JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Moderasjon eller «som norrmalt»?

Lederne i de største LO-forbundene erkjenner at finanskrisa vil prege årets lønnsoppgjør, men noe nulloppgjør vil ingen ta til orde for.

stig.christensen@lomedia.no

Oppfatningene om hva den økonomiske situasjonen innebærer varierer noe:

Arve Bakke i Fellesforbundet viser til den internasjonale finanskrisa og den vanskelige situasjonen norsk konkurranseutsatt næringsliv er inne i.

– Jeg kan ikke se for meg at årets mellomoppgjør blir noe annet enn moderat, sier han.

Per Østvold i Transport velger å vise til professor Steinar Holden, som har advart mot for lav lønnsvekst på grunn av at krisa vi har nå skyldes svikt i etterspørselen. Østfolds konklusjon er at årets mellomoppgjør må gjennomføres «på normal måte».

Normalt oppgjør

Det samme sier NNN-leder, Jan-Egil Pedersen. Til LO-Aktuelt sier han:

– Vi har mange lavlønte, som trenger både generelt tillegg og lavlønnstillegg.

Både Pedersen og Østvold kritiserer næringslivsledere som prater om moderasjon og nulloppgjør for alle andre enn seg selv. NNN-lederen peker på at både mat- og drikkeindustrien går godt.

– Jeg har ikke merket noen krisetendenser der, annet enn at noen eventuelt holder litt igjen i investeringene.Vi må holde forbruket oppe, sier Pedersen.

Lavlønn

Sture Arntzen i Handel og Kontor ser for seg at de store generelle tilleggene uteblir i årets oppgjør. Han vil fokusere på lavlønn. HK-lederen mener at krisa i verdensøkonomien vil påvirke forhandlingene enten man liker det eller ikke.

Arbeidsløsheten øker, og det er noe både fagbevegelsen og myndighetene tar inn over seg.

– Men det vil gjøre vondt verre om vi skal redusere folks kjøpekraft. Det er en grunn til at finansministeren ber folk om å bruke penger, sier han til HK-Nytt. Arntzen mener at økt kjøpekraft, kombinert med enda lavere rente, vil være viktige grep for å demme opp for de største konsekvensene av krisa.

HKs modell

HK-lederen anbefaler forbundets egen alternative lavlønnsmodell for oppgjøret:

– Hvis LO går inn for å bruke HKs modell med å legge tilleggene på minstelønnssatser, normallønnssatser og garantisatser, vil de som trenger det få lavlønnstillegg, mener han. Sture Arntzen tror det er mulig å komme til enighet rundt forhandlingsbordet, selv om fagbevegelsen blir møtte med ett hovedargument fra motparten: Finanskrise!

Offentlig sektor

Jan-Egil Pedersen i NNN viser til at kommunesektoren allerede har avtalt tillegg for medlemmene, nemlig 9 000 kroner.

– Vi kan ikke sitte å se på at disse får betydelige tillegg, mens vi andre ikke får tilsvarende, mener han. Den erfarne fagforeningsmannen Rolf Utgård har tidligere sagt til LO-Aktuelt at offentlig sektor kan bli lønnsvinner ved årets oppgjør, og at skillet mellom offentlig og privat sektor sånn sett kan utjevnes noe.

Tetter ikke gapet

Leder i LO Stat, advarer mot å tro at dette er oppgjøret for å tette igjen lønnsgapet mellom privat sektor og staten.

– Det er uansett et langsiktig prosjekt, mener Øye. En av årsakene til at han ikke regner med det skjer i år er finanskrisa. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som sjelden brukes til å ta igjen tap fra tidligere år, ifølge Øye.

Men LO Stat lederen vil, som alltid, skjelne til forholdet mellom stat og privat sektor.

– Det er klart. Hvis det viser seg at vi fortsatt taper i forhold til privat sektor, skal vi ha en diskusjon på det, sa Øye til frifagbevegelse.no nylig. Også likelønn vil være et viktig tema for LO Stat, men lederen vil ikke gi oppgjøret noen karakteristikk som moderat eller noe annet.

På linje med frontfagene

Jan Davidsen viser til at Fagforbundet har avtalt tillegg for 2009, med en anslått ramme på ca 4,7 prosent. Selv om forbundet ikke venter særlig utover dette, vil de se hen til tilleggene i privat sektor. Fagforbundet satser i år på en sosial profil i oppgjøret, med en ramme på linje med frontfagene - vel og merke; inkludert lønnsveksten for funksjonærene i privat sektor.

Via sin informasjonssjef formidler Jan Davidsen følgende budskap til LO-Aktuelt i den nåværende økonomiske situasjonen:

– Et sterkt, fornyet og godt inntektspolitisk samarbeid er avgjørende for at vi skal komme best mulig ut av denne globale krisen. Ansvarlighet og nøkternhet hos alle, og god fordelingspolitikk er rett medisin på kort og lang sikt.

Flåthen-nei til nulloppgjør

Også LO-leder Roar Flåthen avviste tanken om et nulloppgjør da han i går kommenterte et utspill fra næringslivslederen Jens Ulltveit Moe om lønnsfrys for alle:

– Vi skal gjennomføre et oppgjør hvor vi skal ta hensyn til den økonomiske situasjonen, gjennomføre et fornuftig oppgjør.- Men det blir ikke aktuelt at våre medlemmer skal vise solidaritet med disse topplederne som har grafset til seg gjennom mange, mange år, sa Flåthen til TV2.

På spørsmål om det betyr at han sier blankt nei til nulloppgjør, svarte LO-lederen:

– Det kommer ikke på tale slik vi ser situasjonen i dag.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Dvs at man bare forhandler om lønnsreguleringer, ikke om endringer i andre tariffbestemmelser.

Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om å regulere lønningene i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.

LOs hovedkrav blir fastsatt av representantskapet tirsdag 17. februar.

Forhandlingene mellom LO og NHO starter normalt omkring midten av mars. siktemålet er å ha et forhandlingsresultat innen 1. april.

I stat og kommuner forsøker man å ha forhandlet seg ferdig innen 1. mai.

Annonse
Annonse

Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om å regulere lønningene i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.

LOs hovedkrav blir fastsatt av representantskapet tirsdag 17. februar.

Forhandlingene mellom LO og NHO starter normalt omkring midten av mars. siktemålet er å ha et forhandlingsresultat innen 1. april.

I stat og kommuner forsøker man å ha forhandlet seg ferdig innen 1. mai.