Anette Hobæk Ravnsborg, Nettverk

anette@lo-media.no

Liberaliseringen av kraftbransjen startet da den nye energiloven kom i 1991. Siden den gang har mange offentlig eide kraftselskaper valgt å delprivatisere eller outsourse mange funksjoner. Nå har det gått for langt, mener norske myndigheter. En ny forskrift om kompetanse hos nettselskapene har nylig vært på høring. Den sier at nettselskapene må ha en organisasjon med nok fagfolk på ulike områder til å bygge, drifte, vedlikeholde og ha beredskap til å håndtere normalsituasjoner. Det har ført til protester i nettselskapene. – Vi er enige i målet: Å ha høy forsyningssikkerhet og leveringspålitelighet. Men vi mener forslaget til forskrift er unødvendig kontroll og detaljregulering, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL). I EL & IT derimot ønsker man forskriften velkommen. – Strømnettet er vår viktigste infrastruktur. Nå har nettselskapene altfor få fagfolk til å ta seg av oppgavene. Det bekymrer oss sterkt, sier forbundsleder Hans O. Felix. Han er overrasket over at nettselskapene, som i all hovedsak er offentlig eid, lar økonomiske interesser avgjøre når de sier nei til kompetansekravene. – Offentlig eide selskaper må styres etter hva som tjener samfunnet og hensynet til innbyggernes sikkerhet, sier Felix.

Strengere krav

EL & IT har i lang tid protestert mot den utviklingen man har sett i energibransjen. Selv om de mener det er bra at regjeringen nå gjør grep, mener de kompetansekravene i forskriften bør være enda strengere enn slik de er foreslått i forskriften.

– Ideelt sett hadde vi ønsket at nettselskapene måtte ta tilbake alt personell de har outsourcet ut i entreprenørskap. Dette har kun vært økonomisk motivert, og har svekket bransjens evner til å ivareta infrastrukturen på en forsvarlig måte, skriver forbundet i sitt høringssvar til Olje- og energidepartementet.

Nå håper forbundsleder Hans O. Felix at regjeringen ikke lar seg presse av bransjen.

– Vi trenger strøm til nær sagt alt. På skolen, på arbeidsplasser, i transportsektoren og i helsevesenet. Regjeringen må ikke la seg presse av rene næringsinteresser, sier Felix.

Stort engasjement

EL & IT har et stort lag av engasjerte tillitsvalgte bak seg i sine krav om å stramme opp i energibransjen. Nylig avholdt forbundet fire store konferanser om forskriften, der rundt 150 tillitsvalgte deltok. En av dem var hovedtillitsvalgt Bjørn Helmersen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE. Han mener både kompetanse og yrkesstoltheter i ferd med å forsvinne etter at selskapet hans delte arbeidet mellom NTE Nett og NTE Energi Drift. Montørene i driftsselskapet er prisgitt en bestilling fra NTE Nett før de kan gjøre en jobb.

– Det betyr at en montør som kommer over en råtten stolpe på veien, ikke kan gjøre noe med den, annet enn å melde det videre. Så er det opp til nettselskapet å vurdere om det faktisk skal gjøre noe, og deretter lage en bestilling, sier Helmersen.

Han mener det ikke lenger er samfunnsansvaret, men heller kostnader og nytteeffekt som ligger til grunn når nettselskapet foretar en vurdering av om en jobb skal gjøres eller ikke.

– Det blir jo helt feil utgangspunkt. Og du kan jo selv tenke deg hva det gjør med folk når det ikke gjøres noe med feil du selv har meldt fra om. Til slutt så gir man jo bare opp, sier Helmersen.

For sent å snu

Men ikke alle tillitsvalgte er like fornøyd med forbundets engasjement. Roger André Hansen i Infratek (tidligere Hafslund) er ikke særlig positiv til det som nå skjer. Selv var Hansen med på hele prosessen rundt outsourcing i Hafslund, og han synes de har fått et godt resultat.

– Denne forskriften kommer for sent. Vi var i utgangspunktet motstandere av omorganiseringen av Hafslund. Men da vi tapte kampen mot outsoursing, jobbet vi for at entreprenørselskapet skulle bli så solid og sterkt som overhode mulig. Det har vi klart. Vi har hatt en nedbemanning, på godt og vondt. Men i dag er folk fornøyde med å jobbe i entreprenørselskapet, sier Hansen.

Blir forskriften en realitet, er han redd den kan ødelegge for nettselskapene, ved at moderselskapet ”tar tilbake” en vesentlig del av fagfolkene, og slik utarmer entreprenørselskapet.

– Vi får et A- og B-lag, der B-laget er vesentlig svekket, og kan få problemer med å vinne anbud i markedet, tror Hansen.