JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonsfred vil koste

Pensjonsstreik blant de offentlig ansatte kan unngås, men det vil koste. Det mener mannen som gjennomgår hele tjenestepensjonssystemet for regjeringen.

morten.hansen@lomedia.no

Til daglig leder Jon M. Hippe forskningsstiftelsen Fafo. Siden i fjor sommer har han også ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som gjennomgår hele det norske systemet med tjenestepensjoner. Hippe sier han ser for seg to mulige løsninger i vårens forhandlinger om Avtalefestet pensjon og tjenestepensjon i offentlig sektor:

– Det ene er en AFP-løsning, hvor ingen kommer dårligere ut enn med den nåværende ordningen, men at ordningen legges grunnleggende om. Altså en ny og dyrere ordning. Alternativet tror jeg blir streik. Det siste tror jeg partene vil prøve å unngå. Så langt har man klart å løse problemene. Det er ikke umulig at man klarer det også i år.

Privat sektor har lagt om

Hippe minner om at både AFP-ordningene og tjenestepensjonene i privat sektor allerede er lagt om i tråd med prinsippene i den nye folketrygden:

– De nye AFP-ordningene i privat sektor bygger på at man tjener opp rettigheter gjennom hele yrkeslivet. Jo flere år man jobber, jo større blir AFP-pensjonen.

– Det samme prinsippet gjelder i de innskuddsbaserte tjenestepensjonene som det store flertallet i privat sektor er omfattet av – og som kommer som et tilskudd til folketrygden når man passerer 67 år.

Ulike opptjeningsprinsipper

I offentlig sektor har man derimot i dag en tjenestepensjon som fungerer uavhengig av den nye folketrygden, og med et annet opptjeningsprinsipp. Her er det sluttlønnen som bestemmer pensjonen.

I tillegg er AFP i offentlig sektor samkjørt med tjenestepensjonen. Fra man fyller 65 år er man sikret at AFP og tjenestepensjon til sammen utgjør 66 prosent av sluttlønnen – hvis man har 30 års opptjening.

– Lønnsoppgjøret vil handle om å få tilpasset opptjeningsprinsippet i tjenestepensjonen til den nye folketrygden. Man skal tjene opp pensjon for hvert år man står i arbeid og få mer om man jobber lengre. Det er ikke nødvendigvis et mål at de offentlige ansatte skal få dårligere ordninger, sier Hippe.

Han mener det dermed er to problemstillinger det i hovedsak vil handle om i årets forhandlinger.

– Man ønsker seg bort fra sluttlønnsproblematikken, og hvert år skal gjelde som opptjening – ikke bare 30 år slik det er i den nåværende ordningen, sier Hippe

Må være sjenerøs

Dette kan minne om striden omkring AFP i privat sektor. Ordningen skal legges om samtidig som ingen skal tape på det. I følge Hippe betyr det at den nye ordningen må være sjenerøs.

Fortsatt store forskjeller

Selv etter en eventuell reform i offentlig sektor vil det være store forskjeller mellom de offentlige ansattes tjenestepensjoner og flertallet av de privat ansatte.

– Det vil fortsatt være to helt forskjellige systemer i privat og offentlig sektor. Ordningen til de ansatte i offentlig sektor vil sikte mot omkring 66 prosent ved 65 år, det vil være en rettighetsbasert ordning med livslang utbetaling og god regulering av løpende pensjonsutbetalinger. Det er langt unna - og mye bedre enn - det flertallet i privat sektor har. Det er det ingen tvil om, sier Hippe.

Annonse
Annonse