstander og en sparer mye kjøring ved å kunne sende den nærmeste ressurs på et oppdrag. I byer er det trafikksituasjonen som er utfordringen. Avstandene er ikke lange, men når trafikken går tregt er det stor verdi i å kunne sende nærmeste ressurs, skriver Solstad.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo