Anette Hobæk Ravnsborg, Nettverk

anette@lo-media.no

Christine Skårberg, Nettverk

christine.skarberg@lomedia.no

LO og NHO har lenge vært uenige om hvordan de skal praktisere de ulike rotasjonsordningene. 12-9 rotasjon, der de ansatte er på jobb i 12 dager, etterfulgt av ni dager fri, har tradisjonelt sett vært mest vanlig. Men denne er lite familievennlig, og har etter hvert blitt kalt skilsmisseordningen.

Det var noe av grunnen at til partene ble enige om å inngå et prøveprosjekt på 14-21-rotasjon ved blant annet Snøhvitanlegget på Melkøya. Da jobber de ansatte 14 dager i strekk, for så å få 21 dager hjemme. Både arbeidsgivere og arbeidstakere er fornøyd med ordningen. Men den innebærer ett problem. Selv med 12 timers dager, får de ansatte kun jobbet 33, 6 timer i uka.

Hva nå?

I prøveperioden brukte de ansatte av ferien sin for å få rotasjonen til å gå opp, men slik kunne det ikke fortsette. Da LO sa nei til denne løsningen, gikk NHO til arbeidsretten. I januar vant arbeidsgiverne frem, og siden har både EL & IT og Fellesforbundet forsøkt å forhandle med sine motparter i NHO for å komme til enighet. De hadde frist frem til 15. mars, men har ikke kommet noen vei. Nå er ballen spilt tilbake til LO og NHO. Også de strever med å bli enige. Først var frist satt til 22. mars, nå er ny dato 29. mars.

– Utfordringen blir å finne rotasjoner som faktisk går opp og som de ansatte vil gå på, sier Jan Olav Andersen, leder av forhandlingsavdelingen i EL & IT.

Fortsetter som før

Uenigheten gjør at Aibel fortsetter med 14-21-rotasjon på Snøhvitfeltet i Hammerfest, opplyser EL & IT-klubbleder Karsten Bøe. – Verken bedriften eller vi i klubben ser noen grunn til å endre noe på den ordningen som fungerer så godt, selv om forhandlingene foregår. Hvis det ikke er kommet noe konkret etter at fristen utløper, vil vi fortsette videre helt til det bli en enighet mellom partene, sier Bøe.

Skaper frustrasjon

Det er imidlertid ikke tvil om at rotet rundt rotasjonene skaper frustrasjon. Karsten Bøe er blant annet bekymret for det som skjer på Kårstøfeltet. Der går arbeiderne nå i 4-3-rotasjon, fire dager på jobb, etterfulgt av tre fridager.

– Det er helt greit for de som er såkalte ”semilokale”, altså bor nært nok til at reisetiden ikke blir ugunstig i forhold til rotasjonen. Det er imidlertid sjelden man er semilokal på slike anlegg, og da er denne ordningen svært dårlig, konkluderer Bøe.

Han håper at LO og NHO også innser dette, og snart finner en god løsning, slik at rotasjonen på Kårstø blir bedre for arbeidstakerne.

– Men en ting skal forhandlingspartene vite: Blir de enige om å innføre 12-9 igjen, blir det krig, fastslår Bøe

Opp i hovedoppgjøret

Det samme mener fungerende klubbleder i Bravida Oil & Energy, Bo Martin Tvede. Også mange Bravida-ansatte har siden januar vært tvunget til å jobbe etter 4-3-modellen.

– Dette er også en ordning som er kostbar for bedriften i lengden, sier Tvede.

Klubbene har kommet med mange forslag til hvordan rotasjonsfloken best kan ordnes, men så langt ikke fått gehør.

– Vi har jobbet og kjempet så lenge nå for å få til bedre løsninger, at jeg rett og slett ikke tror vi kommer til å komme opp med flere nye forslag, sier en oppgitt Tvede.

Tilbake på LOs bord

At LO nå har fått saken tilbake på sitt bord, overrasker ikke klubblederen som har hatt en dårlig magefølelse lenge. Et klart råd har han likevel til LO:

– Nå må LO og NHO sette seg ned og jobbe fram noen konkrete og gode løsninger, og så løfte rotasjonsspørsmålet opp i det sentrale oppgjøret neste år. Da vil vi som dette berører stå sterkere, blant annet ved at vi får streikerett!

Tvinges til ugunstige løsninger?

Han er redd de dårlige tidene vil tvinge folk til å velge ugunstige løsninger.

– Det er krisetider, og permitteringsvarslene har begynt å komme. Folk er generelt mer engstelig for jobben sin, og da frykter jeg dessverre at noen vil se på lommeboka, tenke utgifter og deretter godta dårlige rotasjonsordninger, fremfor å finne andre anlegg å jobbe på, mener Tvede.