Christine Skårberg, Nettverk

christine.skarberg@lomedia.no

En marsdag i 1989, la fysikeren Tim Berners-Lee fram det første utkastet til det som senere skulle bli kjent som World Wide Web. Berners-Lee var ansatt ved kjernefysikklaboratoriet CERN og ønsket å overbevise ledelsen om at et globalt, hypertekstbasert system ville være i CERNs interesse.

Førstemann ut

Den første som surfet på weben var Berners-Lees kompanjong, systemingeniøren Robert Cailliau. Sistnevnte spilte en viktig rolle i utviklingen av weben.

Berners-Lee og Cailliau lagde og satte den første webserveren i drift i 1990. Den første universelle weblinjen kom i 1991, men det var først i 1993 da nettleseren Mosaic ble lansert, at det ble fart på webbruken blant folk.

Denne nettleseren var den mest brukte fram til desember 1994 da Netscape ble lansert. i 1995 ble Internet Explorer tatt i bruk og er fremdeles i bruk snart 15 år etter dens spede begynnelse.

Weben ble ikke utropt som unik av alle. På midten av 90-tallet var det flere som mente at internett kom til å bli en gedigen flopp.

Med lettere tilgjengelighet for allmennheten, slo disse spådommene fullstendig feil, og i dag blir weben ansett som en av de største oppfinnelsene i det forrige århundret.

Drive visjonen videre

I april 1993 fraskrev CERN seg alle rettigheter til teknologien og gjorde så weben ble et system som alle kunne bruke. Oppfinneren selv, Tim Berners-Lee, forlot CERN og dannet World Wide Web Consortium, hvor han fremdeles er sjef.

Firmaet skulle sørge for at weben forble en åpen plattform for innovasjon. Likevel er utviklerne ikke helt i mål etter Berners-Lees visjoner. Han forestilte seg et system som var tilgjengelig for alle, også for mennesker med funksjonshemminger.

Det siste er fullt mulig i dag, men dessverre vektlegges det i langt mindre grad av de som utgir innhold på weben.

Kilde: Digi.no