Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

I boken ”Vi kan alle bli den lille”, som blir lansert på en pressekonferanse hos Aschehoug i dag, kommer det flere saftige, men ikke overraskende angrep på både Valla, norsk presse og andre av Vallas støttespillere.

Herskerteknikker

Men mest overraskende er nok hjertesukket mot Berit Ås og Eva Joly.

Yssen skriver at den tidligere SV-lederen Berit Ås er en kvinne hun i mange år har hatt respekt for og som hun både har beundret, hyllet og sitert gjennom et langt likestillingsliv.

”At nettopp hun skulle stå og hylle Valla og senere holde flere foredrag om hvordan Valla ble styrtet av mannemakten, var rett og slett for mye. At det går an: herskerteknikkens mor forsvarte og heiet på en kvinne som dokumentert hadde brukt skitne herskerteknikker mot meg og andre kvinner. Fyttihelvete”, skriver Yssen i boka.

Refser Joly

Det andre smellet kom da korrupsjonsjeger Eva Joly, en annen av Yssens helterinner, i et sommerintervju valgte å gi sin versjon av Vallasaken og slo fast at ”det umulig kunne dreie seg om trakasssering fra Vallas side”.

I boken skriver Ingunn Yssen at Joly unngikk å fortelle i intervjuet at hun hadde tette bånd til Stabell-familien og at deres datter blant annet hadde bodd i Jolys leilighet i Paris.

Yssen regner med at dette er litt av bakgrunnen for at hun slo fast at Gerd Liv Valla var uskyldig. Dette var en stor sorg for Yssen.

”Eva Joly som hadde kommet inn som en frisk pust i norsk offentlighet og en påminnelse om at Norge i likhet med andre land var rammet av korrpusjon og uredelighet, Eva Joly, en kvinne jeg hadde fulgt og beundret. Berit Ås og Eva Jolly-det var ikke til å holde ut”, skriver Yssen.

Roser Tranøy

I boken forteller Yssen om den vanskelige tiden før, under og etter at hun sluttet som leder av internasjonal avdeling i LO. Hun følte seg som fritt vilt og var ikke særlig fornøyd med hvordan mediene gjengav intervjuer hun hadde gitt. Det var først da boken til DN-journalist Torstein Tranøy kom at hun fikk litt mer energi.

”Det var sterkt å lese. Mest av alt var jeg glad for at det kom godt fram at Tranøy virkelig hadde forsøkt å få bekreftet konspirasjonsteoriene som hadde vært framsatt uten å finne belegg for dem” skriver hun.

2007 et helvete

Yssen kommer også innpå hvordan LO behandlet henne etter oppsigelsen. LO brukte nemlig et halvt år på å bestemme at hun skulle få kompensasjon for noen måneders lønn.

”For å få pengene måtte jeg frasi meg alle muligheter til senere saksmål mot LO. Det var dyrekjøpte penger, men jeg trengte dem”, skriver hun og nevner også at Vallas ytelser under og etter saken aldri ble et tema.

”Hun har fremdeleles i dag sin lønn på 900 000 kroner i året uten å jobbe for LO” skriver Yssen som oppsummerer året 2007 i boka slik:

”Det har vært et helvete, men det var verdt det”.

Gjorde det riktige

I bokas epilog skriver Ingunn Yssen at hun ikke angrer på det hun gjorde. Hun reagerte på at Valla i ettertid prøvde å fremstille seg selv som et offer.

Valla startet med å si:

”Jeg er ingen pusekatt” og avsluttet med ”Jeg hadde ingen rettsikkerhet”.

Yssen står fast på at hun ble utsatt for grove brudd på arbeidsmiljøloven og skriver at hun har fått mye støtte i ettertid.

”Det gav meg en bekreftelse på at jeg gjorde det riktige - at jeg gikk ut offentlig med min historie om trakassering.”

Yssen mener å tro at det nå er mer åpenhet rundt dette temaet i Norge.

”Forhåpentligvis blir det lettere i dag å melde fra om uakseptable forhold, samtidig som trakassering ofte finner veien til avisenes førstesider”.

Selv er forfatteren av boken ”Vi kan alle bli den lille” stolt og glad hvis hun har bidratt til å belyse et stort samfunnsproblem og å redusere omfanget av trakassering på arbeidsplassen. Men det har kostet henne mye.