Nå starter kampen for de offentlige tjenestepensjonene
UTFORDRING: Fredag 27. februar blir det klart hvor vanskelig vårens tariff oppgjør i off entlig sektor blir. Da presenteres framtida til de offentlige tjenestepensjonene.
sym@lomedia.no
20. august 2008 hadde det partssammensatte utvalget sitt første møte. Da sa statsråd Dag Terje Andersen at han så fram til at «vi i fellesskap skal finne løsninger som både gir offentlige ansatte trygghet for at de vil ha en god pensjonsordning også i framtida, og som støtter opp under de vedtatte hovedtrekkene i pensjonsreformen.»
Selv om fagbevegelsen i pensjonsforliket av 16. mai 2005, fikk gjennomslag for at tjenestepensjoner tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn skal videreføres, så er usikkerheten like fullt stor om hva det endelige resultatet blir. Mandatet for det partssammensatte utvalget er som følger:
– Offentlig tjenestepensjon skal sammen med pensjonen fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
– Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.
– Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.
– Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkortning.
– Hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet må ivaretas.
– Det skal sikres mot at en eventuelt rask innfasing gir særlig uheldige utslag.
– Utvalget skal vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor.
I tillegg skal utvalget tilpasse AFP i offentlig sektor, og vurdere særaldersgrensene i de offentlig tjenestepensjonsordningene.
De to virkelig store utfordringene for forbundene i stat og kommune blir å bevare opptjeningstiden på 30 år og bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønna. Rundt 700 000 mennesker har offentlige tjenestepensjonsordninger i dag.
KS – arbeidsgivermotparten i kommunal sektor har allerede varslet at de ansatte må ta en større del av kostnadene dersom de skal beholde dagens gode ordning. Både i stat og kommune betaler de ansatte i dag to prosent av lønna i premie. I staten dekkes resten over statsbudsjettet, mens det er kommunene som må ta regningen i kommunal sektor. Det innebærer at hvis Folketrygden dekker en mindre del av regninga, må kommunene kompensere for det bortfallet.
Størrelsen på regningen, pensjonspremien, avhenger også av hvor godt KLP og de andre forsikringsselskapene håndterer aksjemarkedet og hvor gode resultater de oppnår. Ifølge KS utgjør pensjonsregningen i dag rundt 20 prosent av lønnsbudsjettene. Fagforbundets leder Jan Davidsen Davidsen har tidligere holdt døren oppe for en vurdering av de ansattes premieandel. Hva som legges fram den 27. februar vil vise om det er økonomi eller andre deler som blir den virkelig store utfordringen til våren.
