Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener forslagene er i tråd med ønsker fra fagbevegelsen.

– Forslagene er med på å sikre arbeidstakere et godt og anstendig arbeidsliv, sier han til frifagbevegelse.no.

Arbeidstakerne gleder seg over forslaget som i dag legges fram av regjeringen, mens arbeidsgiverne mener dagens tekst er god nok.

Lønnssystem uten belastninger Arbeidsmiljøloven av 1977 hadde en bestemmelse som uttrykkelig forbød prestasjonslønnssystemer ”…i arbeid hvor dette kan ha vesentlig betydning for sikkerheten”.

Teksten ble ikke videreført i den nye loven som ble vedtatt i 2005. I fastslår loven at ”lønnssystemer” skal være slik at de ikke medfører uheldige fysiske eller psykiske belastninger for arbeidstakerne.

Tilbakemeldinger på dagens tekst kan tyde på at endringen har hatt en negativ signaleffekt.

Risikofaktor ”Departementet mener at det er åpenbart at visse prestasjonslønnssystemer i seg selv kan være en risikofaktor ved arbeid hvor det kreves stor årvåkenhet og nøyaktighet for å unngå feil eller skade. Det er viktig at loven er tilstrekkelig tydelig mht. at prestasjonslønn ikke må brukes når lønningsmåten i seg selv innebærer en uakseptabel sikkerhetsrisiko, og foreslår at prestasjonslønn igjen skal nevnes spesifikt i loven, selv om dette også dekkes av loven i dag.”

Det understrekes at teksten, der prestasjonslønn nå forslås nevnt som et eksempel på det generelle begrepet ”lønnsystemer” bare er en presisering av dagens regelverk.

– Innskrenker forhandlingsretten Arbeidsgiverne mener dette er en unødvendig presisering. De mener også at forslaget vil innskrenke den frie forhandlingsretten i forhold til bruk av slike insitamenter når dette kan utgjøre en ”fare” for sikkerhet. Det må være opp til partene i tariffavtalene å forhandle om og eventuelt inngå avtale om bonusordninger, mener arbeidsgiverne.

Regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven er flere når de tar den til statsråd i dag:

Risiko ved alenearbeid Det skal ikke være farligere å jobbe alene enn sammen, ifølge regjeringens forslag til ny lovbestemmelse. I forslaget gis arbeidsgiverne en særlig plikt til å vurdere risikoen ved eventuelt alenearbeid. De pålegges også å sette i gang tiltak som reduserer risikoen hvis det er nødvendig.

”Dersom risikoen er uakseptabel, og den ikke kan ”repareres” med andre tiltak enn økt bemanning, vil det være et rettslig forbud mot alenearbeid”, heter det.

Vold og trusler Det anslås at ca 5 prosent av arbeidstakeren utsettes for vold eller trusler om vold. Lovbestemmelsen skal også bedre situasjonen for alenearbeidere som utsettes for mer ”tradisjonell ulykkesrisiko” eller arbeidsmiljøbelastning.

Arbeidsmiljøloven av 2005 regulerer lovligheten av kontrolltiltak i arbeidslivet. Den gir blant annet arbeidstakere rett til å medvirke når det gjelder behov for tiltak, utforming av dem og hvordan de gjennomføres. Imidlertid har det vært savnet en kontrollmyndighet. I forbindelse med dagens forslag gis Arbeidstilsynet myndighet til å gripe inn i slike saker. Der det foregår brudd gis nå tilsynet mulighet til å gi pålegg eller tvangsmulk.

Skift og turnus Regjeringens forslag om å redusere arbeidstiden for ansatte som arbeider tredelt turnus og minst hver tredje søndag er allerede mottatt med glede i Fagforbundet.

– Likestilling mellom skift- og turnusarbeidere er riktig og rettferdig, uttalte Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial nylig til frifagbevegelse.no.

Det anslås at over 30.000 arbeidstakere, de fleste på sykehusene, med dette vil få en reduksjon i arbeidstiden.

Styrker verneombudene Regjeringen foreslår å styrke verneombudenes rett til å avvikle obligatorisk opplæring i regi av ”sine” organisasjoner. Dette er en rett som var eksplisitt i tidligere lov, men som forsvant i Bondevik II-regjeringens forslag og dermed ikke videreført i de ny arbeidsmiljøloven i 2005.

Aldersvarsling ”70-årsregelen”, bestemmelsen som ”opphever” oppsigelsesvernet etter fylte 70 år, vil bli vurdert senere, men Departementet foreslår en ny varslingsbestemmelse ved opphør av arbeidsforhold når man har oppnådd lovens aldersgrense. Dette varselet skal komme i stedet for en ordinær oppsigelse, med en frist på seks måneder fpr arbeidsgiver og 1 måned for arbeidstaker.

Bedriftshelsetjenesten godkjennes

Regjeringen foreslår også at den som skal tilby bedriftshelsetjeneste må godkjennes av Arbeidstilsynet først.

Betryggende helhet Med lovforslaget, det nylig nedsatte medbestemmelsesutvalget og en stortingsmelding om arbeidsmiljøutfordringer i 2010, mener Støstad at regjeringen viser at de setter arbeidsmiljø høyt på dagsorden.

– Helheten bør være betryggende for arbeidstakerne, sier Støstad til frifagbevegelse.no.